Oppsøk frykten – begrens risikoen

Som tenåring klarte fortsatt ikke skotske Andrew Sharman å hoppe ut i svømmebassenget sammen med de andre guttene i klassen. Han ble stående på kanten, og det som for gjennom hodet hans var frykten for å drukne.

– I dag vet jeg at frykten var den fysiske eller psykiske responsen hjernen min fanget opp på grunn av risikoen, sier han.

Senere, på slutten av 70-tallet, så Sharman filmen Haisommer og fikk skrekken for de voldelige skapningene, som attpåtil opererte i det våte element. Etter hvert fikk han en besnærende tanke: Hva om det gikk an å svømme med haiene?

– Det handlet om såkalt transformativ tenkning – å utvikle frykt til funksjon. Når jeg i dag holder sikkerhets- og risikoseminarer for næringslivet, er haien en metafor for frykten. Det er en lang vei fra å fryse av redsel for døden, til seriøst å stille seg spørsmålet «hva ville skjedd om jeg gjorde det». Det var spørsmålet jeg stilte meg, og det var da jeg skjønte at jeg kunne gjennomføre målene mine, sier han.

100 haier

Andrew Sharman

Foto

Bård Andersson

Sharman er i Oslo for å holde foredrag om sikkerhet og risiko. Han viser tilhørerne en video av to menn med dykkerutstyr, som hopper ut i vannet. Rundt dem er det 100 haier – noen av dem er aggressive. En av mennene har problemer med slangen til oksygenbeholderen sin, og må koble seg på kameratens tank. De er 30 meter under vann, og kan ikke gå raskt opp av vannet, på grunn av risikoen for å få dykkersyken. Utrolig nok klarer mannen med hull i slangen sin å fikle opp et snøre som han binder rundt slangen, slik at den virker igjen. Under hele prosessen er dykkerne rolige, selv om noen av haiene gnafser på dem. Sharman må sy flere sting etter hendelsen.

– Uforutsette ting kan alltid skje. Likevel viser videoen at vi hadde tatt høyde for det meste. Vi stresset ikke, og vi hadde det nødvendige for å håndtere situasjonen, forteller han.

Han forklarer at han aldri hopper ut til haiene før han har observert dem i timevis. I tillegg kaster han ut lett mat til dem, inkludert blodig kjøtt – slik at han kan observere hvordan de agerer i forkant.

– Det er en myte at haier spiser mennesker. Det er fire ganger så mange som dør av fallende kokosnøtter enn av haier, smiler Sharman.

Ny bok

I sin nye bok, From Accidents To Zero, gir Sharman en praktisk innføring i hvordan man kan utvikle en sikkerhetsorientert kultur på arbeidsplassen. Metodene hans kombinerer positiv psykologi og organisatorisk atferd med metoder innenfor sikkerhetsarbeid, og trekker dessuten veksler på arbeid fra Heinrich, Kahneman, Hollnagel samt gresk filosofi og buddhisme. Totalt presenterer han 80 nye ideer til handling, som kan redusere antall ulykker og redde liv på arbeidsplassen.

Han har kunder i land over store deler av verden, og har blant annet ansvaret for sikkerhets- og risikoeliminering i WHO og FN.

Frykt

Sharman er fortsatt redd for vannet og haiene. Likevel oppsøker han dette, og han bedyrer at han klarer å ha det gøy samtidig. Han mener verden har blitt for sikkerhetsfokusert.

– Vi har blitt sikkerhetsfokuserte på en negativ måte. Det er safety first hele tiden. I stedet må vi dreie orienteringen mot å stille spørsmålet om hva som vil skje dersom vi gjør tingene vi er redde for, utdyper han.

I tillegg til et annet fokus finnes det teknikker man kan benytte for å eliminere frykten. Det handler om å være til stede mentalt, såkalt mindfulness.

– Det er så enkelt som at du kan lukke øynene eller ta på deg høretelefoner uten lyd. Så må du stille deg det magiske spørsmålet om hva som vil skje dersom du gjør noe du er redd for. Deretter visualiserer du det som skjer. Gjør du dette jevnlig vil hjernen din trigges til noe annet. Jeg fikk denne opplevelsen som tenåring, og den har fungert siden, forteller han.

Nå bruker Sharman tid med haier over hele verden, som oftest alene sammen med dem. Uten bur. Ofte holder han dem i halefinnen, og driver med dem.

– Du føler at frykten klumper seg sammen som en ball i magen. Den er på størrelse med en tennisball. Den må jeg fysisk ta bort. Hver gang. I tillegg gjør jeg pusteøvelser. Disse ritualene gjentas til frykten forsvinner. I tillegg må du ha grunn­holdingen om at den farligste risikoen du løper er at du risikerer å miste muligheten til å gjennomføre det du var så redd for, forklarer han.

Risiko

Han forklarer at ledere i dag er redde for å mislykkes, og at denne redselen fører til at de treffer dårligere beslutninger.

– Ledere er ikke helt og fullt til stede i det de holder på med. Konsekvensen av livet de lever – med høyt tempo og fokus på teknologi – fører til at de blir slukt av jobben. Å være travel har blitt et yrke i seg selv. Et eller annet sted på veien må ledere skru bryteren av. Det er her de må ta sin time out, og stille fokuset sitt inn på det de skal holde på med; å lede bedriftene sine, sier han.

Sharman forteller at det tar rundt 30 dager å venne seg til disse nye teknikkene. Da har det vokst seg fra å være en vane til å bli en del av deg.

– Du får gjort jobben din bedre, og kan fokusere mer direkte på de viktige arbeidsoppgavene med ny energi, sier han.