– Fremtiden må styres
Det var budskapet til astrofysiker og fremtidsforsker Eirik Newth under Arbeidsmiljøkongressen 2014 i Bergen forrige uke. Newth forsøkte å tegne opp et fremtidsbilde av norsk arbeidsliv i 2030.
Eirik Newths to hovedbudskap er at demografi og teknologi vil komme til å ha en enorm innflytelse på utviklingen av norsk arbeidsliv i fremtiden. Han tegnet flere scenarier og mente at man enten kunne la utviklingen skje av seg selv – eller planlegge og foregripe og dermed styre også den.
Ingen sannheter
Newth pekte på at mange har forsøkt å spå om fremtiden til norsk arbeidsliv. Vi har hatt både et Brochmann-utvalg, som skulle kartlegge konsekvensene av økt migrasjon og internasjonal mobilitet for den norske velferdsmodellen, og vi har hatt den forrige regjeringens perspektivmelding.
Eirik Newth understreket at uansett hvordan man ser det, representerer hvert av disse innspillene bare ett bilde av fremtiden. Det finnes en uendelighet av andre bilder. Newths poeng var at man verken kan ta innstillingen fra Brochmann-utvalget eller Perspektivmeldingen som sannheter. Hvordan fremtidsbildet ser ut, vil være helt avhengig av hva man legger vekt på.
– Da Perspektivmeldingen ble lagt frem, regnet jeg med at organisasjoner, bedrifter og andre innstanser ville imøtegå og debattere den. Men i etterkant registrerte jeg bare to innspill, og det overrasket meg, sa Newth til i overkant av 700 lydhøre tilhørere.
Det ene innspillet kom fra NRK. Journalister i statskanalen ville ikke akseptere Perspektivmeldingens premisser og konklusjon. De spurte om det virkelig måtte være slik at Norge må fikse fremtidsutfordringer som for eksempel eldrebølgen ved å jobbe mer og ved å løsne på arbeidstidsbestemmelsene.
– Journalistene spurte om det er mulig å både ha velferd, men også mindre økonomisk vekst. Det NRK gjorde var å frembringe et alternativ scenario med en fremtid der det legges vekt på å leve sammen og å skape et omsorgssamfunn, fortalte Newth.
Eldrebølgen et problem eller?
– Jeg skal her fortsette den prosessen som NRK startet. Jeg skal røske opp i de fremtidsbildene vi har, fortsatte han.
Som nevnt er Eirik Newth opptatt av demografi, det vil si studiet av menneskelige befolkninger, deres størrelse, sammensetning og vekst. En av grunnene til at demografi er interessant er at det sier noe om fremtiden med færre usikkerhetsfaktorer enn andre utgangspunkt.
– Demografi er interessant fordi det sier noe om hvor mange barn vi får, og dermed noe om befolkningens sammensetning i fremtiden. Vi får stadig flere eldre i samfunnet vårt, og denne eldrebølgen blir ofte sett på som negativ. Det er synd.
Newth poengterte at eldrebølgen er en konsekvens av det fødes stadig færre barn. På 60-tallet var det 3-4 som var i arbeid per pensjonist, mens i 2030 forventer man kun 1-1,5 i yrkesaktiv alder per pensjonist i Europa.
Men eldre er ikke hva de engang var. De eldres rollefunksjon har endret seg. De har mer kontroll over eget liv, og får stadig mer makt. I den sammenheng pekte Newth på reklamens paradoks, det at reklamen rettes mot ungdommer og ikke mot de som i dag har penger. Det vil si eldre.
– De eldre er i dag proaktive. Bare se på de mange eldre som drar til Spania. Det vitner om handlekraft. I det hele tatt blir helsen bedre samtidig som de har høyere utdannelse. Det vil føre til at arbeidstakerne vil være lengre i arbeidslivet.
Kamp om de flinke
Newth tror at eldrebølgen blir viktig for fremtidens arbeidsmarked. En ser allerede at arbeidsmarkedet er i stor endring. Det er mangel på kompetanse, nettopp som en følge av færre barn. Mange tror at kampen om de flinkeste i arbeidslivet vil hardne til, og Eirik Newth stiller seg bak et slikt syn.
Han mener at vi kommer til å se at vårt utdanningssystem vil tilpasse seg denne nye utviklingen. Ungdommene har allerede begynt å ta disse signalene: Det går i retning av behovsstyrt utdanning, mens selvrealisering er på vei ut.
– Hva med arbeidstakernes rettigheter i et slikt scenario? Jeg tror dette kan styrke muligheten til å holde på rettighetene. Arbeidstakere blir mer ettertraktet og blir vanskeligere å erstatte.
Eirik Newth pekte på at vi i Norden allerede har hentet ut vårt potensial i arbeidsmarkedet. Presset vil bare bli større, og det snakkes stadig om den skumle tidsklemmen. Som Newth sa det, har svenskene reddet landet vårt.
– Hva skulle vi ha gjort uten 50.000 svensker og 100-150.000 polakker? Men nå er det ikke mer å hente der. Også folkemengden i Polen reduseres. De neste 20 år kommer det færre polakker. Vi har brukt opp vårt potensial.
Land som Polen ikke lenger vil finne seg i at sine best utdannede blir hentet ut av landet. Norge kan rett og slett ikke hente særlig mye mer fra andre land. Alt går i retning av at de eldres kompetanse vil bli mer verdsatt i fremtiden, poengterer han.
Intelligente roboter
Den andre faktoren som Eirik Newth tror kommer til å styre arbeidslivet, er teknologi. Utviklingen er allerede i gang og vil bare fortsette. Teknologi vil påvirke arbeidsmarkedet på mange måter.
Han viser til USA der det foregår en stor debatt om hvordan smarttelefoner endrer drosjenæringen. En app gjør det mulig for sjåfører utenfor drosjenæringen å annonsere sine tjenester. Uber heter den største aktøren i dette markedet. Gjennom app’en kan brukerne bestille en sjåfør. Det kombineres også med brukeranmeldelser. Innen hotellbransjen finnes noe tilsvarende tjenester.
– Denne typen tjenester peker på strukturelle problemer. Det kan ikke være tvil om at disse tjenestene ødelegger rettigheter. De forandrer ansatte til selvstendig næringsdrivende og går utenom skattesystemet.
For Newth er automatisering enda mer interessant i forhold til hvordan arbeidslivet kommer til å se ut i fremtiden. Også der ligger fokuset akkurat nå på sjåfører. Alle har hørt om selvkjørende biler. Selv om dette ikke er prøvd skikkelig ut i trafikken, er det flere som mener at selvkjør kan redusere trafikkulykkene med 90 prosent ifølge Newth.
– Ta fly. Der har vi allerede stor grad av selvkjøring, noe som har gitt økt sikkerhet.
Gamle grenser viskes ut
Newth peker på at dersom en erstatter mennesker med maskiner, vil det øke sikkerheten, en vil kunne unngå streiker og det vil redusere kostnadene. Dette er insentiver som driver denne utviklingen fremover. For eksempel skal London etter hvert fase inn føreløse undergrunnsbaner.
Jussen kan på den annen side være til hinder for denne utviklingen. Hele problemstillingen er mat for advokater. Hvem har for eksempel ansvaret når en førerløs bil kolliderer?
– Hvis vi mestrer dette, har vi gjort et stort sprang i datamaskiners evne til å håndtere virkeligheten. Roboter blir i større grad autonome. Grensene for hva som kan automatiseres flyttes, understreket Eirik Newth.
– Men hva skjer med arbeidslivet? Mange forskere har sagt at kanskje 20-30 prosent av arbeidsplassene vi har i dag vil bli automatiserte tjenester. Mot dette har vi det som er kjernen i dag, at økonomien er basert på at folk flest tjener penger.
På denne fremtidsutfordringen svarer Newth med å vise til hva som allerede skjer i dag. Når arbeidsplasser faller bort på grunn av automatisering, skapes det nye arbeidsplasser i stedet. Hans poeng er at vi kan fremdeles ta grep, men da må vi være interessert i å styre fremtiden.
Tre om Newths fremtid
Kristin Blødstad, NAV Vest-Agder Otto von Münchow
