Mureren som bygger vinnerlag

For fem år siden ville det gitt skyhøye odds å tro at en norsk ishockeyklubb i 2014 skulle vinne flere kamper mot europeiske toppklubber, og samtidig passere 100 millioner kroner i omsetning. I Stavanger har det blitt en realitet. Hockeylaget som betegnende nok heter Oilers, er nå storindustri, og ett av de seks heteste sponsorobjektene i Norge, uansett idrett. Bare fotballklubbene Viking, Rosenborg og Brann er større, sammen med Norges Fotballforbund og skiforbundet. I 2010 var Oilers nummer 56 på den samme rangeringen.

Forvandlingen er sensasjonell. I høst har Oilers kjempet om å bli det første norske laget som avanserer til kvartfinalen i Champions Hockey League. Noen av Europas beste lag er i år slått på bortebane. Fire av de siste fem sesongene har endt med NM-gull og kongepokal her hjemme. Én mann har æren for store deler av Oilers-suksessen på banen. Petter Thoresen er egentlig murer, nå er det mennesker som er Oslo-mannens viktigste byggeklosser.

– Var et kulturproblem

Da Petter Thoresen kom til Oilers en vårdag i 2009 var det til en klubb som aldri hadde vunnet noen mesterskap. Oilers var en nestenklubb og knapt nok det.

Hockeysuksess kunne man oppnå på Østlandet. Basta. Klubber på Vestlandet og i Trøndelag var helst med som en kuriositet.

– Jeg kom til en klubb hvor jeg visste om flere av spillerne fra min egen spiller- og trenerkarriere, men i Oilers hadde jeg problemer med å kjenne dem igjen på banen. Kroppsspråket signaliserte at det var feil kultur i laget. De norske spillerne var ikke seg selv, importene dominerte hele sirkuset. Strukturen i spillet var feil. Oilers hadde flere bra spillere, men de jobbet ikke sammen som et lag. Jeg måtte foreta meg noe. Bytte ut jeg-faktoren med en vi-faktor, og få fram noen norske ledere.

Kulturbærerne

Petter Thoresen valgte å gå til tre-fire spillere som han visste var hel ved, og som ikke satte seg selv foran andre. Sterke og gode personligheter som ville ha positiv innflytelse på prestasjonsgruppen. Det var disse spillerne, definert som kulturbærere, framtiden til Stavanger Oilers skulle bygges rundt.

– Noen av utlendingene var utvilsomt gode hockeyspillere, men bidro ikke positivt til gruppa. Flere av dem måtte bort. Nå var det nye ledertyper som sto fram; de tok kontroll over garderoben og skapte selvjustis, og de tok seg av nye spillere slik at disse raskt kom inn i Oilers-kulturen, sier han.

Kort og godt var kulturbærernes jobb å sørge for at det var struktur i ett og alt slik at treneren kunne konsentrere seg om å få alt ut av spillerne på isen. Sakte, men sikkert ble Oilers forvandlet til et vinnerLag med stor L, og ikke bare en sammensetning av individualister.

Vil møte nye spillere

Tidligere handlet Oilers inn nordamerikanske forsterkninger ved å studere spillere på internett, video og ved hjelp av statistikker. Deretter handlet de via agenter. Etter at Petter Thoresen fikk etablert den nye lagkulturen er klubben mye nøyere enn tidligere med hvem som får slippe inn i gruppa.

– Nå drar sportsdirektøren til USA, Canada og andre store hockeynasjoner og møter spillere vi vurderer å kjøpe. Vi må vite hva spilleren står for, også som menneske. Å kjenne merittene på banen er ikke lenger nok, understreker Thoresen.

– Måtte dempe meg

– Hvordan er du selv som person?

– Engasjert, pågående, aggressiv, kanskje litt for dominerende. Jeg vil så gjerne vinne og det preger alt jeg gjør. I Oilers fikk jeg tidlig signaler fra spillerne om at det ble litt for mye meg. Greit, sa jeg, da skal jeg dempe meg, men da må dere slutte å være så tause. Jeg vil høre dere på banen, i trening og i kamp.

– Kjenner du spillerne dine godt som personer?

– Jeg vil gjerne gjøre det, men her har jeg mer å gå på. Hvis det er en spiller som sliter på hjemmebane vil jeg vite om det. Hvis en spiller virker ukonsentrert i flere kamper på rad har det som oftest en årsak. Den må jeg kjenne hvis jeg som coach skal få ham på sporet igjen.

Tydelig rollefordeling

– Hockey er en maskulin idrett. Er det rom for følelser?

– Jeg kan kjefte en spiller huden full for noe som har skjedd på banen. Men like etterpå kan jeg gjerne spørre ham hvordan det går med guttungen i barnehagen.

– Så du skiller mellom rollene?

– Ja. Hockey er en av verdens raskeste lagidretter og krever en veldig stor grad av struktur. Alle fem på isen må kjenne sin rolle og oppfatte hver situasjon samtidig. Det er små mekanismer som skal til før ting går i stå. Derfor må jeg ofte være tøff med spillerne for å holde dem skjerpet. Men noen ganger, når vi har spilt en dårlig periode, går jeg kanskje ikke inn i garderoben i det hele tatt. Det kan ha ganske god effekt. Spillerne lurer på hvorfor jeg ikke kommer inn og kjefter, og så begynner de å tenke selv i stedet for. Det er ikke alltid så dumt.

– Behandler du alle likt?

– Gruppa består av spillere fra 16 til 34 år, da må jeg som leder tilpasse meg litt ut ifra hvem jeg forholder meg til. Men selv om jeg er sjefen prøver jeg også å være en av gutta. Jeg kan fleipe og tulle og by på meg selv.

– En leder er en leder

At Petter Thoresen er en av Norges beste idrettscoacher er godt dokumentert. Men hvor viktig er bransjeerfaring for en leder? Kan man hoppe fra industri til finans og oppnå like gode resultater? Fra hockey til fotball? Noen kilometer unna Oilers Arena i Stavanger ligger Viking stadion. Fotballaget var byens tidligere stolthet, men består i dag av spillere mange karakteriserer som nervebunter. År etter år svikter ballsparkerne hver gang de nærmer seg øverste halvdel av tabellen.

– Kunne du vært fotballtrener? Fått den samme suksessen i Viking som med Oilers?

– Som trener handler mye om å få kontroll over den mentale biten. Veldig mye sitter oppe i hodet på spillerne. I den forstand vil jeg si at en leder er en leder, uansett bransje. Som coach kunne jeg nok bidratt med mitt innen alle typer idrett. Men om jeg som hockeymann hadde fått den nødvendige respekten i en fotballgarderobe, uten de samme fotballtaktiske kunnskapene, er et åpent spørsmål. Fagkunnskap er viktig. Det er ikke sikkert at jeg hadde klart å selge inn budskapet til fotballspillere like godt som en trener med tung merittliste fra fotballbanen.

Må trene mest av alle

– Hvor mye betyr tidligere meritter for en leder?

– Jeg tror det er veldig viktig. Det skaper trygghet i gruppa hvis lederen har oppnådd suksess tidligere. Dette er like viktig i næringslivet som i idretten. Blir du fersk leder, nærmest rett fra skolebenken, er det ikke alltid enkelt å oppnå respekt hos folk som har jobbet 25 år lenger enn deg selv.

– Hva er den aller viktigste vinneroppskriften i en prestasjonsgruppe?

– Å trene mye og godt. Jeg må være sikker på at vi trener mer enn alle våre motstandere. Vi spiller 80 kamper i året. Skal vi vinne mesterskap må jeg kunne stole på at jeg kan sette innpå tredjerekka mot slutten av en finale og vite at de gir alt, minst like mye som de angivelig beste spillerne i første- eller andrerekka. Jeg må klare å mobilisere grovarbeiderne, sliterne som ikke dominerer avisoverskriftene. Hvis jeg får dem til å skjønne hvor viktige brikker de er på laget, har jeg skapt et godt grunnlag for å vinne mesterskap, slår Petter Thoresen fast.

– Blir du mett av suksess?

– Nei. Når jeg vinner noe trigger det meg til å vinne mer. Jeg er alltid sulten på å vinne. Det må spillerne også være. Ellers kan vi ikke ha dem her.