Statkraft og Norfund har forbindelser til mistenkte i stor korrupsjonssak i Brasil

De to styremedlemmene Cristiano Kok og Gerson Mello Almada i det brasilianske selskapet Desenvix, der Statkraft og Norfund kontrollerer 40 prosent av aksjene, er mistenkt for korrupsjon i det som ser ut til å bli Brasils største korrupsjonssak.

Kjøpet av Desenvix ble delvis gjort med «bistandsmidler», Kok og Almeda var selgere. 



Energibistand

Det vakte oppsikt da Norad opplyste om at verdens sjette største økonomi Brasil var det største mottakerlandet for norsk bistand i 2012 med 1248 millioner kroner. Ved nærmere ettersyn viste det seg at mesteparten av denne bistanden besto i at bistandsmidler ble brukt til å kjøpe et kommersielt selskap for fornybar energi, Desenvix, for 821 millioner.

Forklaringen for at oppkjøpet av Desenvix havnet på bistandsbudsjettet er at staten har opprettet et investeringsselskap, Norfund, som skal bidra til fattigdomsreduksjon i utlandet ved å satse på bærekraftig privat næringsvirksomhet. Norfund eier sammen med Statkraft energiselskapet SN Power, som skal satse på utvikling av fornybar kraft.

I sommer overtok Statkraft SN Powers eierandel i Desenvix. Prisen som Norfund og Statkraft måtte ut med for å kjøpe 40,65 prosent av aksjene i Desenvix var totalt 2,05 milliarder kroner. Bokføringsreglene for Norfund er slik at deres andel i denne investeringen skal bokføres over bistandsbudsjettet, selv om det ikke er en direkte bevilgning over statsbudsjettet.


Norfund er også en av vinnerne på årets statsbudsjett og fikk økt investeringskassa med 1,5 milliarder kroner. Høyre- og Frp-regjeringen legger vekt på næringsliv og investeringer i sin bistandspolitikk.


«Formålet med bevilgningen er å sikre bærekraftig økonomisk vekst, lokal sysselsetting og industriutvikling i utviklingsland, ikke fremme av norsk næringsliv. Næringslivet er imidlertid en ressurs, og regjeringen ønsker å stimulere norske bedrifter til å etablere virksomhet i utviklingsland. Det er en forutsetning at de norske bedriftene som mottar støtte lever opp til regjeringens forventninger når det gjelder samfunnsansvar», heter det i forslaget til statsbudsjett.

Fengslet

Det var ingeniørselskapet Engevix gjennom eierselskapet Jackson Empreendimentos Ltd. som sto som selger av Desenvix til norske interesser. Engevix beholdt likevel samme eierandel som de norske med 40,65 prosent av selskapet. Den tredje eieren er det brasilianske pensjonsfondet Funcef.
 Engevix ble startet opp av Cristiano Kok og Gerson de Mello Almada, som fortsatt er henholdsvis president og visepresident i konsernstyret. 

Begge disse to sitter i styret for Desenvix. Sist fredag ble de etterlyst og senere pågrepet og fengslet av det føderale politiet, mistenkt for korrupsjon.

Ut fra det som er kjent til nå er det virksomhet tilknyttet Engevix som er årsaken til fengslingen. 

Både Kok og Almada var sentrale da Norfund og Sn Power/Statkraft kjøpte Desenvix. 


«Operasjon bilvask»

Det er i forbindelse med en gigantisk opprulling av korrupsjon i tilknytting til det statlige oljeselskapet Petrobras at Kok og Almada ble arrestert. Operasjonen er kjent under navnet Lava-Jato – bilvask, og skal involvere politikere på øverste nivå, samt flere av de største entreprenørselskapene i Brasil i tillegg til mange på høyt ledernivå i Petrobras. 

Forrige fredag aksjonerte det føderale politiet mot flere av de største entreprenørselskapene i Brasil. Blant de mest kjente er Queiroz Galvão og Odebrecht. Sistnevnte har også fått garantier fra norske GIEK (Garantiinstituttet for eksportkreditt).

Flere av de mistenkte selskapene har også vært underleverandører, samarbeidspartnere eller hatt kundeforhold til norske bedrifter som har hatt oppdrag innenfor oljevirksomheten i Brasil. 



Fem personer fra Engevix står foreløpig på det føderale politiets liste over mistenkte i den store korrupsjonssaken. Bare entreprenørselskapet OAS har flere.

Ifølge brasilianske medier valgte Cristiano Kok å benytte seg av retten til ikke å si noe under avhøret, og ble deretter sluppet fri. Gerson de Mello Almada ble imidlertid varetektsfengslet. 
Tidligere har brasilianske medier også knyttet styreleder i Desenvix og visepresident i Engevix, Jose Antunes Sobrinho, til korrupsjonsskandalen. Men han står ikke på noen offisielle lister over personer politiet er interessert i. Jose Antunes Sobrinho var nevnt i forbindelse med en korrupsjonssak også i 2009, men den saken ble lagt på is. 


Dollarmannen

For politiet er det særlig forholdet mellom Engevix og Petrobras som er interessant. Engevix har hatt milliardkontrakter med Petrobras. 
Helt sentralt i korrupsjonssaken mot Petrobras står «doleiroen» Alberto Yousseff. Doleiro, som best oversettes til «dollarmann», er en betegnelse som opprinnelig ble brukt om en svartebørshandler i dollar. Etter hvert brukes begrepet også om en mellommann i hvitvaskings- og korrupsjonssaker. Gjerne med overføringer til skatteparadiser som en av ingrediensene. 


Det totale omfanget av korrupsjonsskandalen er ennå ikke kartlagt, men det dreier seg om milliardbeløp. 
Dollarmannen Yousseff har inngått avtale med påtalemyndigheten om straffereduksjon dersom han legger alle kortene på bordet.
I avhør har Yousseff og ansatte ved hans kontor bekreftet at Engevix sto på kundelisten. Dette har også hans sekretær bekreftet til en parlamentarisk granskningskommisjon i kongressen.

Påtalemyndighetens tilbud om straffereduksjon har fått mange av de som er mistenkt og siktet i korrupsjonssaken til å snakke av hjertens lyst. Påtalemyndigheten ønsker også å presse bedriftene til å snakke, ved å fryse de økonomiske midlene bedriftene rår over. For Engevix del har myndighetene bedt om at midler tilsvarende nesten 11 milliarder kroner blir blokkert. Et effektivt tiltak når man vet at slike rettsprosesser kan ta flere år før det blir domfellelse.



Statkraft
 orientert

Statkraft er orientert om at to av i styremedlemmene i Desenvix – et selskap de har betydelige eierandeler i – ble arrestert og er mistenkt for korrupsjon.


– Statkraft er gjennom oppslag i brasilianske medier kjent med at entreprenørselskapet Engevix og deres tre eiere mistenkes for å kunne være involvert i korrupsjon. De samme tre personene er medeiere i et annet selskap, Desenvix, der Statkraft og Norfund sammen eier 40,65 prosent. Vi følger denne saken tett og avventer resultatene av etterforskningen, sier Lars Magnus Günther, kommunikasjonsrådgiver i Statkraft.


Han kan også fortelle at Statkraft ikke aksepterer korrupsjon.

– Vi arbeider aktivt mot alle typer for korrupsjon. Som et norsk selskap, følger vi norsk korrupsjonslovgivning i tillegg til lovgivningen i de land vi opererer. Dersom det er ulikheter i lovgivningen, følger vi den strengeste standarden. Vi har gjort et omfattende arbeid for å identifisere og redusere risiko for korrupsjon, og vi jobber aktivt med medarbeidere i Statkraft, joint venture-selskaper, forretningspartnere og leverandører for å sikre etterlevelse av våre strenge prinsipper, sier Günther.

Brasils president, Dilma Rousseff.

Foto

Celso Pupo / Shutterstock.com

Brasils president, Dilma Rousseff, blir beskyldt for korrupsjon av brasilianske medier.

Kostet nesten Dilma valgseieren

Etter hvert som avsløringene av korrupsjonen i det statlig kontrollerte oljeselskapet avdekkes, viser det hvor sterkt korrupsjonen i Brasil har gjennomsyret samfunnet. Petrobras er Latin-Amerikas største selskap og har de siste årene vært et lokomotiv i samfunnsutviklingen i Brasil. Men selskapet har gjennom en årrekke vært en melkeku for både næringslivet og politikere. Store entreprenørselskap har fått oppdrag mot å gi motytelser til enkeltpersoner i selskapet, til politiske partier og politiske kampanjer.

Skandalen ble etter hvert også den viktigste saken i presidentvalgkampen tidligere i høst. Styrte lekkasjer fra etterforskningen pekte mot at både nåværende president Dilma Rousseff samt hennes forgjenger Lula da Silva, begge fra Arbeiderpartiet (PT), enten visste eller burde ha visst om det som har foregått. Arbeiderpartiet har sittet med makten siden 2003, og har hele tiden hatt sine betrodde folk i toppledelsen av Petrobras. Derfor har naturlig nok det politiske skytset særlig vært rettet mot Arbeiderpartiet og deres koalisjonspartnere. 

Det er ennå ikke kartlagt hvor mye penger korrupsjonen har kostet Brasil, men bedriftene som er navngitt skal til sammen ha inngått kontrakter med Petrobras til en verdi av rundt 200 milliarder kroner. Den senere tiden er det også kommet fram opplysninger som tyder på at korrupsjonen i Petrobras har vart i minst 15 år, sannsynligvis mer. Men de fleste store partiene er mer eller mindre involvert. Skal man nå helt til bunns gjenstår det en lang og omfattende etterforskning. Slike rettsprosesser tar også vanligvis lang tid. Det er vanlig at det tar 10 år fra etterforskning starter til det foreligger en rettskraftig dom i slike saker i Brasil.

Beslutningen om å gi redusert straff til de som legger kortene på bordet, ser ut til å virke. Mange snakker. Uansett kommer denne skandalen til å være en het politisk potet i lang tid framover. Sett med norske øyne er den også svært interessant. Ifølge Teknisk Ukeblad har norske selskaper brukt 156 milliarder kroner i Brasil i perioden mellom 2009 og 2013. Over 100 milliarder bare innen olje og gass. Mange har vært leverandører til Petrobras.

Ifølge Wall Street Journal skal det amerikanske justisdepartementet sette i gang sin egen etterforskning av Petrobras. Det amerikanske børstilsynet skal i tillegg iverksette en sivil etterforskning.

Som et apropos: Oljefondets investeringer i Petrobras per 31.12.2013 lyder på den nette sum av 3,6 mrd NOK.