Siden sist

Smålighetens tyranni

Det ligger ikke for Oslos ordfører, Fabian Stang, å avgrense seg når det gjelder hva han tar ansvar for. Han blander seg ikke direkte inn i den politikken Stortinget skal føre, men stortingsrepresentantene ve vog vel, det bryr han seg om. Han vil det skal være en fest å være folkevalgt i hovedstaden. Derfor var det nummeret før han gikk ned for telling da han hørte at det ikke ble noe av det planlagte nyttårsballet for stortingsrepresentantene. «Jeg ble lei meg da jeg erfarte at ‘smålighetens tyranni’ ikke kunne akseptere et slikt anerkjennende arrangement», het det i brevet han sendte til stortingspresident Olemic Tommesen. De mest danseglade representantene har nå kommet over det tyrannene har fratatt dem. Det blir tross alt en sommerfest. Hvis den skal foregå på kommunal eiendom et eller annet sted, er det store muligheter for at Stang kan lure seg med og feste med de utvalgte.

Billig kunst

Nå er det visst galt med billigsalg også. For noen år siden ble verker av Marianne Aulie og Vebjørn Sand solgt av en norsk møbelkjede for mellom 500 og 1500 kroner. «Nå selges kunsten for en 100-lapp på et supermarked for havarerte varepartiet i Ytre Enebakk, skriver Nettavisen. Som om det er så fryktelig. Det er omtrent som bøker som kommer på mammut. Forfatterne vender seg etter hvert til det. Den som vil ha en billig klovn hengende hjemme, vet nå hvor en kan henvende seg.

Posen

Nå må politikerne slutte med å gjøre folk ansvarlige for alt mulig. Det fungerer dårlig i praksis. Det er nesten umulig å vite hvem som har ansvar for ting som er viktig her i livet. Ta poseavgiften for eksempel. Det er kjempeviktig, for poser skal jo folk bære på og bakse med hver eneste dag. Den er en konstant påminnelse om at vi har politikere som følger med på det vi gjør vi hverdagen. Men de borgerlige blir ikke enige om hvem som har ansvaret for at vi får svinedyre poster. Det er bare blitt sånn, ingen vet hvorfor. Siv Jensen nekter å bli kalt «tante Pose». Hun er imot avgifter, men må gå med på det fordi «posepartiene» vil ha det. Trine Skei Grande forklarer at dette med poseavgift er noe de bare har i programmet sitt. De mener det ikke så alvorlig at de stilte krav om det i forhandlingene. Så noe «Trine-pose» er dette definitivt ikke. KrF har ikke kommet seg ennå etter alt styret rundt «Fjoseposen» til Bergljot Fjose. De har ikke noe mot avgift på poser, men i så fall skal det kun gjelde stygge plastposer.