Tyskerne jakter lønnsomme kabler til Norge

På lengre sikt kan lagring av overskuddsstrøm fra vind- og solenergianlegg i Tyskland i norske vannmagasiner bidra sterkt til forsyningssikkerheten i Tyskland og til integrasjon av ny fornybar energi. Dermed kan nye strømkabler bidra til omstillingen til et bærekraftig energisystem, er konklusjonen i en ny rapport fra det tyske analyseselskapet Prognos, skrevet på initiativ fra Verdens Energiråd. 

Rapporten bekrefter den sterke, tyske interessen for å koble seg på det skandinaviske energinettet, men er samtidig preget av en ny nøkternhet. Der tidligere tyske utredninger har svermet for et teoretisk sett gigantisk lagringspotensial ved utbygging av pumpekraftverk i Norge til et «grønt batteri», ser Prognos utelukkende på såkalt indirekte lagring i vannmagasinene. Det vil si at tysk overskuddsstrøm brukes i Norge og gjør det mulig å «spare» vann i magasinene til senere kraftproduksjon - som kan overføres til Tyskland når behovet er der (se også Mandag Morgen nr. 28 og 34, 2011) .

Tendensen er tydelig blant tyske beslutningstakere, bekrefter forsker Peer Krumrey ved Stiftung Wissenschaft und Politik (SWP) i Berlin, en tankesmie som gir råd til den tyske regjeringen og nasjonalforsamlingen. Det brer seg nå en ny realisme om hva som er mulig å få til av flere kabelforbindelser til Norge, mener Krumrey. Dette er særlig utpreget blant folk i energisektoren, men prosessen er i gang også hos politikere.

Den sterke interessen for energisamarbeid med Norge går helt til topps i det tyske, politiske systemet. Krumrey mener tyske beslutningstakere bør garantere de gunstige klimaeffektene av et forsterket energisamarbeid.

– Når vi legger en kabel til Norge må Tyskland forplikte seg til at dette faktisk gir innsparinger i CO2-utslipp. Dette kan og må Tyskland gjøre, sier Krumrey til Mandag Morgen. 

Den norske debatten er ensidig fokusert på lokale forhold og tar i liten grad opp sammenhengen med de globale klimaendringene, mener han. Dette kan et styrket tysk engasjement i norsk energidebatt motvirke.

Gunstig for begge parter

Et høydepunkt i tysk vannkraftromantikk kom i fjor. Da regnet et organ som gir råd om miljøspørsmål til den tyske regjeringen ut at det kunne bygges kabler med en kapasitet på 46 gigawatt (GW) mellom Skandinavia og Tyskland innen 2050. Rapporten inneholdt også en inngående drøfting av potensialet ved utstrakt bruk av pumpekraftverk, som i dag er lite utbygd i Norge. Et eksempel på tysk ønsketenkning og totalt urealistisk, mener Peer Krumrey. 

Kontrasten til budskapet i den ferske rapporten fra Prognos er lett å få øye på. Her fokuseres det mer på lønnsomhet enn teoretisk potensial. På lengre sikt vil det være lønnsomhet i mellomlandsforbindelser mellom Skandinavia og Tyskland med en kapasitet på 7-12 GW, ifølge rapporten. Kabelen Nord.Link som norske og tyske myndigheter har besluttet å bygge innen 2018 har til sammenligning en kapasitet på 1,4 GW (se figur). Fordelene er betydelige for begge parter hvis flere kabler bygges, mener Prognos:

• Mer utveksling av kraft gir markedstilgang for aktører på energimarkedet – begge veier
• Forsyningssikkerheten styrkes
• Behovet for reservekapasitet reduseres

Spørsmålet om lagring er hett i Tyskland, fordi produksjonen av vind- og solenergi varierer så sterkt med værforholdene. For eksempel skaper fluktuerende produksjon allerede problemer i overføringsnettene både i Tyskland og i nabolandene. Tsjekkia og Polen protesterer mot at de må håndtere plutselige økninger i mengden energi som sluses til dem fra Tyskland. Samtidig må Tyskland ha kapasitet tilgjengelig i tradisjonelle kraftverk når det ikke blåser og/eller er overskyet eller natt.

Indirekte lagring i vannmagasiner er den mest effektive lagringsmetoden, slår Prognos fast i rapporten. Energitapet er begrenset til 10 prosent (5 prosent hver vei i kabelen). Alternative metoder er mindre effektive og/eller fortsatt på utviklingsstadiet. Tyskland har bygd ut det meste av sin egen kapasitet for lagring via vannkraft og pumpekraftverk. Norge og Sverige har til sammen 2300 ganger mer lagringsvolum i vannkraftverk enn Tyskland.

Norske Thema Consulting Group arbeider mye med temaet mellomlandsforbindelser, og leverte en egen rapport om dette tidligere i år. Partner Arndt von Schemde er kritisk til metodebruken i Prognos-rapporten, som han mener er for overfladisk når det gjelder analyse av prisvirkninger og -forskjeller mellom de to kraftmarkedene. Det gjør det vanskelig å vurdere tallfestingen av potensialet som Prognos konkluderer med, mener von Schemde. Han støtter imidlertid den overordnede konklusjonen.

– Kabler mellom Norge og Tyskland - og Norge og Storbritannia - er en fornuftig satsing for begge parter. I vår rapport har vi funnet at kabler er fornuftig ut fra et kabelinntektsperspektiv. Selv om det selvfølgelig er stor usikkerhet, særlig på lang sikt. Det er avhengig av hva slags andre kilder til fleksibilitet man kommer til å ha innen 2030 og etter det, sier von Schemde.

Tysk enstemmighet

Den tyske interessen for norsk vannkraft merkes kontinuerlig i den tyske offentligheten. Miljøvernminister Peter Altmaier tok opp utenlandskablenes rolle for «die Energiewende» under en nordisk-tysk energikonferanse i Berlin nylig. Overfor Mandag Morgen fremholder direktør Stephan Kohler i Deutsche Energie-Agentur nytten av indirekte lagring i Norge.

– Vi kan levere strøm til Norge når det blåser mye, så kan vannkraftverkene redusere sin produksjon i de periodene, sier Kohler. 

Det er ingen tegn til at interessen for vannkraft som lagring blekner, bekrefter Peer Krumrey.

– Definitivt. Jeg har ikke hørt en eneste stemme si at vi ikke ønsker dette. Norge er en svært pålitelig partner for Tyskland, sier han.

For å komme videre i arbeidet med flere mellomlandsforbindelser må tyske beslutningstakere gjøre en større innsats for å forstå norske interesser bedre, mener Krumrey. Til nå har tyskerne i for stor grad konsentrert seg om egne behov. Tyskland må frigjøre seg fra forestillingen om at Norge og Tyskland nødvendigvis har de samme interessene i spørsmålet om flere kabler. Den sterke, norske tradisjonen for samfunnsøkonomisk tenkning og offentlig eierskap i energisektoren er ikke godt nok kjent, mener han. 

Tyskland er pent nødt til å finne løsninger på lagringsproblematikken. Risikerer Norge at den tyske interessen reduseres hvis man venter for lenge med å starte nye kabelprosjekter? 

– Dette blir litt som å se i glasskulen. Det arbeides faktisk med andre tekniske løsninger som for tiden alle er for dyre og ikke modne nok. Skulle en av disse teknologiske mulighetene, som «Power to gas», kunne realiseres i stor skala, kunne det føre til at Norge på sikt går glipp av en mulighet her. Men den norske løsningen er klimapolitisk svært god og fungerer i dag, så jeg tror Tyskland uansett vil være interessert, sier Krumrey.

Et spørsmål om kapasitet - eller om vilje?

Investeringsprogrammet Statnett er i gang med i Norge skal øke kapasiteten i sentralnettet, blant annet til å håndtere kapasiteten i utenlandskablene som er vedtatt bygget til Danmark, Tyskland og Storbritannia. Andre begrunnelser for investeringene er å legge til rette for å knytte ny fornybar produksjon i Norge til nettet, gi likere priser over tid og mellom landsdeler, og styrke forsyningssikkerheten.

– Med de planene Statnett har for de neste 8-10 årene, vil vi begynne å nærme oss en grense for hva vi tror i dag at systemet kan håndtere, sier programdirektør Ingard Moen i Statnett.

Utenlandskabler gir større kraftflyt i det norske nettet. I perioder kan dette gjøre det utfordrende å opprettholde stabil frekvens og spenning. Slike systemmessige forhold er det ikke tatt hensyn til i Prognos-rapporten, legger han til. 

Moen og flere andre norske kilder mener det ikke er rom for flere utenlandskabler enn de vedtatte før 2020. En viktig årsak til det er rett og slett kapasitetsmangel både hos Statnett og underleverandører.

– Det er en begrenset kapasitet i verden for å produsere kabel og for å legge ut disse kablene. Vi er vel allerede med de planene vi har i dag i ferd med nå taket på hva leverandørene kan levere. Det er ikke bare mellom Norge og Tyskland/England det planlegges kabelforbindelser, det er mange andre forbindelser under planlegging også. Disse prosjektene er så store at de spiser opp den kapasiteten som finnes, sier Moen. 

Peer Krumrey ved SWP sier det er delte meninger om dette i Tyskland.

– Det finnes dem som aksepterer den norske argumentasjonen og sier at vi ikke kan bygge mer før 2020. Men det finnes også stemmer som mener man må kreve mer av Norge. Personlig tror jeg også at det ville være mulig å gjøre mer hvis den politiske viljen var til stede. Norge kunne gjøre mer hvis man ville, sier han. 

Lønnsomhet og prisutvikling

Behovet for lønnsomhet og troverdige forretningsmodeller for mellomlandsforbindelser er et gjennomgangstema blant de norske kildene, særlig hvis det blir snakk om å bygge nye pumpekraftverk i Norge. Ingard Moen i Statnett påpeker at det i dag er et krav at en ny forbindelse til utlandet må være lønnsom for det norske samfunnet. Ytterligere satsing krever at mye faller på plass:

– Hvis du skal få til investeringer i Norge på produksjonssiden, må det være lønnsomt for kraftprodusentene. Så må overføringsforbindelsen være lønnsom, det er også en investering som skal gi avkastning. Og så må fordelingsvirkningene på norsk side være akseptable - altså tiltakets virkning på den øvrige økonomien. På norsk side må vi vise at dette totalregnestykket går opp, sier Moen.

«Fordelingsvirkningene» berører et kjernespørsmål i norsk debatt: Vil flere utenlandskabler føre til høyere strømpris? I sin rapport kom Thema Consulting Group til at kostnadene for husholdninger i snitt ville øke med beskjedne 1-2 øre per kWh (dette vil variere med antall utenlandskabler og andre forutsetninger). Ifølge Thema er det altså ingen grunn til å frykte at en med flere mellomlandsforbindelser vil importere tyske strømpriser. 

– Det skal veldig mye til at vi skal få samme priser i Norge som på kontinentet. Det kan vi egentlig se bort fra, for det vil ikke lønne seg å bygge ut utvekslingskapasiteten så mye, sier partner Berit Tennbakk i Thema.

Thema finner i sin rapport at investeringer i nye mellomlandsforbindelser med en samlet kapasitet på 4,5 GW innen 2020 ville være samfunnsøkonomisk lønnsomme med god margin. De ville gi store inntekter, økt prisstabilitet, positive klimavirkninger og muligheter for økt salg av reguleringstjenester.

En viktig del av scenariene er at det nordiske kraftmarkedet innen 2020 kan få en betydelig overkapasitet. Ny fornybar produksjon kommer inn som følge av den norsk-svenske elsertifikatordningen. Norge har større nytte av å bygge kabler til utlandet hvis vi har stort kraftoverskudd, fremholder Tennbakk.

Debattene om elektrisk sammenkobling av Tyskland og Norge lider altså av visse oversettelsesproblemer. Tyske aktører har ikke en komplett forståelse av det norske energisystemet - for eksempel har man en tendens til å overse naturvernproblemene ved utstrakt vann- og pumpekraftutbygging, mener Peer Krumrey. Norsk offentlighet er ikke overbevist om positive klimaeffekter av å koble seg på kontinentet.

Flere mellomlandsforbindelser betyr at Tyskland og Norge må inngå et langsiktig, tett energipartnerskap. Det krever at den politiske viljen og engasjementet er til stede. Flere av Mandag Morgens kilder mener at denne viljen finnes - men at den kanskje ikke er helt likt fordelt.

– På tysk side vil jeg si at viljen er til stede, selv om jeg savner litt det langsiktige perspektivet. Vi har ennå ikke tenkt nok på hva dette betyr på lang sikt. På norsk side oppfatter jeg også at det er vilje til stede, men man ser ikke for seg et like omfattende samarbeid som det tyskerne gjør. Tyskland ser bare til Norge, Norge ser også til Storbritannia, de nordiske naboene og Nederland - man har flere partnere og er mer tilbakeholden, sier Peer Krumrey. n

Kilder: Prognos AG: The significance of international hydropower storage for the energy transition, studie, Verdens Energiråd Tyskland (worldenergy.org), 2012. • Thema Consulting Group: Fornybarutbygging og mellomlandsforbindelser mot 2020, rapport, 2012. • Peer Krumrey: Skandinavien und die Energiewende, SWP-Aktuell, 2012. • Sachverständigenrat für Umweltfragen: Wege zur 100 % erneuerbaren Stromversorgung, rapport, 2011.