Löfvens strategiske grep
Stefan Löfven har alt fått det første signalet om at han gjorde rett i å skrive ut nyvalg i går. En meningsmåling viser at syv at ti velgere mener det er nødvendig å la velgerne sette samme Riksdagen på nytt. Löfven argumenterer med at dette er det mest demokratiske. Velgere må få en ny mulighet til å gi Sverige en regjering.
Löfven hadde fire alternativer. Han kunne inngått et kompromiss med opposisjonen, søkt støtte hos Sverigedemokratene, skrevet ut nyvalg eller nøyd seg med å gå av som statsminister siden han ikke fikk flertall for sitt budsjett. Å gå av ville vært det dårligste alternativet. Da ville han plassert seg selv på sidelinjen og framstått som en taper. Han kunne håpe på kaosliknende tilstander i Riksdagen og satset på å vinne valget om fire år. Han satser nå heller på å vinne valget om tre måneder.
Löfven har minimalt med parlamentarisk erfaring. Noen mener dette forklarer at han ikke klarte å sitte med makten mer enn i to måneder. Men det er ikke der problemet ligger. Det er opposisjonen som ikke har ønsket å komme ham i møte; de ville ikke prøve en gang. Når Löfven sier at de har vist null interesse for å snakke med han om et budsjettsamarbeid, er det ingen grunn til å tvile på det. Opposisjonen har ikke hatt interesse av å hjelpe Löfven til å beholde makten. Hvorfor skulle de det?
For Löfven er og blir det uaktuelt å søke et samarbeid med Sverigedemokratene. Det virker like håpløst som det i alle år var for Kjell Magne Bondevik å ta Frp inn i regjeringen. Som støtteparti var de gode å ha. Men Løfven vil ikke tenke den tanken en gang.
Löfven satser alt på at velgerne gir ham et mandat til å styre Sverige etter det budsjettet Sosialdemokratene og Miljöpartiet de gröna har lagt fram. Det innebærer ingen omlegging eller innstramning av innvandringspolitikken. Löfven løfter fanen høyt. Det kan fungere å rope «følg meg» i krisens stund. Löfven mangler politisk erfaring, men framstår som beslutningssterk, prinsipiell og troverdig. Velgerne har all grunn til å tro på det han sier. Det virker som om Sverige har fått en tydelig sjef. Om velgerne vil ha politikken han står for, er noe annet.
Löfven satser alt på at det blir en belastning for den borgerlige alliansen å måtte ta Sverigedemokratene med seg i båten. Han satser på det Sverige som avviser fremmedfrykt og rasisme og som slutter opp om det politisk korrekte sosialdemokratiet. Det er slett ikke sikkert velgerne gjør det. Motstanden i befolkningen mot den store innvandringen vokser. Den som vil ha makten i Sverige, kan ikke la være å forholde seg til dette.
Det partiet som vil styre, må ta hensyn til et parti som er i vippeposisjon med over 12 prosent av velgerne bak seg. Spørsmålet er om de borgerlige signaliserer at de enten er rede til dialog med Sverigedemokratene eller at de åpner for å stramme inn når det gjelder innvandring. Slik kan de hindre at Sverigedemokratene øker sin oppslutning ytterligere. Skjer det, bli situasjonen i Riksdagen enda mer kaotisk.
Löfvens drøm er at velgerne skal belønne hans rakryggede opptreden. Hvis han makter å øke sin oppslutning blant velgerne, er det naturlig at han fortsetter som statsminister. Alternativet er at de borgerlige og Sverigedemokratene må samarbeide om å ha makten.
