Skjebnehøst for norsk thorium-satsing

Av Erlend Frafjord

Framtiden til Norges eneste atomreaktor – forsøksreaktoren til Institutt for Energiteknikk (IFE) i Halden – er usikker. Statsbudsjettet som presenteres 8. oktober vil trolig gi viktige avklaringer. Nærings- og fiskeridepartementet vil ikke si noe om saken før budsjettet er lagt fram.

I et brev til Forskningsrådet, referert i Teknisk Ukeblad, skisserer IFE et behov for ekstrabevilgninger på minst 50 millioner kroner i neste treårsperiode. Hvis ikke står Halden-prosjektet i fare for å legges ned. Bare i fjor tapte IFE 41 millioner kroner. Ifølge årsregnskapet skyldtes underskuddet i første rekke manglende prosjekttilgang i den nukleære delen av virksomheten. En av årsakene var Fukushima-ulykken i 2011 som resulterte i at kjernekraftforskning ble satt på vent i flere land, ikke minst i Japan som var en stor kunde i Halden. 

Sensasjon eller drøm?

I Halden-reaktoren skjer det akkurat nå et forskningsprosjekt på grunnstoffet thorium som kan få stor betydning for global kjerne-kraftindustri. Noen snakker om en mulig verdenssensasjon, andre om en luftig drøm. -Sentralt i begivenhetene er Thor Energy AS, eid av blant andre energigründer Alf Bjørseth. 

Under fjellet i Halden tester IFE, på oppdrag fra Thor Energy, hvordan ulike brenselblandinger med thorium som hovedbestanddel oppfører seg under varierende reaktorforhold. Underveis henter Thor Energy fortløpende ut resultater fra 40 datasignaler i reaktoren. 

– Bråstopp

Manglende bevilgninger til IFE og påfølgende nedleggelse vil være svært dårlig nytt for Thor Energy. Selskapet har brukt nesten 10 år på å utvikle teknologien som gjør at thorium potensielt kan erstatte uran som brensel i de 440 kjernekraftverkene eksisterer i verden. Administrerende direktør Øystein Asphjell hevder overfor Ukeavisen Ledelse at deres teknologi vil gi økt sikkerhet og kraftig reduksjon i langlivet atomavfall. Nå har forskningen beveget seg fra skrivebordet og over til neste steg; verifiseringsfasen.

– Hvis Halden-reaktoren legges ned vil det bety bråstopp for en viktig teknologiutvikling. Halden-prosjektet er unikt i verdensmålestokk og det finnes i dag ingen alternative reaktorer for testene våre. En nedleggelse vil få veldig store konsekvenser for all type forskning på kjernekraftverk, spesielt på sikkerhetsaspekter hvor Halden er ledende, advarer Asphjell.

Interesse fra kraftverkene

For å kunne få de svarene man er ute etter må undersøkelsene i Halden foregå over en femårsperiode. Målet er at prosjektet kan fortelle hvor egnet thorium er som brensel i dagens atomreaktorer. På hjemmesiden til IFE heter det at resultatet vil bli en verdensnyhet hvis man klarer å dokumentere at thorium som kjernebrensel er minst like godt som uran. 

– Vi har allerede samarbeidet med to eiere av europeiske atomkraftverk som ønsker å ta i bruk teknologien vår dersom Halden-forsøkene går som vi tror og håper, sier Asphjell.

I dag er etterspørselen etter thorium lav på verdensbasis, noe som kan endre seg drastisk dersom det viser seg at stoffet egner seg som kjernekraftbrensel. I så fall kan det bli økonomisk interessant å starte utvinning, også i Norge, som er stappfullt av thorium.

Thorium-reserver

Thorium-reserver i verden. I tonn.

Norge har tredje mest thorium i hele verden, viser beregninger. Men tallene er usikre. På noen lister er vi nr. 2, på andre nede på 6. plass. Uansett er det mye thourium i Norge, men den er vanskeligere tilgjengelig enn andre steder.

Kilde: Wikipedia

Kinesisk delegasjon

Viktor A. Wikstrøm jr, kommunikasjonsdirektør på IFE, har god tro på et politisk flertall for å få de nødvendige tilleggsbevilgningene på plass.

– De siste signalene fra regjeringspartiene tolker jeg positivt, sier han.

Også Wikstrøm peker på Halden-reaktorens unike posisjon innen forskning på atomsikkerhet.

– Det er stadig større internasjonal interesse for å være med. Da vi nylig hadde en konferanse på Røros deltok for første gang en delegasjon fra Kina. Emiratene er med og nå kommer Indonesia på banen.

– Ingen særinteresser

– Hvorfor klarer dere å mobilisere internasjonalt?

– I motsetning til når såkalte atomstater driver forskning på kjernekraft, vet deltakerne hos oss at vi ikke har noen særskilte interesser. Alle får ta del i forskningsresultatene på lik linje. Dette er en trygghet for de som investerer tid og penger hos oss, sier Wikstrøm som understreker at thorium bare utgjør en liten del av instituttets prosjekter. Blant annet har IFE spilt en betydelig rolle i utvikling av ulike typer teknologi til olje- og gassektoren. 

Steile fronter

Politikernes vilje til å satse videre i Halden gjenspeiler partienes generelle syn på kjernekraft. 

En gjennomgang av thorium-debatten i Norge viser at den er preget av steile fronter og mye sort/hvitt-argumentasjon fra begge sider. I den ene skyttergraven ligger rødgrønne politikere og store deler av miljøbevegelsen hvor skepsisen er stor mot det meste som har med satsing på kjernekraft å gjøre – også thorium.

I den andre gropa befinner regjeringspartiene seg, med Fremskrittspartiet i spissen. I tiltredelseserklæringen i fjor høst signaliserte de vilje til å opprette et eget forskningssenter for thorium, men initiativet ble stanset av opposisjonen på Stortinget. 

«Utgammel»

Nils Bøhmer er daglig leder i Bellona, og har hovedfag i kjernefysikk. 

Han mener det er høyst tvilsomt om thorium i Norge noen gang vil kunne konkurrere på kommersiell basis med lettere tilgjengelig thorium fra for eksempel India. Bøhmer ser ingen grunn til at IFE skal få økte statlige bevilgninger for å drive Halden-prosjektet videre. 

«Norge bør ikke forlenge driften av en utgammel atomforskningsreaktor med elendig økonomi og tvilsom nytte», skrev han i et innlegg i Halden Arbeiderblad.

Øystein Asphjell sier at Thor Energy ikke har noe ønske om å blande seg inn i den norske energidebatten, heller ikke hvorvidt det skal utvinnes thorium på norsk jord.

– Vi skal aldri handle med thorium, men kun forsyne kjernekraftverk med teknologien som gjør dem i stand til å utnytte et sikrere og renere brensel enn dagens uran, understreker Asphjell.

Store forekomster

Ifølge Thorium Think Tank kan de norske thoriumressursene gi et sted mellom ti og 120 ganger så mye energi som de samlede norske olje- og gassressursene, avhengig av hvor dypt det er realistisk å få hentet ut stoffet – hvis det da i det hele tatt lar seg gjøre. Et regjeringsoppnevnt thoriumutvalg konkluderte i 2008 med at både økonomien og geologien i norsk thoriumutvinning foreløpig er for usikker og kunnskapen for liten. Utvalget kunne derfor ikke gi noen entydig konklusjon på hvorvidt thorium kan bli en langsiktig energikilde her hjemme. Mye av det norske thoriumet ligger i Fensfeltet i Telemark. En av hovedutfordringene er at thoriummineralene i malmene der er så små - bare noen tusendels millimeter store - at det er en stor, teknologisk utfordring å få ekstrahert thorium i industriell skala. 

FNs forhenværende våpeninspektør Hans Blix er en entusiastisk tilhenger av å bruke thorium som kjernebrensel, og gir full støtte til de norske forsøkene. Blix har tidligere påpekt at risikoen for å kunne utnytte stoffet til produksjon av kjernefysiske våpen er minimal, noe som har vært et viktig argument for kjernekraftskeptikere.