Strengere angrerettlov: Mangelfullt salg straffes hardere

Stortinget vedtok ny angrerettlov i juni 2014, som spesielt kan få betydning for virksomheter som driver såkalt fjernsalg og salg utenom faste forretningslokaler. 

– Begrepene er definert i loven, og fjernsalg omfatter blant annet kjøp og salg av varer og tjenester over internett. Salg på messer er også et eksempel på det som defineres som salg utenom faste forretningslokaler, sier advokatene Simen Breen og Katrine Malmer-Høvik.

– Ufravikelig lov

Loven gir forbrukeren rett til å gå fra en avtale i 14 dager etter avtaleinngåelse uten å måtte gi noen nærmere begrunnelse. I tillegg til denne angreretten inneholder loven blant annet en opplysningsplikt for den næringsdrivende. 

– Angrerettloven er ufravikelig, i den forstand at det ikke kan avtales dårligere vilkår for forbrukeren enn det som følger av loven, forklarer Breen og Malmer-Høvik.

Advokatene presiserer at man spesielt bør legge merke til at manglende oppfyllelse av opplysningsplikten kan medføre at angrefristen blir utvidet. 

– Dersom den næringsdrivende ikke opplyser forbrukeren om at det foreligger angrerett og standardisert skjema for bruk av angrerett, samt vilkårene, tidsfristene og fremgangsmåtene for å bruke angreretten, utløper angrefristen i utgangspunktet først 12 måneder etter utløpet av den opprinnelige angrefristen. I praksis vil dette innebære at angrefristen vil kunne være på hele 12 måneder og 14 dager, sier Breen og Malmer-Høvik.

Alle krav gjelder ikke alle

Nøyaktig hvilke krav som stilles til den enkelte virksomhet vil kunne variere avhengig av hva slags virksomhet, varer og tjenester det er snakk om, og dessuten hvordan salget gjennomføres. Loven omfatter et bredt spekter av virksomheter, og samtlige krav vil ikke være aktuelle for alle. 

– En problemstilling som har vært aktuell og som nå er uttrykkelig regulert i angrerettloven er hvordan angrerett forholder seg til applikasjoner, programvare og annet digitalt innhold som lastes ned eller strømmes – for eksempel på mobiltelefoner, nettbrett og lignende. Slikt innhold kan i utgangspunktet være omfattet av angrerettloven, men er unntatt angrerett på visse vilkår. Det sentrale for at slike leveranser skal være unntatt angrerett, er at forbrukeren må samtykke til levering før angrefristens utløp og samtidig erkjenne at angreretten går tapt, forklarer Breen og Malmer-Høvik. 

Videre stilles det krav til at dette også fremgår av avtalen med forbrukeren. Når vilkårene er oppfylt bortfaller angreretten på digitalt innhold allerede når leveringen påbegynnes. Selv om angreretten kan falle bort, gjelder imidlertid øvrige krav som angrerettloven stiller, herunder blant annet kravene om opplysningsplikt. Noe unntak fra loven i sin helhet gis altså ikke, påpeker de.

– Forbrukeren må selv betale de direkte kostnadene ved å returnere en vare etter å ha brukt angreretten. Også dette må den næringsdrivende opplyse forbrukeren om, da den næringsdrivende må dekke disse kostnadene dersom han ikke har opplyst forbrukeren om at forbrukeren selv skal betale returkostnadene, opplyser de to advokatene.

Risiko for utvidet angrerett

– Endringene kan ha stor betydning for de virksomhetene som omfattes av loven. Det er viktig at næringsdrivende som omfattes av angrerettloven gjør seg kjent med det nye regelverket. Ved manglende oppfyllelse av de krav som stilles, kan man risikere at angrefristen blir på over ett år – og ikke på to uker, understreker Simen Breen og Katrine Malmer-Høvik i Steenstrup Stordrange.