BI etablerer senter for kreative næringer

Bak BI Centre for Creative Industries står professor Anne-Britt Gran ved Institutt for kommunikasjon og kultur ved Handelshøyskolen BI. Hun skal lede senteret.

– Etableringen kommer som en konkret konsekvens av at vi søkte om å bli Nasjonalt kunnskapssenter for kulturnæringen. Den kampen tapte vi, men det kan vi ikke dvele ved. I forkant av søknaden var det mange som gjorde en kjempejobb. Det er de ressursene, den tenkningen og den kompetansen vi nå putter inn i dette senteret, sier hun.

Hun mener at det faktum at de ikke fikk tildelingen er en fordel de kan utnytte. De står friere ved at de ikke har noen politiske føringer, og kan gjøre det de synes er faglig relevant. De primære ressursene de legger inn i dette er forskning, som til sammen teller de 10 forskere, inklusive Gran.

– Sånn sett er det ikke noe veldig revolusjonerende over dette, Men vi formaliserer og forankrer forskningen med et konkret senter med et navn. Fra før har jo BI en rekke slike forskningssentre, sier hun.

Tre områder

Med utgangs i de ni kulturnæringene musikk; film, spill og foto; TV og radio; arkitektur; design; trykte medier; annonse og reklame; kulturarv og kunstnerisk virksomhet, skal senteret «fremelske en tverrfaglig tilnærming med både økonomiske, samfunnsvitenskapelige og humanistiske perspektiver».

De vil ha tre tematiske hovedområder:

• Digitalisering av produksjon, distribusjon, kommunikasjon og forbruk
• Organisasjonen (det være seg et stort konsern eller et lite prosjekt); ledelse, forretningsmodeller, markeder, markedsføring og eksport, politiske rammebetingelser
• Privat kulturfinansiering; sponsing, investeringer, crowdfunding

Digitalisering står sentralt i oppstartprosjektene: Digitale lokalaviser, digitalt kultur- og mediekonsum, digitalisering av kinoene, kulturinstitusjoner og sosiale medier.

Det skal produsere både egeninitiert grunnforskning og nyttig oppdragsforskning og være en brobygger mellom forskere, praktikere og studenter. Fra før har BI hatt stor suksess med en bachelor-utdannelse innenfor kultur og ledelse.

Senteret skal nå i samarbeid med analysefirmaet Menon kartlegge de kreative næringers betydning for norsk økonomi; verdiskaping, sysselsetting, lønnsomhet og hvor i landet de kreative næringene har størst betydning.

Mer kunnskap

Prosjektleder for Nasjonalt senter for kulturnæringen og dekan ved avdeling for samfunnsvitenskap og førsteamanuensis i samfunnsgeografi ved Høyskolen i Lillehammer, Tone Haraldsen, synes det er fint at BI nå satser på et slikt senter.

– Jo flere som forsker på dette desto mer kunnskap kan vi fremskaffe. Gratulerer BI med senteret og håper selvfølgelig at vi kan samarbeide med dem og kanskje få en viss synergieffekt. De har jo en litt annen kompetanseprofil og fokus enn oss, så dette vil helt sikkert bidra til at det samlede kunnskapsgrunnlaget blir bedre, sier hun.

Digitalisering

Det nye senteret på BI er grunnfinansiert over BIs regulære budsjetter. Professor Gran fører nå samtaler med forskerkolleger i utlandet for å se hva de kan gjøre sammen. Med sterk interesse for og betydelig vekt på utviklingen av kreative næringer både i Norden og EU som et nytt næringsområde, har Gran internasjonale ambisjoner.

– Digitalisering er den viktigste endringsfaktoren i kultur og kunstfeltet i dag. Bare se hva det har gjort med film- og musikkbransjen. Selv om dette har vært dramatisk for dem det gjelder, har man begynt å få på plass bærekraftige forretningsmodeller, som sikkert må justeres etter hvert. Nå står bøker og aviser for tur i Norge, og for avisene er det jo kritisk. I disse endringene er Norge og Norden digitale foregangsland. Vi adopterer den nye teknologien først. Med den digitale revolusjonen som skjer nå er, er det jo fantastisk spennende å være forsker, sier hun.