Bråket rundt «fritenkeren» Støre

Jonas Gahr Støre er en ordenes mester. Det er ikke nok for å bli en god politiker. Politikk handler om skaffe seg oppslutning i egen parti og blant store velgergrupper. Da holder det ikke å kunne snakke godt for seg. En må framstå som en person med gjennomføringskraft. Det betyr at en må meste å bevege seg både i maktens og kompromissenes verden. En må vise mot, men sikre seg ryggdekning. En må være sta og føyelig, åpne for debatt og lukke en debatt fordi det er fattet et vedtak. 

Dette vet Støre. Nå er han i gang med å vise eget parti hva han duger til som ideologisk leder og politisk iverksetter. 

Det var ordene og ideene som sto i fokus da han ga ut en bok for to uker siden. «Greit nok, men hva betyr det i praksis», ble han møtt med. Støres metode er å stille spørsmål, ikke å gi klare svar ved starten av debatten.

I sommer vakte det oppsikt at Støre på AUFs sommerleir antydet at en del av oljen og gassen kunne bli liggende på havbunnen for å begrense utslippene av CO2. Støre ble anklaget for å skape usikkerhet om Aps oljepolitikk. Fra LO-hold ble han bedt om å trekke tilbake sine uttalelser. Det gjorde han selvsagt ikke. Han sa han var blitt misforstått og at han ikke hadde planer om å endre partiets oljepolitiske kurs. «De var steiner igjen da steinalderen tok slutt», sa Støre. Det er en utbredt oppfatning i Ap at Stoltenberg ikke ville uttrykt seg på samme måte som Støre.

Denne uken anklages han for å så tvil om Aps familiepolitikk. Bakgrunnen var at han sist helg uttalte at det kan være kontantstøtte til ettåringer kan beholdes i en eller annen form. Ap har programfestet at de skal fjerne kontantstøtten når det er full barnehagedekning. De har hatt åtte år på seg for å få det til. Når det ikke har skjedd, har det sammenheng med at det er en god del foreldre som ønsker å benytte seg av denne muligheten. Å fjerne den siste resten av kontantstøtte, vinner en ingen velgere på.

Støre blir anklaget for å ville føre en borgerlig politikk. Han avviser dette og sier han stiller de spørsmålene som han har hørt fra partiets egne velgere rundt om. 

Kontantstøtten er minebelagt tema. Han kunne ikke ha tatt opp saken uten støtte fra Anniken Huitfeldt som er sentral blant kvinnene i partiet. De vil lytte til de som har skoene på. Det er mange foreldre som ønsker større valgfrihet i forhold til når barn skal begynne i barnehagen. For noen vil for eksemplet et halvt år ha mye å si. 

Politikk 2.0

Det er krevende for en partileder å operere som en vandrende tenketank. Ledelse forbindes med klarhet og retning. Derfor får Støre til stadighet spørsmålet om hvor han vil føre partiet. 

Alt til sin tid. Støre mener det er behov for en fornyelse av politikken. Han snakker ikke om «Det norske hus» som Thorbjørn Jagland. For Støre er det «Politikk 2.0» som gjelder. Nå vil han gå foran og vise at det er lov å åpne opp, stille spørsmål på nytt, lytte til velgerne. Han vil ikke låse diskusjonen til å handle om å gå til høyre eller venstre. Støre ser ut til å ha særdeles lite sans for «noen har snakket sammen»-tradisjonen i Ap. Han tror ikke på jerndisiplin. Han tror på lojalitet, men en lojalitet som er et resultat av en prosess med meningsbrytning og kunnskapsinnhenting. Når det skal vedtas et partiprogram, er tiden inne for å konkludere. Når det nærmer seg valg, er det partiprogrammet som må kjøres fram.

Når det åpnes opp for debatt, virker det truende for noen av dem som har makt og som vokter de seiere de har vunnet. Derfor blir det en del støy rundt den prosessorienterte lederstilen Støre legger opp til. Men en slik lederstil kan bidra til å vitalisere politikken og tiltrekke seg nye velgergrupper. 

For Støre handler det også om å plassere Ap riktig i det politiske landskapet. Han ser neppe for seg at det er mulig å stable et troverdig rødgrønt regjeringsalternativ på beina foran valget i 2017. SV kan praktisk talt ha sluknet som parti før den tid. Intet tyder på at heller ikke Sp vil klare å svinge seg til nye høyder.

Støre har festet sine øyne på KrF Det er ikke fordi han selv har et kristent livssyn. Det er underordnet. Det skyldes heller ikke at han snakker godt sammen med Knut Arild Hareide. Det skyldes at veien til regjeringsmakt går gjennom KrF. De i Ap som ikke ser det, er blinde, i det minste svaksynte. 

Skal Støre i løpet av fire år klare å «røve» Hareide fra Erna Solberg og Siv Jensen, må han begynne nå.  Å signalisere at han er rede til å finne en løsning for kontantstøtten sammen med KrF, er et strategisk lurt grep vel en uke før tøffe budsjettforhandlinger starter. KrF skal vite at de har alternativer til «de blå, blå» like om hjørnet. 

I Vårt Land har kritikere kommet til ordet og hardt kritisert «kristen-Jonas» for å lefle med KrF. For en god del av KrFs velgere begynner Støre å framstå som en de kan stole på. Når frustrasjonen i KrF over at de ikke får tilstrekkelig gjennomslag hos Frp og Høyre vokser, vil et samarbeide med Ap under Jonas Gahr Støre fremstå som et mer fristende alternativ.