Second hand er second best

Det er ikke lenger flaut å si at genseren er fra loppemarked. Tvert i mot. Er genseren i tillegg fikset på, slik at det ikke finnes maken, er både markeds- og symbolverdi mangedoblet. Kunstnere og kulturpersonligheter har lenge ansett varer fra loppemarked som inspirasjonskilde og redesign som en ressurs. På catwalken spankulerer moteverden etter. 

– Vintage og second hand har definitivt blitt mer in, sier Trine Gjermundbo, kommunikasjonssjef i Fretex, og legger til: – Vi merker nå at flere bloggere forteller om sine Fretex-funn, og second hand er et tema i sosiale medier. 

Fretex er i dag Norges største bruktbutikkkjede som eies og drives av Frelsesarmeen. De kan se tilbake på over 100 års virksomhet etter oppstarten i 1905. I 2003 omsatte 50 butikker og 2 lagerutsalg for 104 millioner, mot 162 millioner i 2013. I dag er det 49 Fretex-butikker fordelt på 33 steder rundt om i landet. 

Gjermundbo mener bestemt at moteeksperter også har tatt til orde for vintage og sikter her til klær fra en annen periode, gjerne mer enn 25 år gamle. Plaggene er ofte plukket ut av eksperter som skiller klinten fra hveten. Slitte t-skjorter må gå av veien for kjente merker, designertøy og spesielle kolleksjoner. Vintageklær anses derfor som mer verdifullt enn masseproduserte klesplagg. I dag kopierer imidlertid de største kleskjedene nettopp de gamle klærne og lager såkalte vintageinspirerte kolleksjoner. Nytt hermer gammelt. 

Rapporten «Potensiale for økt materialgjenvinning av tekstilavfall og andre avfallstyper» skrevet for Klima -og forurensningsdirektoratet (Klif) i 2012, viser at innsamling og gjenbruk av klær nå er godt etablert. I dag blir det årlig eksportert 4,2 kg brukte tekstiler per innbygger. Produksjonen av tekstiler er svært forurensende, og dermed bidrar økt levetid og gjenbruk positivt gjennom å erstatte nye tekstiler.

Nytt og moderne

Etter oljebransjen kommer tekstilbransjen som en god nummer to på listen over verdens miljøsyndere. Produksjon av bomullstøy er det absolutt verste. Bomullsplanten blir utsatt for store mengder sprøytemiddel, noe som har negative konsekvenser for både naturen og menneskene som arbeider med å dyrke bomullen. Verst for miljø og mennesker er derfor produksjon av plagg som kun skal brukes en kort periode, en sesong eller kanskje bare en dag. Dette gjelder eksempelvis russegensere og t-skjorter med en påskrift som knytter dem til en spesiell og enkeltstående anledning. 

Som en motvekt til plagg med kort levetid, er det nå en økende interesse for autentiske plagg som forteller en historie. Tall fra både Fretex og Finn.no viser nå en økende interesse for brukte ting, både på nett og i butikk og selvsagt på loppemarkeder, som er tilbake for fullt. 

Øket interesse for Fretex gjør at mange regner butikken for å være en «vintage»-gullgruve». Ikke bare for dem som har dårlig råd, men også for dem som ønsker seg klær med sjel. Klærne brukes som de er, eller endres og få ny bruksverdi. For kunstnerne Anne Kari Ramberg og Randi Selstad Winthers, er det å gå i bruktbutikker en del av jobben. De lever av å lage gull av gråstein. 

– Målet er å gi allerede eksisterende gjenstander lengre levetid slik kan vi minske behovet for nye varer, sier Winthers. 

Kunstneren ser samtidig at argumentet biter seg selv i halen. 

– Det er et paradoks i dette. Den viktigste beskjeden jeg har er at vi ikke må være så opptatt av ting! 

Tilgangen på brukte varer indikerer et stadig akselererende forbruk. For vi kjøper ikke mindre nytt, selv om vi kjøper mer brukt. Interessant er det likevel at utgåtte modeller ikke havner rett på fyllinga, men får ny nytteverdi når de selges videre, dertil med pluss i regnskapet. 

Nettstedet epla.no er et godt eksempel der hobby ble business. Selskapet ble startet i 2009 av gründerne Siw Boine og Torunn Grønbekk. Da bestod vareutvalget av 2000 håndlagede klær og smykker. I 2011 ble så Epla.no solgt til Aller Media for en pris Bione og Grønbekk ikke ønsker å gå ut med. 

I dag tilbyr epla.no 100.000 håndlagede produkter fordelt på 5000 registrerte butikker. Hver måned har nettstedet mellom 150 – 200.000 brukere. 

Krysser grenser 

Epla.no er en av mange nettbutikker med gamle artikler. Gamle utgåtte modeller koplet til nyere teknologi, er god butikk. Ved hjelp av sosiale medier og nettbutikker, kanaliseres loppene ut over ditt lokale miljø. Brukthandelen krysser stadig flere grenser. En ting er gamle klær. Jo lengre de har reist, jo tøffere er det. Hva er vel flottere enn å entre en fest ikledd en vintagekjole fra Frankrike? 

På en annen side; kan statusen et slikt plagg gir fortelle oss om et mer bevisst forhold til forbruk og miljø? 

– Nei, mener Inger G. Klepp, forsker i Sifo, Statens institutt for forbruksforskning. – For å kunne påstå noe slikt, mangler vi god nok dokumentasjon. Vi vet eksempelvis ingenting om omfanget av brukthandel via private annonser, arv og gaver. 

Hun påpeker at populariteten av gamle ting som kjøpes og selges på nett, ikke kan måles opp mot annen handel.

– Gjenbruk er derfor ikke er en indikasjon på at brukt er det nye nye, slår Klepp fast. 

Let og FINN

PR og informasjonssjef på nettstedet Finn.no, Lene Kallum, slutter seg til uttalelsen. 

– Verdien av det som kjøpes og selges på nett skjer på det private markedet og kan ikke måles, opplyser hun. Rubrikkannonseselskapet Finn.no, som ble etablert av Schibsted-konsernet i 1996, er i dag mediekonsernets beste og største pengemaskin, med en svært sterk markedsposisjon. Finn, som nå finnes i en rekke europeiske land, omsatte i 2013 for 4.8 milliarder kroner i Norge.

Selve annonseringen på nettstedet Finn.no kan imidlertid dokumenteres og gir en pekepinn om nettstedets enorme popularitet. Torget på Finn.no opererer med tre kategorier: Til salgs, ønskes kjøpt og gis bort. 

Under nettstedets oppstart i 2004 ble det under vimpelen «Til salgs» lagt ut 126.151 annonser, mot 1.692.399 i 2013. Under kategorien «ønsket kjøpt» var det i 2004 9584 annonser, mot 29.566 ni år etter. Av ting som ble gitt bort får vi i samme periode en økning på 265.232 annonser. 

Interessen for kjøp og salg av gamle varer har bidratt til at Finn.no, fra å være en liten gründerbedrift med en stab på fem personer i 1999, i dag, 14 år etter, har 400 ansatte. 

Tall fra 2014 viser at nettstedet per uke besøkes av 4,5 millioner mennesker. I løpet av 2013 brukte en gjennomsnittsnordmann 23 timer på surfing på Finn.no. Under kategorien Klær og kosmetikk ligger det i dag i underkant av 25.000 annonser ute. Rubrikken utgjør om lag 7 prosent av alle annonser på FINN.no. 

I 2013 var det 2.565.841 brukere av Finn.no som jaktet på en brukt sofa. Årsakene til etterspørselen kan være mange. Ofte er prisen avgjørende, men kunden ser også ut til å jakte etter spesielle møbler med sin egen historie. I anledning FINNs 14 års jubileum er noen av disse sofaene nå løftet ut av nettbutikken og plassert i en fysisk butikk i Grensen i Oslo. Konseptet, som kalles «en slags butikk», måler 500 kvadratmeter og omtales som et loppemarked, museum og opplevelsessenter. Her skal du kunne kjøpe den reisen den opprinnelige kunden plutselig ikke kunne foreta likevel, du spiser vaffel i en sofa kastet ut av naboens nye samboer og kjøper en kjole tidligere brukt av din favorittskuespiller. Butikken gir seg ikke ut for å være en butikk, men bare en «slags butikk». Handelen er ingen handel, men er maskert som en opplevelse. 

Brukt blir big business

Kunstnerne Randi Winters og Anne Kari Ramberg, velfarter til loppemarkeder og bruktbutikker. Dette er en del av jobben deres. Gode funn får nytt design og ny image.

Å handle brukt er med andre ord ikke handel i ordets rette forstand. Randi Selstad Winthers er selv medlem av Facebook-gruppen «Shoppingfri.» Som navnet tilsier er gruppens visjon nettopp å stoppe med å handle inn ting. 

For gruppa som ble opprettet i 2012, er det strenge regler. Randi Selstad Winthers er også streng mot seg selv, men har sin egen mal: 

– For meg er det er lov å handle, så lenge det er brukt, sier hun. 

«Shoppingfri» har i dag 530 medlemmer, eller «likes». Flere av medlemmene har ganske sikkert individuelle regler for hva det er lov å kjøpe. Kanskje tenker flere som Winthers? Så lenge klærne ikke er nye, må det være lov å shoppe litt? 

Et annet eksempel på at brukt er blitt business er islandske Bjørg Ingadottir. Hun skor seg på nedgangstidene og det økonomiske krakket på Sagaøya. Bjørg er gründeren bak motemerket Spakmannspjarir med hovedstasjon i Reykjavik. Firmaet hennes vender jakka etter vinden og kjøper opp out-let klær for så å sy dem om. Ikke bare utnyttes tilårskomne plagg, når de nå får et nytt snitt og en ny label, er det også et mål at hvert plagg skal kunne anvendes på flere måter. Dermed går bruksområdene opp, kostnadene ned og kunden kan dermed opptre i den samme kjolen to ganger uten å miste ansikt. Den ene gangen fungerer plagget som en kåpe. Den neste som et skjørt. 

En dårlig erstatning

Til tross for hippe butikker, bøker og trendy magasiners vinkling på billige hjemmelagede løsninger, går forbruket vårt jevnt oppover. Levestandarden vår har økt vesentlig de siste årene og klær er relativt sett blitt billigere. Dette har ført til at nordmenn kjøper mer klær. Vi kaster også mye tekstiler. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at mengden tekstilavfall fra private husholdninger nesten fordoblet seg fra 1995 til 2010. I 2011 var det en liten nedgang i avfallsmengden, da kastet hver av oss rundt 10 kg tekstiler.

Statens institutt for forbruksforskning (Sifo) sitt referansebudsjett for en familie på fire (to voksne og to barn på henholdsvis 5 og 11 år) viser et forbruk på 2530 kroner på klær per måned. 

Til tross for større tilgang til billig og pent brukt, utgjør klær den største utgiftsposten for dagens ungdom. Tallene viser at gammelt altså ikke er så hot likevel. 

– Det folk snakker om når det gjelder klær, er hva som er nytt denne sesongen, sier forsker i Sifo, Inger G. Klepp. Hun mener vi i stedet burde stille spørsmålet om hva som er bra klær. Og snakke om klærnes funksjonalitet, estetikk, passform, bruksområder og andre faktorer som kan bidra til at brukerne blir fornøyd. 

Å bruke interessen for brukt som indikasjon på en klar, ny og rådende miljøprofil mener Inger G. Klepp derfor kan være misvisende. Samtidig tror hun på prosjekter som «Shoppingfri». 

– Kjøpestopp i seg selv vil neppe ha stor effekt, men det har en viktig symbolverdi fordi det kan få folk til å tenke annerledes, sier hun.