Til Brasil med norske verdier

Det er veldig langt fra norske fjorder og fjell til regnskogen i Brasil. Det høyeste punktet i Hydro-kommunen Barcarena i Brasil er skapt av Hydro sjøl – et rødt fjell bygd opp av avfallsproduktet rødt slam som følge av produksjonen av alumina.

Alberto Fabrini

Når sola skinner mellom regnbygene, ser man fra toppen helt til storbyen Belem – der Hydro etablerer sitt brasilianske hovedkontor under ledelse av brasilianske Alberto Fabrini (bildet t.h.). Belem ligger rundt 20 kilometer i luftlinje, mens det tar et par timer å kjøre den humpete veien. Det tar også to timer med vanlig rutebåt. Fra toppen ser man også de store flodene som ender ut i Amazonas-deltaet og på den mektige elva Para seiler båtene som skal frakte alumina til smelteverkene på Sunndalsøra, Høyanger, Årdal og Karmøy.

På den andre siden ligger Marajo, som regnes som verdens største ferskvannsøy, Marajo er på størrelse med Sveits, og har en fotballbane der det ene laget spiller på den nordlige halvkule og det andre på den sørlige. Det er imidlertid vanskelig å se hus eller mennesker – folk bor innimellom trærne. 

Barcarena har over 100.000 innbyggere spredt rundt omkring – fra de fattigste i Brasil som lever av det jorda, trærne og elva kan gi dem – til verksbyen (company town) der det fins moderne privatskoler og supermarked, og som kan minne om en amerikansk campus. 

Hydros nye hjerte

Her, nesten på ekvator, er vi altså så langt unna de trange vestlandsdalene der Hydro smelter aluminium som det går an å komme. Likevel er vi midt i hjertet av Hydros kjernevirksomhet. 

Barcarena er den kommunen i verden med flest Hydro-ansatte. Her ligger Sør-Amerikas største aluminiumsverk, Albras, og verdens største aluminaraffineri, Alunorte. Det er her brorparten av Hydros 5000 ansatte i Brasil bor og jobber. Hydro har flere ansatte i Brasil enn i Norge. 


Nå er ikke Hydro helt ukjent med Amazonas’ regnskoger. De har vært der siden slutten av 70-tallet, men det var i 2011 de overtok gruvegiganten Vales aluminiumsdivisjon for rundt 30 milliarder kroner. Etter oppkjøpet var Hydro sjølforsynt med råstoffene bauksitt og alumina for første gang i historien. 
Aluminiumsrik jord fra den brasilianske regnskogen blir raffinert og sendt til Norge der vann fra fossene på Vestlandet gjør det om til det edle metallet. 

– Sammen  med fornybar vannkraft,  er det alumina fra Brasil som er grunnlaget for produksjonen ved de norske aluminiumverkene på Vestlandet, sier informasjonsdirektør Halvor Molland i Hydro. 

Hydro beveger seg altså oppstrøms i Amazonas og er også blitt et viktig gruveselskap. Bauksitt hentes ut fra Trompetas og Paragominas. Distansen fra Trompetas til Alunorte er over 800 kilometer. 

For Hydro har det siden oppkjøpet vært en formidabel jobb å integrere alle delene i det nye selskapet. Ikke alt har gått smertefritt. 


– En av utfordringene vi var forberedt på, og som vi hadde stor respekt for,  var arbeidet med å integrere en så stor virksomhet, så langt  unna, inn i Hydro.  Dette arbeidet tar tid og pågår fortsatt. En utfordring vi ikke var forberedt på  i samme grad,  var driftsutfordringene ved anleggene vi overtok, erkjenner Molland.

– Virksomhetene i  Paragominas  og  Alunorte  hadde vært i ekspansjonsmodus, der  Paragominas-gruven var relativt ny og ­Alunorte  hadde hatt en serie av utvidelser. Da vi overtok, midt under finanskrisen skulle begge anleggene drives videre med fokus på stabile ­prosesser og lavere kostnader. I dette arbeidet har vi møtt flere utfordringer enn vi på forhånd trodde. Blant annet hadde vi flere strømstanser ved Alunorte i 2013 som påvirket produksjonen negativt,  først  direkte ved Alunorte  og deretter også ved  Paragominas, som leverer all sin produksjon til Alunorte, forteller Molland. 

Høye forventninger

Hydro overtok aluminiumsdivisjonen fra Vale. Vale – tidligere CVRD – er Brasils største privateide selskap og verdens tredje største gruveselskap. I Brasil er det ett av de mest respekterte, men også fryktede selskap. De har stor makt og ikke uten grunn er det en egen fraksjon i den brasilianske Kongressen som går under navnet «Vale-benken». 


Alle store industrielle aktører – og særlig innen gruvevirksomhet – kommer lett i konflikt med andre samfunnsinteresser. Mens Vale gjennom mange år har bygd opp innflytelse og skaffet seg både støttespillere og motstandere, er Hydro en ny aktør. 
Hydro er sjølsagt ingen stor aktør i brasiliansk sammenheng, men en viktig aktør lokalt i både Barcarena og Paragominas. De spiller også en viktig rolle i delstaten Para. 

– Har dere samme gjennomføringskraft og støttespillere som Vale hadde? 

– I Norge har Hydro en lang og solid historie, der alle kjenner selskapet. I Brasil er ikke Hydro kjent, men kjennskapen til Hydro  øker i delstaten Pará, der vi har vår virksomhet.   I Brasil, som i Norge, er det forventninger til at Hydros virksomhet skal skape arbeidsplasser, at vi skal investere videre og skape inntekter til regionen og landet, sier Molland. 

Nyheten om at Hydro skulle ta over virksomheten til Vale i Barcarena, ble møtt med høye forventninger fra de ansatte. Norge har et godt navn internasjonalt, og ryktene om at norske bedrifter har representanter fra de ansatte i styret hadde gått i forveien. 
Den norske samarbeidsmodellen mellom arbeidsgivere- og takere er ukjent i Brasil. Her er det lovverket og ikke avtaleverket som gjelder. Lovgivning og prosesser i Brasil er omfattende og tar lang tid. Tvister som i Norge kan løses ved et møte og underskriving av en protokoll kan ta år. 

– Hydros verdier  ligger til grunn i det  vi gjør, og  verdiene våre  tar vi med oss uansett hvor i verden vi opererer. Det har vi også gjort i Brasil. Verdier som respekt, åpenhet, mot og fremsynthet bruker vi i dialog med ansattes organisasjoner, lokale interessenter og  i vårt miljøarbeid. Likevel, dette må gå begge veier, og vi ser en annen måte å løse konflikter på i Brasil. Det brasilianske lovverket, som vi må forholde oss til, vanskeliggjør i enkelte tilfeller den dialogen vi ønsker å ha med interessenter, og som vi har andre steder i verden. Vi fortsetter å være Hydro, også i Brasil, så i den grad det gjenspeiler den «norske modellen», er dette noe  vi  ønsker å styrke, sier Molland. 

Mer brasiliansk   

Med overtakelsen i Brasil er Hydro blitt et mer internasjonalt selskap, med større andel av virksomheten utenfor Norge. Det er som nevnt flere Hydro-ansatte i Brasil enn det er i Norge.  I tillegg er det blitt større mangfold både i Hydros konsernledelse og styre med en brasilianer hvert sted – de første medlemmene i styre og konsernledelse som kommer utenfra Europa. 
 
Alberto Fabrini overtok ledelsen for forretningsområdet Bauksitt & Alumina i juni i år. Han var også med i spekulasjonene da Hydro var på leting etter ny toppsjef tidligere i høst, inntil Svein Richardt Brandtzæg bestemte seg for å fortsette i jobben.

–  Jeg fikk tilbudet om å ta jobben som toppleder i Brasil, ikke først og fremst fordi jeg var brasilianer, men på bakgrunn av den jobben jeg hadde gjort tidligere. Samtidig er det en klar fordel å kunne språket, kunne kulturen og å kjenne de lokale forholdene i Brasil, sier Fabrini til Ukeavisen Ledelse.


Ifølge Fabrini er det ikke så stor forskjell på brasilianske og norske verdier, men lederrollen er gjerne noe annerledes. 

– Forskjellen ligger i utøvelsen. Norske ledere kan oppfattes som mildere i formen enn brasilianske, og kanskje ikke like tydelige som en brasilianer. I Brasil er vi vant til å ha et tydeligere hierarki på arbeidsplassen. Det er fordeler og ulemper med begge deler, så jeg vil være forsiktig med å si at den ene er bedre enn den andre.  Jeg er brasiliansk og føler meg litt norsk også, så jeg håper jeg har fått med litt av begge sider, forhåpentligvis det beste fra begge, sier Fabrini.

Hydro har ikke møtt bare velvilje lokalt og hos de ansatte. Å drive storindustri midt i regnskogen fører lett til konflikter. Men heller ikke prod­uksjonen har gått uten problemer.  De har ikke greid å oppnå maksimalt ut av anleggene de har kjøpt.

– Det har vi ikke lykkes med hittil, og vi har også hatt noen tilbakeslag underveis. Nå implementerer vi et produksjonssystem etter modell fra Hydros heleide metallverk, utviklet ved de norske metallverkene,  som et ledd i arbeidet med å bedre produksjonen, sier Fabrini. 

Og når produksjonen vokser, vokser også det røde berget midt i Barcarena. Det er langt igjen til de majestetiske fjellene i de norske fjordene. Men så stenger heller ikke det røde berget for sola.