–Radiumhospitalet driver kreftbehandling, kreftforskning og klarer i tillegg å kommersialisere egen forskning. De har bygget et unikt fagmiljø som er blant de beste i verden innen sitt område. Dette burde man nå bygge videre på i stedet for å bryte ned miljøet i fragmenterte enheter, sier investor og eiendomsutvikler Arthur Buchardt. 

– Det dreier seg ikke bare om et bygg, men om å bygge et innovasjons- og fagmiljø. Det kritiske er da å rekruttere, utvikle, motivere og beholde de beste fagpersonene, sier konsernsjef i Aker, Øyvind Eriksen. De to næringslivstoppene har begge hatt kreft, og er svært opptatt av Radiumhospitalets fremtid. 

Trenger nytt klinikkbygg nå

Eriksen og Buchardt er bekymret for at den unike kompetansen Radiumhospitalet har bygget opp innen kreftforskning og –behandling skal smuldre bort i omorganiseringer og gigantiske planer om nytt Oslo universitetssykehus (OUS). 

De peker på at forskningsavdelingen ved Radiumhospitalet er ny og at helseklyngen Oslo Cancer Cluster om et års tid også får helt nye og moderne lokaliteter på tomten til Radiumhospitalet på Montebello i Oslo. Samtidig forfaller selve klinikken – sykehusdelen – av Radiumhospitalet. Både ansatte og andre miljøer frykter at ledelsen ved Oslo universitetssykehus og Helse Sør-Øst vil flytte pasientdelen ut fra Montebello-miljøet, og samlokalisere den med et nytt gigantisk Oslo-sykehus. 

– Det vil erfaringsvis ta mange år, antagelig tiår, å få ferdig et nytt gigantsykehus i Oslo. Og behovet for nytt klinikkbygg ved Radiumhospitalet er der NÅ. Med vilje og gjennomføringsevne er det mulig å realisere dette på Radiumhospitalets tomt i løpet av tre til fem år. Og man kan bygge mens det gamle bygget fortsatt er i drift, påpeker Øyvind Eriksen.

– Folkene har man. Og en del av fasilitetene har man. Blant annet nytt forskningsbygg og nytt strålebygg. Men resten av virksomheten mangler tidsriktige fasiliteter, sier Buchardt, og frir til ­politikerne: 

– Siv Jensen sa i valgkampen at hun skulle sørge for nytt klinikkbygg på Radiumhospitalet hvis hun kom i posisjon. Og Bent Høie har understreket behovet for et verdensledende kreftmiljø. 

Buchardt og Eriksen viser til en mulighetsstudie som Radiumhospitalets legater har fått gjennomført. Den viser at et nytt klinikkbygg vil kunne stå ferdig i løpet av 3-5 år, med en prislapp på mellom 2 og 3 milliarder kroner. 

Opprop fra overleger og forskere

Bekymringen for Radiumhospitalets fremtid deler de med både leger og forskere ved sykehuset. I begynnelsen av september skrev alle seksjonsoverlegene og 116 overleger ved Radiumhospitalet under på et opprop der de krever at OUS ved direktør Bjørn Erikstein starter en kostnadsvurdering og realitetsbehandling basert på det forarbeidet Radiumhospitalets legater har gjennomført. Sist uke fikk overlegene selskap av 60 forskere ved Institutt for kreftforskning ved Radiumhospitalet – det utgjør nesten alle de vitenskapelig ansatte ved instituttet. Også forskerne krever at OUS-ledelsen nå realitetsbehandler planene for nytt klinikkbygg på Radiumhospitalet. 

Det er ikke bare ansatte som er bekymret for forholdene ved Radiumhospitalet. Kreftforeningens generalsekretær Anne Lise Ryel mener forholdene for pasientene nå er svært kritikkverdige.

– Radiumhospitalet har meget sterke miljøer og tradisjoner, og har alltid satset stort på forskning. Dette setter Radiumhospitalet i en særstilling, og er en vellykket modell som bør styrkes i fremtiden. Det er imidlertid en skam at bygningene der pasientene oppholder seg er forsømt gjennom lang tid, og at dette nå truer videre drift av sykehuset. Mens det popper opp moderne bygg rundt sykehuset møtes kreftsyke av flassende murpuss og basseng og dusjer som ikke kan brukes på grunn av smittefare. Det kan vi rett og slett ikke være bekjent av, sier hun.  

Overlege og leder ved Avdeling for kreftbehandling, professor Steinar Aamdal ved Institutt for klinisk medisin på Radiumhospitalet mener man fortsatt bør ha både forskning og behandling ved Radiumhospitalet. 

– Samarbeidet mellom et sykehus og et forskningsinstitutt i samme område må vi ta vare på. Det må ikke bli borte. Å splitte slike miljøer er en stor risiko, påpeker han.

Både Aamdal og flere andre fagfolk ved Radiumhospitalet understreker overfor Ukeavisen Ledelse det unike ved å ha forskning, pasientbehandling og også business under samme tak, slik de har ved Radiumhospitalet. 

Det tar lang tid å bygge opp et slikt miljø. Radiumhospitalet har en ny og moderne forskningsavdeling, neste år er Oslo Cancer Clusters nye bygg ferdig, og om et års tid kommer også Kreftregisteret «hjem» til Radiumhospitalet. 

– Det er få andre steder som har et spesialsykehus på kreft. Radiumhospitalets suksessfaktor er det tette samarbeidet og nærheten mellom klinikk og laboratorium, mellom pasienter og forskning. Leger kan jobbe begge steder for eksempel, forklarer Steinar Aamdal. 

– Her ved Radiumhospitalet har alltid forskning og innovasjon vært stuereint. Risikoen nå er at forskningsinstitusjonen blir liggende igjen mens klinikken, pasientene, flytter. Det er ikke bra, sier professor Aamdal. 

Storplaner på høring

Et moment i debatten om sykehuslokalisering i Oslo er at det er dårlige bygninger både ved Ullevål og Radiumhospitalet som skriker etter vedlikehold. Det er altså ikke bare ved Radiumhospitalet «maling flasser av veggene.»

Dette er bakgrunnen for at ledelsen ved Oslo Universitetssykehus, med administrerende direktør Bjørn Erikstein i spissen, har lansert ideen om et Campus Oslo – et gigantisk nytt Oslo Universitetssykehus der både Ullevål sykehus, Rikshospitalet og Radiumhospitalet samlokaliseres i et nytt stort sykehusbygg på Gaustad i Oslo (se også Ukeavisen Ledelse nr. 22, 2014). 

– Vi legger nå frem våre tanker om hva OUS kan være om 20 år, og ønsker tilbakemeldinger på hvordan fremtidens sykehus skal være, sa OUS-direktør Erikstein da planene ble lansert i sommer.

Oslo universitetssykehus er i dag spredt på mer enn 40 forskjellige adresser rundt omkring i Oslo og Østlandet. Dersom en ser bort fra Rikshospitalet på Gaustad, har bygningsmassen en snittalder på nærmere 60 år. Et så stort prosjekt som Campus Oslo må bygges ut i faser, som hver vil vare i 4-5 år ifølge planene. Hele sykehuset vil ikke stå ferdig før om 20-30 år. 

Ideskissen er nå ute på høring, med høringsfrist 1. november. OUS-ledelsen ønsker innspill på ulike alternativer. 

Erikstein & co mener det mest praktiske ­alternativet er å samle hele sykehuset på Rikshospitalet/Gaustad. Et annet alternativ er en delt løsning mellom Gaustad og Ullevål. En tredje er et såkalt 0-alternativ, med vedlikehold og oppussing av eksisterende lokaliteter. Kostnadene for de ulike alternativene varierer fra omkring 20 milliarder for 0-alternativet, til nærmere 40 milliarder for samlokaliserings­alternativene:

• 0-alternativet: Dagens virksomhet opprettholdes i dagens bygg til en lavest mulig oppgraderingskostnad. 
• Scenario 1A: Full samlokalisering i området Gaustad/Blindern. Hoveddelen av virksomheten flyttes til området som i dag huser Rikshospitalet, Gaustad sykehus og Universitetets lokaler ved Ring 3. 
• Scenario 1B: Full samlokalisering på Ullevål sykehus. Hoveddelen av virksomheten flyttes til Ullevål sykehus. Siden mange av bygningene på Ullevål er fredet, kreves da et samarbeid med vernemyndigheter for å utvikle området på en hensiktsmessig måte.
• Scenario 2: Delt lokalisering mellom ­Ullevål og Rikshospitalet/Gaustad. Sykehusets virksomhet fordeles mellom Ullevål og ­Rikshospitalet/Gaustad. For utbygging på Ullevål gjelder samme forutsetninger som i scenario 1B.

Per i dag har OUS kun fått inn ett høringssvar, fra Sykehuset Østfold. Derfor er det er vel tidlig å si hvor vinden blåser, men Sykehuset Østfold stiller seg i alle fall positiv til planene om Campus Oslo. 

Når det gjelder skjebnen til Radiumhospitalet, sier Bjørn Erikstein til Ukeavisen Ledelse at OUS ennå ikke har konkludert:

– OUS jobber langs to akser. Den første er å legge et løp for å vedlikeholde og viderutvikle eksisterende bygningsmasse for å kunne drifte OUS på en forsvarlig måte på kort og mellomlang sikt. Den andre er å legge en langsiktig plan for utvikling av OUS som ivaretar kravene moderne medisin og pasientbehandling har til byggenes fleksibilitet og tekniske standard. Målet er at tverrfaglige miljø som behandler én sykdom kan samles ved én lokalitet. Det får vi ikke til for alle fagområder i OUS i dag, sier han. 

– Når det gjelder kreftområdet vil vi i forbindelse med idefasearbeidet se på organiseringen av kreftomsorgen i et fremtidig OUS. Først når vi har definert dette nærmere kan vi ta stilling til hva som vil være hensiktsmessig lokalisering av krefttilbudet, sier Bjørn Erikstein.  

Begge deler?

Det er samlokalisering på Gaustad eller Ullevål miljøene ved Radiumhospitalet og deres «venner» frykter, da de mener at dette kan ødelegge det tette samspillet mellom forskning og behandling. Kreftforeningens Anne Lise Ryel mener det ikke nødvendigvis må bli slik. 

Generalsekretær Anne Lise Ryel i Kreft-foreningen mener de fysiske forholdene for pasientene ved Radium-hospitalet er under enhver kritikk. 

Foto

Kreftforeningen

– Dette bør ikke være snakk om enten eller. Heller et ja takk, begge deler. Kreftforeningen er svært opptatt av at Norge videreutvikler «spydspissmiljøer» innen behandling og forskning. Dette vil all kreftbehandling i Norge profittere på. Det har samtidig avgjørende betydning at sterk forskning og behandling av pasienter samlokaliseres slik at resultater kan komme raskt til anvendelse. Om dette dyrkes fram på Radiumhospitalet eller i en større setting bør ikke være avgjørende. Til sammen blir jo dette veldig bra.

 Hun håper imidlertid at denne debatten ikke ender opp som en særnorsk lokaliseringsdebatt:

– Det er trist om dette koker ned til en lokaliseringsdebatt. Det viktige for Kreftforeningen er at alle de gode kreft-fagmiljøene både innen behandling og forskning får optimale vilkår, slik at norske pasienter til enhver tid får det beste som kan tilbys, sier Anne Lise Ryel.   

– La private bygge nytt 

Dersom staten og OUS ikke vil koste på seg de 2-3 milliardene det koster for et nytt klinikkbygg ved Radiumhospitalet, foreslår tidligere direktør ved sykehuset, Jan Vincents Johannessen, et såkalt OPS-samarbeid (offentlig-privat) for å få realisert det han mener er skrikende nødvendig: Et nytt klinikkbygg ved Radiumhospitalet. 

– Egentlig burde dette vært et ansvar for det offentlige, men dersom det blir umulig å få til kan man la private bygge nytt klinikkbygg, så kan staten leie det etterpå. Jeg har vært i kontakt med flere private aktører som mener de kan bidra til en slik løsning, sier Jan Vincents Johannessen. 

Han er i dag leder for Radiumhospitalets legater, og har lenge vært svært kritisk til planene om et nytt gigantisk OUS. Han mener det nærmest er galskap «å legge Ring 3 i tunell og bygge Europas største sykehus oppå». 

At Radiumhospitalet risikerer å bli nedlagt i forbindelse med et eventuelt nytt sykehus gjør ikke saken bedre i hans øyne.

– Hvem eier egentlig sykehusene i Norge? spør Jan Vincents Johannessen retorisk. 

– Nå må helseministeren på banen snart. I opposisjon var Bent Høie veldig på hugget. Det er på tide at staten viser hvem som eier sykehusene i Norge og skjærer igjennom.

Johannessen setter planene om et nytt klinikkbygg opp mot Bjørn Eriksteins «drøm» om Campus Oslo. 

– Det vil ta 30 år å bygge Eriksteins nye gigantsykehus. Hva skal vi gjøre i mellomtiden? spør Johannessen. Og svarer selv:

– OUS har selv sagt at det vil koste 1,5 milliarder å «lappe på» det gamle sykehusbygget på Radiumhospitalet. Det vil i så fall kreve at virksomheten stopper nærmest helt opp mens vedlikeholdsarbeidet pågår. Legger man på en halv milliard får man et helt nytt klinikkbygg på samme tomten, og man slipper å stanse driften ved sykehuset i byggeperioden, sier Jan Vincents Johannessen. 

Han legger til at det de siste årene har vært fem tilfeller av legionella ved Radiumhospitalet. Skal man kunne gi garantier mot legionella i fremtiden må hele rørsystemet ved sykehuset byttes. 

– Det eneste som taler i mot nytt klinikkbygg er Eriksteins planer. I dem ligger ikke Radiumhospitalet inne. Han vil legge ned sykehuset, hevder den forhenværende sykehusdirektøren.

– Men i den tiden det tar å bygge nytt sykehus på Gaustad vil Radiumhospitalet måtte hangle videre med sine gamle fasiliteter. De beste folkene vil forsvinne og det samme vil det unike ved sykehuset på Montebello, mener han. 

Strengt tatt trenger ikke et nytt klinikkbygg ved Radiumhospitalet ha noe med planene for resten av Oslos sykehusvirksomhet å gjøre, ifølge ­Johannessen.

– Radiumhospitalet er et lite innovasjonssykehus. Det er volumene som er en utfordring for Oslo og Østlandet. At ikke politikerne klarer å fatte en beslutning snart, skjønner jeg rett og slett ikke, sier han. 

Engasjement

Jan Vincents Johannessen forteller at det var Aker-sjef Øyvind Eriksen som av egen lomme bladde opp 350.000 kroner for å utarbeide og kvalitetssikre mulighetsstudien om et nytt klinikkbygg ved Radiumhospitalet.  Både Eriksen Arthur Buchardt sier at en modell med et offentlig og privat samarbeid er interessant for å realisere et nytt klinikkbygg, og mener det finnes profesjonelle aktører som kjenner OPS-markedet. Men deres engasjementet for et nytt klinikkbygg ved Radiumhospitalet er personlig. Buchardt ble kreftsyk for sju år siden. Han ble frisk, og startet Radiumhospitalets venner for seks år siden. 

– Når du får kreft, blir du redd. Og det du er ute etter er trygghet, sier han. 

Øyvind Eriksen var syk for to år siden. Også med ham gikk det bra. Men han hadde ikke vært syk eller borte fra jobb en eneste dag i sitt voksne liv. Så kom beskjeden om at han hadde kreft.

– Plutselig er du avhengig av mennesker i helse­vesenet. Det er man ikke forberedt på. Men jeg tror aldri jeg har opplevd så gjennomgående høy kompetanse og så mye menneskelighet og hjelpsomhet som jeg gjorde på Radium- og Rikshospitalet da jeg ble syk for to år siden, sier Aker-sjefen.  

– Disse unike menneskene og fagmiljøene fortjener god rammer og fasiliteter, på samme måte som vi i Aker tilbyr ansatte i våre kunnskapsbedrifter. Vår erfaring er at gode og tidsmessige fysiske rammer fremmer kvalitet, arbeidsmoral og samarbeid, samtidig som det bidrar til å beholde de beste fagressursene. Innovasjons- og kunnskapsmiljøer utvikler seg best med fysisk nærhet til den daglige, operative virksomheten. For å oppnå denne effekten i fagmiljøet for kreftforskning og -behandling er det viktig at et nytt klinikkbygg fortsatt blir samlokalisert med de nye forsknings- og innovasjonsbyggene, mener Øyvind Eriksen.

– Vi er heldige som siden 1930-tallet har bygget opp et miljø og en kompetanse på Radiumhospitalet. Og takket være blant andre Jan Vincents Johannessen er Radiumhospitalet blitt mer enn et sykehus. Radiumhospitalet er et begrep som er kjent langt utover landets grenser, sier Buchardt.

Han peker på at Radiumhospitalet nå står i fare for å miste mye av sitt unike preg.

Sykehuset har lenge hatt en bygningsmasse som har forfalt og blitt dårligere og dårligere. Buchardt trekker også frem de organisatoriske endringene. Først kom det en fusjon med Rikshospitalet. Og senere en ny fusjon som gjorde Radiumhospitalet og Rikshospitalet til en del av Oslo universitetssykehus.

­ I tillegg til fysisk forfall er det blitt mye omorganiseringer, ny ledelse og nedskjæringer som har gått ut over de ansatte først og fremst. For på tross av alt dette har de fortsatt klart å gi pasientene god behandling, mener Buchardt.

Spydspiss

Både Buchardt og Eriksen er klare på at det er viktig å videreføre det unike fagmiljøet Radiumhospitalet har bygget opp. De to mener det er viktig å ha en spydspiss innen kreftforskning og ­behandling i Norge.

­– All kreftbehandling trenger ikke foregå ved Radiumhospitalet, men det er viktig at vi har ett nasjonalt kompetansesenter. Et ledende fagmiljø gagner også kreftforskningen og -behandlingen andre steder i landet, mener Øyvind Eriksen.

Planene om et nytt gigantsykehus på Gaustad er de skeptiske til.

– Vi kan ikke noe om sykehusdrift, men vi kan mye om store byggeprosjekter og å bygge kunnskapsmiljøer, sier Buchardt.

– Det er en betydelig risiko forbundet med planene om et gigantisk nytt OUS, mener Eriksen.

­– Vi har ingen tid å miste. Jeg pleier å starte med dato og klokkeslett for åpning når jeg setter i gang nye byggeprosjekter, sier Arthur Buchardt, og foreslår åpning av nytt klinikkbygg 17. mai, klokken 17.00 i 2017.  

Eriksen fremhever at denne saken til slutt vil ende med en politisk beslutning. –­ Det ligger en nerve i folket som det er enkelt å vekke til livet. Kreftsaken har et stort engasjement. Dette bør være en god og prioritert sak å løse for politikerne. Det er en viktig sak for oss alle, sier Øyvind Eriksen.

–­ Krisesituasjonen ved Radiumhospitalet rammer tusenvis av mennesker som ennå ikke har fått kreft. I tillegg rammer den hundrevis av ansatte hver dag. Er noe riktig, viktig og mulig må beslutningstakerne se det og gjøre noe med det, sier Arthur Buchardt.