Rød-grønt flertall etter statsbudsjettet

De rødgrønne ville hatt 85 mandater mot regjeringen og KrF/Venstres 84, ifølge et gjennomsnitt av meningsmålingene som er tatt opp etter at statsbudsjettet ble lagt frem 8. oktober. Det er analysenettstedet Poll of Polls som har beregnet dette. Arbeiderpartiet har hatt sterk fremgang på meningsmålingene den siste måneden, mens Høyre og regjeringspartner Frp har falt kraftig – særlig etter fremleggelsen av statsbudsjettet for 2015. Det rødgrønne flertallet avhenger dog av at Miljøpartiet De grønnes ene mandat faktisk velger å samarbeide med Jonas Gahr Støre & co.

– Det er vanlig at regjeringsslitasjen begynner å vise seg i lavere velgeroppslutning alt etter det første året. Men det unike med den blå-blå regjeringen er at statsbudsjettet opplagt har hatt så stor betydning for de dårlige målingene. Et klart skille inntraff like etter budsjettframleggelsen, sier førsteamanuensis Svein Tuastad (bildet t.h.) ved Universitetet i Stavanger. Statsviteren har sett nærmere på fenomenet «regjeringsslitasje» og ser samme tendensen som i Norge også resten av Europa og i USA.

– I Sverige opplevde Fredrik Reinfeldt det samme i begge regjeringsperiodene. Kraftig fall relativt kort tid etter valgseirene. Og Jens Stoltenberg falt både etter valgseieren i 2005 og 2009, sier Tuastad.

Han viser videre til de nylig avholdte mellomvalgene i USA, der Demokratene tapte flertallet i Senatet. Partiet med president i sin andre periode gjør det alltid dårlig i mellomvalgene.

Regjeringsslitasje handler ofte om at oppslutningen til de ulike partiene faller som følge av at de sitter i regjering i seg selv, og i mindre grad av enkeltsaker, mener Tuastad.

Men for Regjeringen Solberg er det annerledes.

– Ser vi på Arbeiderpartiet så har ikke de ulike budsjettene gitt store utslag på målingene. Men for de blå-blå har det virkelig ført til velgerflukt, sier Tuastad. – Det er dramatisk. De kan jo ikke bare si at de dropper sin politikk om formueskatt når de blir møtt med at folk ikke liker den, mener han.

Høyre – venstre

Ifølge Svein Tuastad ser vi nå at de klassiske skillelinjene langs høyre/venstre-aksen igjen spiller en viktig rolle i norsk politikk.

– Budsjettet skulle jo være selve glansnummeret til regjeringen. Deres første virkelige budsjett, der de viser hva de egentlig står for, før «tullepartiene» Venstre og KrF begynte å rote med det.

– Men de gjorde en kjempetabbe ved ikke å kompensere bedre for skattelettelsene til de rike.

Opposisjonen kunne ikke bestilt et bedre budsjett for å skape nytt liv i høyre/venstre-aksen. Fattig mot rik. I valgkampen forsøkte Ap og Jens Stoltenberg forgjeves å stemple de borgerlige som en gjeng som tar fra de fattige og gir til de rike. Erna Solberg og Siv Jensen lyktes med å avfeie dette som «skremselspropaganda».

– Nå kan de ikke skylde på «skremme-Jens» lenger. Nå sier jo «alle» det. Også samarbeidspartnerne i KrF og Venstre.

Svein Tuastad tror som de fleste andre observatører og kommentatorer at regjeringspartiene kommer til enighet med KrF og Venstre i de pågående budsjettforhandlingene. De gikk alle fire til valg på borgerlig samarbeid, og de er dømt til å bli enige. Hvis ikke vil de vise for all verden at det ikke er mulig å komme til politisk enighet på borgerlig side. Det vil svelges mange kameler for å unngå en slik situasjon.

De blå-blå opplever nå velgerflukt og harde angrep fra alle hold. For å holde roen internt må de makte å turnere budsjettforhandlingene på en måte som gjør både deres egne og KrF og Venstre minst mulig misfornøyd. Men problemet er at partienes velgerne ønsker uforenlige ting: Både samhold i blokken og egenmarkering av partiet.

– For å holde hele perioden må de fire partiene finne en god tone og føle at de alle er vinnere på egne kjerneområder. Det kan bli vanskelig. De fire partiene går allerede i utakt.

Tuastad er langt fra sikker på at regjeringen vil holde helt fram til neste valg i 2017.

– KrF har funnet tilbake til sin sosiale profil og blir fridd til av Arbeiderpartiet. Venstre og KrF ser at det ikke er langt til sperregrensen på målingene, og er derfor i konstant valgkampmodus. Da kan det bli tøft å finne den gode tonen som trengs for å holde sammen, mener Tuastad.

Av regjeringspartiene tror han Fremskrittspartiet kan velge å se på regjeringsdeltakelsen med nye øyne dersom partiet ikke opplever å klatre på målingene igjen nokså snart.

– Dersom Fremskrittspartiet holder seg rundt 10 prosent, eller kanskje synker enda litt, så vil man vurdere om regjeringsdeltakelse er fornuftig. Kanskje blir det viktigere å redusere avstanden til kjernevelgerne i eget parti enn til de andre borgerlige partiene. – Det kan ende med at Fremskrittspartiet mener det har mer å hente i opposisjon, og derfor går ut av regjering før valget i 2017.

Stoltenberg slet også

Etter valget i september 2013 fikk man den sterkeste borgerlige blokken på Stortinget siden andre verdenskrig – med 96 mot 72. Ser man på gjennomsnittet av alle målingene i oktober – 10 stykker – har regjeringen falt kraftig, men har fortsatt flertall – 86 vs 83 mandater. 

Det er oktober-målingene etter statsbudsjettet som viser rødgrønt flertall. På gjennomsnittet i disse målingene er både SV og MDG under sperregrensen, men på enkelte målinger er de over – 4 prosent eller mer. Får både SV og  MDG 4 prosent, og de andre er uendret, vil det rødgrønne flertallet plutselig sprette opp i 90 mot de borgerliges 79. Dette viser hvor viktig sperregrensen er. 

I de siste par målingene for TV 2 og NRK – som ikke er med her, fordi de kom i begynnelsen av november – ser Ap 40-tallet mens Frp på den ene målingen får under 10 prosent – dårligste måling siden 1995. 

Poll of Polls har også sammenlignet ståa med oktober 2006 – altså ett år etter at de rødgrønne vant valget for første gang i 2005. Fra 2005 til oktober 2006 falt Ap som største regjeringsparti med 5,6 prosent, mens Høyre økte kraftig.