Han skal redde NRK

Av Martin Moland, Anita Myklemyr og Bård Andersson

Fra å være den ubestridte folkeopplyseren, som kunne samle hele familien rundt tv-en, er NRK nå bare ett av mange titalls tilgjengelige TV-tilbud. Samtidig må NRK forholde seg til politikere som tenker nytt om statskanalens rolle. Fremskrittspartiet ønsker at kanalen i større grad skal reklamefinansieres. Andre mener NRK bør finansieres med direkte overføringer over statsbudsjettet, som en erstatning for den kontroversielle NRK-lisensen. Regjeringen mener NRK er blitt for stor og tung, og trenger trimming.

Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen har med andre ord en stor lederutfordring foran seg.

Tøffere enn forgjengerne

Konfrontert med disse utfordringene mener en av Stortingets mest sentrale kulturpolitikere, familie – og kulturkomiteens leder Svein Harberg (H), at kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen må jobbe enda hardere enn i dag for å dyrke den type programmer som har gjort NRK populære i utgangspunktet.

– Det viktige er at Eriksen klarer å vitalisere det som er NRKs kjerneområder, og gjøre dem vellykkede også på de nye plattformene der folk er. Det er her NRK så langt har vært for dårlige, og følgelig er det dette som må være deres store utfordring som må løses, understreker Harberg.

Svein Harberg mener Eriksen personlig har en langt tøffere jobb enn sine forgjengere. Det skyldes i stor grad at han må kjempe med nebb og klør for å holde konkurrentene unna det som tradisjonelt har vært NRKs domene.

– En tydelig utfordring er det faktum at NRK har fått stadig mer definerte konkurrenter som har beveget seg inn på nyhetsområdet og underholdningsområdet, som gjerne har vært der NRK har utmerket seg som markedsledende. Når brukerne i tillegg benytter seg av helt nye plattformer får man en vanskeligere situasjon, mener han.

Som om ikke dette var nok ventes det også at regjeringens nye NRK-melding, som per i dag anslås å lande på Stortingets bord i løpet av 2015, vil stille strengere krav til NRKs profil, gjennom å snevre inn NRKs fokus- og forretningsområder. Harberg understreker at et viktig område for komiteen blir å vurdere hva som skal være allmennkringkasterens oppgave i en ny tid. I en slik situasjon kan populære nettjenester som værmelderen yr.no stå foran en meget uviss skjebne.

– Vi skal ikke legge redaksjonelle føringer for NRK, det er viktig å poengtere. Men det vil være viktig for oss å være tydelige på hva som skal være allmennkringkasterjobben. Her er det imidlertid viktig at NRK er aktive i meldingsprosessen, for dette er NRKs mulighet til å påvirke hva vi som politikere pålegger dem, sier han.

– Forventningene en styrke

Arild Grande

Også Aps Arild Grande, representant i familie – og kulturkomiteen, er enig i at den stadig større konkurransen mellom norske medier, og det faktum at den foregår på stadig flere plattformer, er den viktigste utfordringen for NRK. Samtidig mener han den høye oppslutningen om NRK blant seerne, kombinert med høy troverdighet, er en av styrkene Eriksen kan trekke veksler på når han skal styrke NRK framover.

– På tross av fellinger i PFU de siste årene, oppleves NRK som en seriøs nyhetsformidler. Det gjør selvsagt at vi stiller høye krav, men det kan også være en styrke for organisasjonen framover, mener Grande.

Samtidig mener Grande at miksen av smale, tradisjonelle allmennkringkastingsprogrammer og brede underholdningskonsepter som «Stjernekamp» og serien «Side om side» er blant de tingene som sikrer NRKs popularitet langt utover det som er vanlig for mer smale allmenn­kringkastings­kanaler andre steder i Europa.

– Det kan imidlertid bli utfordrende hvis den nye NRK-meldingen stiller krav om et smalere mandat for NRK. Da risikerer man et NRK som i større grad bare appellerer til en liten gruppe i Ullevål Hageby. For NRK er dette noe som på sikt helt klart vil kunne komme til å bli en stor utfordring, mener Ap-politiker Grande.

Lisens eller ikke?

NRK finansieres gjennom en lisensordning, som i fjor innkasserte omtrent fem milliarder kroner, og som man per i dag er svært avhengig av for å overleve. Om man i dag skulle få et fullstendig bortfall av lisensavgiften, uten at det kom noen økning i andre midler, ville man stå overfor et inntektsbortfall på hele 97 prosent, ifølge en rapport analyseselskapet Menons har laget til Kulturdepartementet.

Det at 97 prosent av NRKs inntekter kommer fra den lisensavgiften som TV-seerne må betale er noe av årsaken til at NRK kan tvinges til å redusere tilbudet allerede neste år, ettersom regjeringen i forslaget til statsbudsjett ønsker å fryse lisensen på 2.527 kroner.

I går varslet NRK at 100 stillinger vil måtte kuttes dersom regjeringens forslag i statsbudsjettet opprettholdes.

Torger Reve

Torger Reve, strategiprofessor ved Handelshøyskolen BI og tidligere styreleder i NRK, er ikke overrasket over at debatten om lisensen og ulike typer finansieringsordninger har blomstret opp igjen.

– Dette er noe vi har ventet på i ganske mange år. Lisens er en utrolig gammeldags måte å kreve inn skatt på. Det koster mye å ha et lisenskontor som ikke bare skal kreve inn lisens, men som også skal ut for å kontrollere om folk har tv. Det er en ordning som stammer fra en annen tid som ikke er tilpasset det faktum at mange nå ser tv på datamaskinen, sier Reve, som viser til at et mulig alternativ til lisensen er en husstandsavgift som går over skatteseddelen.

– Det er en ganske enkel løsning. Du innfører en skatt og spør ikke folk om de bruker tjenesten eller ikke. Du slipper kontrollsystemet og du slipper alle som lurer seg unna.

Det er Stortinget som bestemmer hvilken ordning man skal bruke for å få penger inn, og Reve viser til at type system ikke utgjør den store forskjellen for NRK så lenge de får penger fra staten. Utfordringen ligger i hvor mye penger de kommer til å få fra staten fremover.

– Noen ønsker å gå bort fra statsfinansiering og over til reklamefinansiering, men det er en lite sannsynlig løsning. Det er en del som synes det blir altfor mye reklame på TV2. Nå har vi to allmennkringkastere, én statlig og én reklamefinansiert med en avtale med staten. Det er forskjell på dem, og jeg tror Stortinget vil beholde det slik. Akkurat slik Storbritannia har gjort det ved å beholde det statlige BBC.

Må drive enklere og billigere

Denne høsten har NRK fått mer konkurranse og motstand å bryne seg på i tv-markedet enn noen gang før. Konkurransen kommer fra norske, kommersielle kanaler – blant annet VGTV – men også fra helt nye internasjonale konkurrenter og nye tv-tilbydere, herunder strømmetjenesten Netflix. Utfordringen for NRK oppstår hvis oppslutningen om tjenestene deres synker, slik vi har sett det i tv-markedet i høst. Da tiltar også kravene om at NRK må drives enklere og billigere.

– Disse kravene har vært der en stund, og jeg tror at Eriksen må regne med at han må drive NRK enklere og billigere fremover. Det vil hjelpe litt hvis man legger ned lisenskontoret, men jeg tror også man vil få en diskusjon rundt alle de tilleggstjenestene NRK har. Hvis disse forsvinner, synker inntektsgrunnlaget til NRK.

Den billigste måten å lage tv på er å kutte ut nyheter og satse på innkjøp av ferdige serier. Jo, eldre serier, jo billigere. TV Norge valgte for noen år siden å kutte ut nyhetene, men å tenke i de baner er ingen farbar vei for NRK, mener Reve.

– Selve grunnlaget for NRK og TV2 som allmennkringkastere er nyhetsfunksjonen. De kan ikke konkurrere ved å kjøpe inn amerikanske serier. De må stå for det seriøse.

Må verne om journalistikken

– Hvordan skal Eriksen klare å drive enklere og billigere?

– Det kan være at de driver med for mange ting. De har forsøkt å møte konkurransen med å fylle på med kanaler. Det har vært vellykket for radio, hvor de klarte å fange opp ungdommen med P3. Men i tv-markedet har andre konkurrenter spist seg inn i segmentene deres, og det er vanskelig å se at de kan opprettholde et like stort og sterkt tilbud i en tid hvor tv-forbruket går ned og den langsiktige trenden er at vi bruker stadig mer tid på sosiale medier og strømmetjenester.

Det kan med andre ord se ut som om står NRK overfor en lignende omstillingsrunde som andre mediehus har vært igjennom.

– Det viktige i disse omstillingsrundene blir å drive billigere, uten å miste journalistikken. Det er det som er kjernevirksomheten. NRK har imidlertid noen store, dyre deler i virksomheten og styret vil stille krav om at ledelsen driver i balanse. Det betyr at de vil måtte stille spørsmål ved om de skal bygge ned noen av de klassiske delene. Det være seg NRK drama, kringkastingsorkesteret, den brede distriktsdekningen eller noen av de store, tunge sportssendingene.

– Dette er noe av det som tradisjonelt har vært, og fremdeles er, NRKs «sjel»?

– Ja, og det er ikke uproblematisk. I min tid som styreleder, da Einar Førde var kringkastingssjef, pleide han å foreslå at vi skulle kutte nynorsken, vel vitende om at det var så kontroversielt at pengene ville komme likevel. Einar Førde-metoden kommer imidlertid ikke til å kunne brukes i fremtiden. Man kommer ikke unna at man må få mer journalistikk ut av mindre midler.

– Skal få slåss internt

– Hvilke styrker og svakheter tenker du at Thor Gjermund Eriksen har som leder i den situasjonen han nå står i?

– Jeg kjenner ham ikke godt nok til å vite det, men jeg tenker at det kan komme godt med at han har erfaring med store omstillinger fra Dagbladet og A-media. Men han skal få slåss internt. Store omstillinger vil ikke være populært hos fagforeningene, og det er sterke pressgrupper og mye distriktstenkning internt i NRK. Men det er dette politikerne forventer av Eriksen som kringkastingssjef, sier Reve.

Trenger bred oppslutning

Knut-Kristian Hauger

Knut-Kristian Hauger er redaktør og daglig leder for nettstedet Kampanje, som dekker områdene medier og reklame. Han mener at Thor Gjermund Eriksens største utfordring og viktigste oppgave ligger på et overordnet nivå.

– Det handler om å sikre en bred oppslutning rundt NRK i årene som kommer, og på den måten sikre det vi kaller politisk legitimitet for NRK som offentlig finansiert kringkasting, sier Hauger, som viser til at dette betyr at NRK må levere et innhold som har høy oppslutning i form av gode seer- og lyttertall, men at NRK også må vise at de kan komme med nye tjenester, slik de nå har kommet opp med nye løsninger for nett-tv.

– 99 prosent av Eriksens utfordring handler om å levere godt og balansert innhold. Det holder ikke å bare ha gode seertall for «Nytt på nytt» på fredagskveldene. NRK må også ha en balansert nyhetsdekning der ulike stemmer i samfunnet blir hørt, sier redaktøren, som mener at selv om NRK jevnlig trenger fornyelse, så betyr ikke dette at det er behov for noen stor profilendring.

– Ikke reklame nok til både NRK og TV2

Knut-Kristian Hauger tror at Eriksen vil få den politiske oppslutningen han trenger for å opprettholde NRK som en offentlig finansiert kringkaster hvis NRK har en bred seer- og lytteroppslutning.

– Noen har foreslått å reklamefinansiere NRK. Det ville vært en katastrofe. Det er ikke nok reklamekroner i tv-markedet i Norge til å holde liv i både TV2 og NRK. Lisensordningen er under press og oppe til debatt. Det er mange forslag på bordet, men mitt tips er at man ikke vil gjøre noen større endringer i finansieringen nå. Det som skjer nå kan imidlertid være opptakten til endringer som kan komme siden, kanskje om fem til ti år, sier Hauger, som tror at Eriksen må forberede seg på at det ikke blir den samme veksten i lisenskronene som det har vært tidligere.

– Det er kommet signaler om at NRK må utnytte de pengene de har på en bedre måte, og det må Eriksen jobbe med fra dag én. Han må jobbe med å effektivisere og trimme NRK for å gjøre organisasjonen litt mer lettbeint.

– Det er ikke noen enkel oppgave?

– Nei, det vet de som kjenner organisasjonen. Men det skal også sies at de nedbemanningene NRK har vært igjennom til nå har vært fromme sammenlignet med det vi har sett av nedbemanninger i de private medieorganisasjonene de siste årene.

Erfaren medieleder

Knut-Kristian Hauger mener at Thor Gjermund Eriksen fremstår som en litt tøffere og mindre konfliktsky leder enn forgjengeren Hans-Tore Bjerkaas, som i mange henseender var fagperson og tv-håndverker.

– Eriksen er kjent med nedbemanning fra sin tid som redaktør i Dagbladet. Dette kan være erfaringer som kan vise seg å komme godt med i tiden som kommer. Hvis han viser seg som en NRK-leder som klarer å omstille NRK og samtidig sikre NRKs posisjon og rolle i et helt nytt mediemarked, vil han få et godt ettermæle.

– Ser du noen svakheter ved ham som leder i den posisjonen han er i?

– NRK må ha politisk støtte, og er en litt byråkratisk og tungrodd offentlig institusjon. Akkurat den kombinasjonen har han ikke så mye erfaring med. Han har jobbet i Dagbladet og A-media, og det å takle en NRK-kultur som beveger seg saktere enn det han har erfaringer med fra før, kan bli en utfordring. Han kan kanskje bli litt utålmodig og lei hvis han ikke får til omstillingene fort nok. Det kan muligens bli en svakhet. Det tar tid å snu skuter som Titanic.

Flere dilemmaer

Erik Wilberg

Medieforsker Erik Wilberg ved Handelshøyskolen BI mener kringkastingssjefens største utfordring er å bevare NRK som lisensfinansiert offentlig public service-kanal.

– Det er fristende for NRK å konkurrere med kommersielle aktører. Disse ønsker jo å vingeklippe NRK. Eriksen står overfor flere kommersielle og markedsmessige vurderinger. Det blir viktig for NRK å leve opp til slagordet «Noe for alle – alltid», sier Wilberg, som ser for seg en utvikling, der NRK blir mer fragmentert og spesialisert.

Derfor er lisens, eller offentlig finansiering, viktig. Det gir kanalen arbeidsro.

– Kommersielt trues NRK av internasjonale aktører, som tar en del av kaken fra underholdningssegmentet. NRK svarte på konkurransen, blant annet fra Netflix, ved å legge ut serien «Lilyhammer» i sin helhet den dagen siste sesong av serien ble lansert. Sosiale medier og levende bilder florerer i mange medier. Dette har blitt, og vil være, en stor utfordring for NRK.

Dyktig kommunikator

Wilberg beskriver NRK-sjefen som en dyktig kommunikator.

– En av hans sterke sider er at han kan sette seg inn i komplekse problemstillinger på kort tid. Han går rett på sak, og tydelig i sin lederstil. Dette er egenskaper som blir viktige for å takle de utfordringene kanalen står overfor, sier han.

De nevnte utfordringene krever både langsiktighet og evnen til å jobbe strategisk. Erik Wilberg nevner en smule utålmodighet som et område der Eriksen kan forbedre seg.

– Han kan virke noe utålmodig, men jeg har ikke noe grunnlag for å påstå at dette blir noen hemsko for hvordan han håndterer NRKs utfordringer. Men han liker at ting skjer raskt, sier han.

Det er viktig at Eriksen bygger et godt team rundt seg. Det kan han, og han er bevisst på viktigheten av dette, ifølge Wilberg.

– Han trenger kompletterende kompetanse rundt seg. Dette vet han imidlertid godt, og han er også bevisst på sine egne svakheter, sier han.

Wilberg legger til at teamet bør ha medlemmer med ulike meninger, og at tolerant uenighet, manøvrerbarhet og fleksibilitet er nøkkelord her.

– Eriksen selv har også lang erfaring fra politikken, og kan snakke med politikere. Det er en klar fordel.