Slanking med pisk

Siv Jensen vil gå løs på sløsing med ressursene i statlige etater. Departementer, direktorater og etater skal gjennomføre tiltak for å effektivisere driften og redusere byråkratiet neste år. På denne måten vil en kunne frigjøre ressurser som kan gi bedre kvalitet på tjenestene eller man kan bruke mer ressurser på de områdene politikerne vil prioritere.

Jensen har fire enkle budskap til de som jobber i staten:

• Jobb smartest mulig
• Bruk mest mulig tid på tjenesteproduksjon
• Bruk minst mulig tid på rapportering og byråkrati
• Få mer ut av hver krone

– Dette er krav hele privat sektor stiller til seg selv hver eneste dag, for å overleve, men som offentlig sektor har vært skjermet fra. Vi vil nå stille tilsvarende krav til staten, sier Jensen.

Dette ligger ikke langt unna svada. Ansatte i offentlig sektor har hørt det tusen ganger før. Det er selvsagt rom for forbedringer. Det skjer da også forbedringer i offentlig sektor hele tiden. Flere kommuner har kjørt gedigne endringsprosjekter for å sikre bedre effektivitet. Sykehusene har kjørt omstilling til den store gullmedaljen de siste ti årene. Hvor har Siv jensen det fra at man rundt om på sykehusene og sykehjemmene for eksempel løper saktere enn i industrien? Kaster saksbehandlerne i departementene bort mer tid på uviktige oppgaver enn konsulentene i de store bedriftene? Å sammenlikne privat og offentlig sektor er jevngodt med å sammenlikne epler med bananer. Siv Jensen må lete med lupe rundt om i offentlig sektor for å finne ledere som er imot at man skal jobbe smartest mulig, at mest tid skal gå med til tjenesteproduksjon, at de skal få mest mulig ut av hver kroner og at de skal bruke minst mulig tid på rapportering. Det er jubel over hele linjen for dette.

De samme oppgavene

Ministerens glade budskap ledsages av en plan for hvordan alt skal bli mye bedre. Hver eneste offentlige etat skal hvert eneste år få sine bevilgninger redusert, samtidig som etatene fortsatt skal utføre de samme oppgavene som i fjor.

Å tror at reduserte bevilgninger fremmer effektivitet, er en overtro. Den normale virkningen av reduserte bevilgninger er lavere aktivitet. Denne virkningen kan man ikke oppheve ved at man på øverste hold sterkt ønsker eller krever at det ikke skal være slik.

Økt effektivitet kan en oppnå dersom politikerne sørge for betydelig mindre rapportering og reduserer antall lover og pålegg. Regjeringen viser bra ansatser her, men ennå har det skjedd lite som får avgjørende betydning. Et sentralstyrt produktivitetsprogram basert på ostehøvelprinsippet, vil kaste lite av seg. Det er dessuten et minus med planene. Det blir en del tid som går med til å rapportere om hva man vil gjøre og har gjort for å slippe å rapportere mindre og effektivisere mer.

En del organer og miljøer i offentlig sektor trenger å bli møtt med tøffere krav. Det er flere steder det kan tas ut betydelige effektiviseringsgevinster. Økt effektivitet oppnår en med skreddersøm, ikke generelle krav etterfulgt av pisk og rapport.

Det er mange gode ledere i offentlig sektor. De vil drive effektivt og trenger ingen pisk fra regjeringen. De må bli møtt med tillit og få økt handlingsrom. Økt effektivitet oppnår en med god ledelse. Noen ganger er det nødvendig å kutte i budsjettene. Da bør en forsikre seg om hvilke konsekvenser ledelsen mener det får. Det store problemet i offentlig sektor er at det ikke er samsvar mellom bevilgninger og forventet aktivitet. Siv Jensen er i ferd med å øke dette problemet med sitt nye effektiviseringsprogram.