Mener Norge er for tøffe med Putin

Frp-politiker Christian Tybring-Gjedde mener Norge har vært for tøffe mot Russland de siste månedene. Han får støtte fra utenriksanalytiker Helge Lurås. Det er i tirsdagens Klassekampen at Frps forsvarspolitiske talsperson Christian Tybring-Gjedde fyrer av en kraftsalve mot Norges posisjon i den stadig eskalerende konflikten med Russland. Han mener det sanksjonsregimet EU har ilagt Russland, som muligens blir forsterket ytterligere fra neste uke, og den militære opptrappingen NATO står for i Øst-Europa, ikke er i Norges interesse. Derfor ber han den norske regjeringen om å distansere seg fra den internasjonale, tøffe linjen.

– Den harde fordømmelsen av Russland og stadig nye sanksjoner gjør at konflikten blir eskalerer. Det minner om situasjonen under den kalde krigen, og ingen ønsker seg tilbake dit. Vi bidrar til en mer farlig verden på et tidspunkt der vi allerede har altfor mange blodige konflikter, sier Tybring-Gjedde til Klassekampen.

Han vil ikke gå så langt som til å frikjenne Russland og Putin for all skyld i denne konflikten, men etterlyser en større grad av fleksibilitet fra Vesten.

– Det er riktig at Putin har brutt folkeretten, og han er neppe til å stole på. Men på den annen side virker det som om befolkningen i Øst-Ukraina er fast bestemt på at de ikke vil være en del av Ukraina. Hvor lenge skal Vesten tvinge disse folkene til å tilhøre et land de ikke føler seg en del av? spør han.

Får forskerstøtte

Leder ved Senter for internasjonal og strategisk analyse, Helge Lurås, sier til Ukeavisen Ledelse at han kjenner seg igjen i Tybring-Gjeddes virkelighetsbeskrivelse. Utenriksanalytikeren, med bakgrunn fra både NATO og Norsk Utenrikspolitisk Institutt, sier at Norge vil tjene på å innta en mer tilbakeholden linje i internasjonale fora.

– For Norges representanter internasjonalt bør man, i fora der forholdet mellom Ukraina og Russland diskuteres, forsøke å tone ned konfliktene. Man bør heller snakke om andre problemstillinger som er langt viktigere enn Russlands rolle, for eksempel kampen mot IS, mener han.

Samtidig advarer han også om at den tøffe sanksjonslinjen kan bidra til å svekke Putin på hjemmebane. Det kan få uante konsekvenser for Europas sikkerhet på sikt. Lurås er langt fra sikker på at Putin står så sterkt hjemme i Russland som man kan få inntrykk av i vestlige medier. 

– Det er sannsynlig at Putins autoritære styre er en naturlig reaksjon på en nokså svak stilling innenrikspolitisk. Om man legger dette til grunn kan et strengt sanksjonsregime føre til at Putin faller, og at vi får en kaotisk situasjon i Russland. Et nytt styre kan enten være en mer liberal kraft i Russland, men man kan også få en leder som er til høyre for Putin, og er langt mer uforutsigbar. Den usikkerheten er ikke Europa tjent med, understreker han.

Han påpeker at USA rammes mindre av den økonomiske sanksjonspolitikken, og understreker at dette er noe man fra norsk hold bør gjøre tydelig. 

– Det finnes færre kontaktpunkter mellom amerikansk og russisk næringsliv, noe som gjør at dette merkes mindre i USA enn i Europa. Det bør USA gjøres oppmerksom på, men dessverre er det en tendens til at norske politikere kan være litt pysete overfor Washington, sier han. 

Mener NATO tenker feil

Lurås mener samtidig NATO begår et strategisk feilgrep når de så tett knytter det som skjer i Ukraina til en frykt for situasjonen i de baltiske landene. Dette førte blant annet til at NATO gjennomførte en storskala-øvelse i Latvia like etter NATO-toppmøtets slutt. Men Russlands forhold til Ukraina kan ikke sammenlignes med forholdet til de baltiske landene, mener han.

– Det Putin nå gjør i Ukraina er defensivt orientert, noe mange i Vesten sliter med å forstå. Dette er ikke noe som truer Europa som helhet, og da blir det en strategisk feilslutning å knytte Putins defensive handlinger i Ukraina til en opprustning i de baltiske statene, understreker han.

Han mener samtidig det er lite som tyder på at en konflikt med Norge er særlig prioritert i Moskva. Men problemer kan oppstå når et dårlig forhold utvikler seg som en følge av ting som “importeres” fra våre alliansepartnere.

– Etterretningstjenesten har blant annet gjentatt flere ganger at det ikke finnes noen problemer i forholdet mellom Russland og Norge, men at de problemene som eventuelt oppstår vil komme som en følge av politikk og beslutninger fra alliansepartnere som NATO eller EU. Det er det vi kan risikere at kan skje nå, tror han.