Et historisk utvalgsarbeid for fremtidens arbeidsliv

Spekter har siden den forrige regjeringen la frem sin Arbeidslivsmelding i 2011 ment at det har vært viktig å få et ekspertutvalg som gjennomgår alle arbeidstidsbestemmelsene og vurderer hvordan praktiseringen av disse fungerer i dag. Det har aldri vært gjennomført en slik gjennomgang tidligere, og arbeidet som Arbeidstidsutvalget nå skal i gang med vil være et viktig nybrottsarbeid for å gi oss nødvendig innsikt og fakta når fremtidens arbeidsliv skal utvikles. 

Når ingen ting skal skje …

Flere har vel hørt munnhellet om at når man ikke vil at noe skal skje, så settes det ned en komité. Jeg håper dette ikke er tilfelle når det gjelder Arbeidstidsutvalget. 

Norsk arbeidsliv har ikke behov for en rapport som havner i skuffen for evig forglemmelse. Derfor har jeg høye forventinger til at Arbeidstidsutvalget bidrar med viktige innspill til så vel politikerne som oss parter i arbeidslivet i forhold til hvilke grep som må tas og tiltak som må gjennomføres for at vi skal videreutvikle et produktiv og forsvarlig arbeidsliv tilpasset fremtidens utfordringer. Da vil det være viktig å ta utgangspunkt i sentrale politiske mål som høy sysselsettingsgrad, best mulig utnyttelse av samfunnets ressurser for å sikre høy verdiskapning og et høyt nivå på velferdstjenestene, et seriøst arbeidsliv, personlig trygghet og frihet for den enkelte og ivaretakelse av ansattes liv og helse. 

Videre vil det være særlig viktig at utvalget foretar en grundig og troverdig vurdering av hvordan de samlede arbeidstidsreguleringene og praktiseringen av disse kan bidra til mobilisere mer arbeidskraft og legge til rette for flest mulig faste og hele stillinger. 

En viktig forutsetning for å få til dette er at utvalget ser på utviklingen i arbeidsmarkedet de siste tiår, med vekt på kvinners yrkesdeltagelse, økt arbeidsinnvandring, endrede syn på forholdet mellom arbeidstid og fritid, teknologiske endringer og utfordringer knyttet til arbeidslivskriminalitet. 

Massivt behov for kompetent arbeidskraft

Det er gledelig at Arbeidstidsutvalget har fått et tydelig mandat om å beskrive behovet for arbeidskraft frem mot 2030, samt skissere tiltak på hvordan arbeidskraften best mulig kan tas i bruk de kommende tiårene. 

Ifølge prognoser fra SSB kan hele 40 prosent av alle norske årsverk i 2060 komme til å måtte brukes i helse- og omsorgs­sektoren. Det er helt urealistisk at fire av ti skal jobbe med helse og omsorg. Vi kommer tross alt til å trenge arbeidskraft i andre deler av samfunnet som sikrer økonomisk verdiskapning slik at samfunnets velferdsfundament er bærekraftig. Til sammenligning brukes i dag ca 10 prosent av årsverkene i helse- og omsorgssektoren. 

Hvorfor brytes arbeidsmiljøloven?

Ifølge mandatet skal også Arbeidstidsutvalget kartlegge brudd på arbeidstidsreguleringene, hvilke bestemmelser i hvilke reguleringer som brytes og hva som er de viktigste årsakene til bruddene. Det er virkelig på høy tid at det foretas en slik kartlegging. 

Videre har jeg et håp om at utvalget ser på det faktum at arbeidsmiljøloven i dag gir ledere i virksomheter med turnusarbeid lite handlingsrom til å fordele arbeidstiden slik at man har ansatte på jobb når de trengs. Selv om man setter opp en helt ordinær turnusplan som er innenfor lovens handlingsrom når det gjelder hviletider, hyppigheten av helgearbeid og lengde på arbeidsdagen, har tillitsvalgte siste ord og kan nekte å godkjenne den. Det absurde er at de tillitsvalgte ikke engang trenger å begrunne avslaget sitt.  Denne avtaleavhengigheten gjør det ikke bare krevende for ledere å sikre driften. Når tillitsvalgte skal ha siste ord, begrenses også lederens mulighet til å ta reelt ansvar for de ansattes helse, miljø og sikkerhet.

Jeg håper også at utvalget ser på utfordringene knyttet til helgebemanning. Selv om arbeidsmiljøloven tillater arbeid hver lørdag og annenhver søndag, har det mange steder for eksempel vært vanlig at de ansatte i helsesektoren bare arbeider hver tredje helg. I noen virksomheter og avdelinger fungerer dette greit, andre steder gir det store bemanningsutfordringer i ­helgene. Noen steder fører det sågar til at lederen blir lovbryter fordi vaktene ikke er godt nok fordelt. 

Forandre for å styrke og bevare

Til slutt har jeg et håp om at utvalgets arbeid og sluttrapport bidrar til å sikre økt oppslutning om lov- og avtaleverk og at det sees på tiltak for endringer i tråd med samfunnsutviklingen. En stadig mer velutdannet arbeidsstokk kombinert med vår tradisjonelle høye omstillingsevne, krever mer moderne arbeidstidsbestemmelser. I en sterk arbeidsmiljølov må vernehensyn kunne kombineres med verdiskapningshensyn. 

Jeg livnærer meg av tariffavtaler, holder taler om hvor viktig det er at både bedrifter og arbeidstagere organiserer seg, og jeg fremsnakker det egalitære Norge med sammenpresset lønnsstruktur. Jeg mener også ærlig og oppriktig at styrene må forstå verdien av ikke å holde lederlønnsbonanza når lønnsveksten generelt må dempes. Vi hadde ikke hadde hatt det samfunnet og arbeidslivet vi har, der ni av ti trives på jobb, om det ikke hadde vært for arbeidsmiljøloven, likestillingsloven og fremsynte politikere som etter krigen etablerte den norske modellen der alle skal med, alle skal bidra og ha sikkerhetsnett når vi trenger det. 

Arbeidstidsutvalget har derfor en viktig jobb å gjøre i å bidra til en felles realitetsorientering og problemforståelse. Dette vil være en viktig jobb for å sikre at vi kan få til en faktabasert og konstruktiv debatt om hvordan fremtidens arbeidsliv skal ­utvikles.