Prosjektet VERDIKT (Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT), ble opprettet i 2005 for å bidra til langsiktig kunnskapsutvikling og innovasjon innen IKT. Satsingen viser at Norge henger godt med i den IKT-revolusjonen som har påvirket alle samfunnsområder de siste årene. I alle fall hvis vi skal ta Norges forskningsråds sluttrapport på ordet.

Avdelingsdirektør i Forskningsrådet, Hilde Erlandsen

Foto

Forskningsrådet

– Det viktigste i programmet har vært at vi faktisk har kunnet satse på IKT-forskning over lengre tid. Det har skapt sterke miljøer og høy kompetanse, sier avdelingsdirektør i Forskningsrådet, Hilde Erlandsen.

Hun forteller at det er første gangen Forskningsrådet har kunnet bruke så mye ressurser over lang tid på en slik satsing. Det har blant annet ført til at norsk IKT-forskning i enkelte miljøer i dag holder verdensklasse.

– På noen områder er vi i verdensklasse. Dette bekreftes av eksperter og gjennom uavhengige internasjonale fagevalueringer. Dette skal naturligvis ikke Forskningsrådet ha æren for alene. Universitetene og forskerne har også bidratt sterkt til den gledelige utviklingen, sier hun.

Kontroversielt

Da VERDIKT startet i 2005 ble det åpnet for forskningssamarbeid mellom teknologer og miljøer innen samfunnsvitenskap og humaniora om IKT-forskning. Dette var kontroversielt på midten av 2000-tallet.

– Denne holdningen har endret seg. Nå har EU fulgt etter oss, forteller hun.

I løpet av denne tiårsperioden ble forskning og næringsliv koblet tettere sammen og nye samarbeidskonstellasjoner er oppstått.

Prioritering

Midtveis i VERDIKT-programmet var verden i en rivende teknologisk utvikling. De sosiale mediene vokste frem, teknologien ble mer mobil og nye medier ble tatt i bruk. I denne perioden tok Forskningsrådet grep, og redefinerte hva som skulle prioriteres i den siste halvdelen av programmet.

– Vi så de internasjonale trendene som vokste frem, og besluttet derfor å tilpasse prioriteringene våre, sier Erlandsen.

Tilpasningene innebar å prioritere forskning på sosiale nettverk, mobilt internett og tingenes internett. Dette avløste de fire temaene sømløse infrastrukturer, multimodale systemer og rike medier, digitale omgivelser, og kommuniserende organisasjoner. Hensikten var å dreie forskningen mot mer samfunnsnær tematikk. Ifølge Forskningsrådets sluttrapport speiles dette både i prosjektporteføljen og miljøene som er finansiert, med stadig færre rene teknologiprosjekter og økende innslag av mykere miljøer innen medier og brukeropplevelse.

De fire siste årene har sosiale nettverk blitt det klart største forskningsområdet. Temaets samfunnsrelevans favner bredt, og har bidratt til forskningsresultater innen alt fra demokratisering og læring, til velferd og samhandling i offentlig sektor. Sammen med mobilt internett og tingenes internett representerer dette et nytt paradigme for IKT-feltet, også internasjonalt, det siste tiåret.

– Internett tok av i denne perioden. Facebook og andre sosiale medier, smarttelefoner og nettbrett kom i rask rekkefølge. Objekter og personer kunne plutselig spores. Alt ble mer mobilt, og derfor var det viktig å kunne forske mer på dette, forklarer Erlandsen.

Dette innebar ikke at Forskningsrådet nedprioriterte tung teknologi, og ifølge Erlandsen inneholdt også prioriteringsområdene forskning på den mest avanserte teknologien.

Flere forskere

I tillegg til å fostre miljøer som i dag er blant de beste i verden på sine områder, har antallet forskere innen IKT blitt vesentlig høyere gjennom VERDIKT-satsingen. Totalt har VERDIKT utdannet 147 doktorgradsstipendiater og 79 postdoktorer. Det er høy etterspørsel etter gode IKT-forskere her til lands. Likevel er det blitt langt færre doktorgradsstillinger de siste årene. Videre satsing på IKT-utdanning og -forskning er derfor en akutt problemstilling. Samtidig er IKT fortsatt mannsdominert: Bare en av fem doktorgradsstipendiater er kvinner, selv om kvinneandelen har økt i VERDIKT-perioden.

– Flere miljøer er i dag i bedre stand til å hevde seg internasjonalt. I tillegg har vi utdannet mange nye IKT-forskere. Det er gledelig. Resultatene av VERDIKT er meget gode, selv om vi hadde forventet enda mer, sier Erlandsen.

Da tenker hun spesielt på budsjettrammen, som hun hadde håpet var tre ganger så stor.

– Da hadde vi kunnet sette et enda større fotavtrykk med dette arbeidet. Norge trenger både å satse spissere, og å ha beredskap på IKT-forskning. Vi har et ansvar for forskningsplattformen. Det er en av grunnene til at vi har spredt satsingen i stedet for kun å satse smalt, sier hun.

Vil satse annerledes

Til tross for at programmet omtales som en liten teknologisk revolusjon, er det alltid ting som kan gjøres bedre. VERDIKT har favnet bredt, blant annet med løsninger innen helse og kultur, samfunnssikkerhet og offentlig forvaltning. Forskningen i fremtiden vil dra mer veksler på de store aktørene, tror Erlandsen:

– Vi har lært at vi må satse litt annerledes de neste årene. Det innebærer nok en spissing, og en mer målrettet forskning. Likevel må vi ta hensyn til bredden i forskningsmiljøene. Det foregår mye IKT-forskning i Norge, og aktører som Statoil er blant de største på dette. Ved å samarbeide tettere med slike miljøer kan vi trekke mer veksler på kunnskapen de besitter både om IKT og om anvendelsen av IKT, sier Hilde Erlandsen.

 

Helhetlig og behovsstyrt satsing

Koordinator for IKTPLUSS, André Fossen Mlonyeni

Foto

Andreas Kjensli Knudsen, Forskningsrådet

Forskningsrådets nye satsing på IKT-forskning, IKTPLUSS, skal rettes mot klare behov for mer kunnskap og kompetanse, forteller koordinator for IKTPLUSS, André Fossen Mlonyeni.

IKTPLUSS er Forskningsrådets nye store strategiske satsing på IKT-forskning. Satsingen har en visjon og målsetting om å gjøre offentlige investeringer i IKT-forskning til et viktig strategisk virkemiddel for å løse fremtidige nasjonale og global utfordringer og behov, forteller Fossen Mlonyeni.

– Det er definert fem hovedmål som vektlegger grensesprengende forskning og innovasjon, robuste og sterke forskingsmiljøer av høy kvalitet, rekruttering og tilgang til høykvalifisert arbeidskraft, smarte anvendelser for økt verdiskaping i næringsliv og offentlig sektor og løsninger på viktige samfunnsutfordringer, sier han.

Han presiserer at satsingen vil ha et helhetlig perspektiv på det offentliges samlede investeringer i IKT-forskningen. De nasjonale investeringene i regi av Forskningsrådet skal sees i sammenheng med de internasjonale investeringene via EUs forskningsprogram, Horizon 2020.

Strategiske prioriteringer

Strategien er å prioritere bruken av offentlige midler på forskning, der det er identifisert et behov for mer kunnskap og kompetanse. Det skal bli økt innovasjon og verdiskaping i privat og offentlig sektor, så vel som behov for å finne nye løsninger på sentrale samfunnsutfordringer.

– Det betyr at IKTPLUSS spesielt skal adressere forskningsmessige problemstillinger som faller innenfor områdene kompleksitet og robusthet, data og tjenester overalt, et trygt informasjonssamfunn og IKT i grenseland. De fire områdene omfatter et bredt spekter av problemstillinger og forskningstemaer, der norske FoU-miljøer har gode forutsetninger for å hevde seg. Dette er områder der kunnskapsutvikling og kompetansebygging er identifisert til å være av særlig stor samfunnsmessig og næringsmessige betydning, forklarer han.

I tillegg skal forskningsinnsatsen spesielt rette seg mot samfunnsutfordringer der IKT-FoU kan ha stor betydning for å komme frem til nye løsninger.  Eksempler er utfordringer innen helse og omsorg, klima og miljø, sikkerhet og beredskap, offentlig sektor og konkurransedyktig næringsliv. Resultatet skal bli utvikling av produktivitets- og effektiviseringsforbedrende IKT-løsninger samt løsninger på viktige samfunnsutfordringer på prioriterte temaer som helse og omsorg, samfunnssikkerhet, offentlig forvaltning, og energi og miljø.

Investeringsfond

IKTPLUSS organiserer forskningsinnsatsen i fire arena- eller investeringsfond:

• IKT-GRENSELAND skal bidra til rekruttering og stimulere til mer tverrfaglig, banebrytende og grensprengende IKT-forskning for å få frem flere disruptive innovasjoner
• IKT-FRONT skal gjennomføre grunnleggende IKT-forskning på relevante forskningstema, og bidra til å bygge kapasitet og robuste forskningsmiljøer
• IKT-VEKST skal koble forskning med anvendelse, og bidra til vekst og innovasjon i IKT-næringen, øvrig næringsliv og offentlig sektor
• IKT-FYRTÅRN skal adressere viktige samfunnsutfordringer ved å styrke forskningsinnsatsen på områder der utnyttelse av IKT og IKT-forskning har et særlig stort verdiskapingspotensial

Hvert investeringsfond har ansvaret for å etablere og forvalte en portefølje av prosjekter ved å iverksette ulike mobiliseringsaktiviteter og tiltak. Samlet sett skal de fire fondene få frem resultater som understøtter satsingens visjon og overordnete mål. Krav og føringer vedrørende internasjonalisering, samspill og samfunnsansvarlig innovasjon vil være gjennomgående for alle aktiviteter som igangsettes.

IKTPLUSS vil i tillegg til å sette i gange egne aktiviteter, spille på, og samarbeide med, Forskningsrådets øvrige programmer og virkemidler. De ulike porteføljene vil kunne bestå av IKT-prosjekter finansiert av andre programmer i Forskningsrådet, og via Horizon 2020. IKTPLUSS vil uansett disponere et eget investeringsbudsjett som i startfasen vil være i størrelsesorden 160 millioner kroner per år.

Styringsverktøy

For å sikre en vellykket gjennomføring av IKTPLUSS skal det utarbeides et styringsverktøy, basert på en intervensjonslogikk som viser sammenhengen mellom satsingens aktiviteter, mål og effekter, forteller Fossen Mlonyeni.

– Det vil bli lagt vekt på å definere kvantifiserbare mål for enklere å kunne evaluere om de igangsatte aktivitetene gir de forventede resultater. Det vil legges to årsplaner for satsingen som ved hver milepæl evalueres før neste plan utarbeides, sier han.

IKTPLUSS starter i 2015.