– Dette er begynnelsen på en formell prosess. Vi ønsker å ha en konstruktiv dialog og finne en løsning som er forenlig med EØS-avtalen, sier Esa-president Bente Angell-Hansen.
Heiko Junge / NTB
Esa åpner formell sak mot Norge etter trygdeskandalen
Saken gjelder Norges krav om opphold i landet for å kunne motta enkelte trygdeytelser, som sykepenger. I oktober i fjor innrømmet Norge å ha brukt EØS-reglene feil ved å begrense den frie bevegelsen til mottakere av tre typer sykepenger, skriver Esa onsdag.
Ønsker dialog
Tilsynet har sendt et formelt brev som er første steg i en sak om traktatbrudd. Norske myndigheter har to måneder på seg til å legge fram sitt syn, før Esa beslutter om de skal gå videre.
– Dette er begynnelsen på en formell prosess. Vi ønsker å ha en konstruktiv dialog og finne en løsning som er forenlig med EØS-avtalen, sier Esa-president Bente Angell-Hansen.
Også arbeids- og sosialminister Henrik Asheim (H) er innstilt på dialog.
Enige om mye
– Vi har nettopp fått brevet og skal få lest det skikkelig og ha en dialog med Esa, sier han til NTB kort tid etter at nyheten ble kjent onsdag. Han synes ikke det er pinlig at det er innledet en formell sak mot Norge.
– Nei, vi har hatt en tett dialog hele veien og er glad for de avklaringene vi kan få fra Esa og fra Efta-domstolen.
Asheim legger til at Norge er enig i at mye av praksisen som ligger til grunn for saken, har vært feil, men sier det også er ting de er uenige i. Han forsvarer også at praksisen har fortsatt tross kritikken.
– Kjernen til uenigheten der er aktivitetskravet til de som går på ulike ytelser. Da er det et spørsmål hvor lett det lar seg gjøre i utlandet eller ikke, sier statsråden.
Trygdeskandalen:
-
I oktober i fjor ble det offentlig kjent at Nav har feiltolket EUs trygdeforordning fra 2012 som gir rett til å ta med seg sykepenger, arbeidsavklaringspenger (AAP) og pleiepenger til andre EØS-land.
-
Både Eftas kontrollorgan Esa og et regjeringsoppnevnt granskingsutvalg har slått fast at reglene har blitt praktisert feil, og at kravet om opphold i Norge for å motta de aktuelle trygdeytelsene er i strid med EØS-avtalen.
-
Granskingsutvalget mener også at praksis før 2012 må gjennomgås, og at feil kan ha skjedd helt tilbake til 1994, da Norge gikk inn i EØS. Også EU-kommisjonen mener feilen strekker seg tilbake til 1994. Regjeringen har så langt fastholdt at det går et tidsskille i 2012.
-
Ifølge Riksadvokaten kan minst 86 personer være uriktig dømt for trygdesvindel på grunn av feil rettsanvendelse. Av disse er 48 personer idømt ubetinget fengsel. To av sakene har endt med henleggelse og påtaleunnlatelse. Ingen er så langt blitt frikjent.
-
Behandlingen av saker som gjelder før 1. juni 2012, er satt på vent inntil det foreligger en uttalelse fra Efta-domstolen. Høyesterett har bedt Efta om svar på i alt 16 spørsmål.
-
Nav anslår at om lag 4.000 personer kan være rammet av feiltolkningen av EØS-regelverket. Hittil har 2.300 personer fått omgjort urettmessige vedtak om stans, avslag eller avkorting av ytelse. Rundt 120 millioner kroner er tilbakebetalt eller brukt til å slette gjeld. Til nyttår skal alle sakene være ferdigbehandlet.
-
Opposisjonen på Stortinget kom i slutten av februar med «sterk kritikk» av regjeringens håndtering av trygdeskandalen.
-
Fredag skal det holdes en andre høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité om saken.
-
Onsdag 25. november innledet Esa en formell sak mot Norge for ikke å respektere EØS-reglene i trygdeforordningen og retten til fri bevegelse. Norge har to måneder på seg til å svare på åpningsbrevet fra tilsynet.
Saker gjenopptas
Navs feilpraksis førte til at minst 86 personer ble dømt for trygdesvindel. To av sakene er avgjort med henholdsvis påtaleunnlatelse og henleggelse, opplyser Riksadvokaten til NTB. I tillegg har flere tusen feilaktig fått krav om tilbakebetaling fra Nav og avslag på sine trygdesøknader.
Så langt er 23 saker med rettskraftig dom sendt videre fra Riksadvokaten til Gjenopptakelseskommisjonen, som til nå har besluttet at 17 av sakene skal gjenåpnes.
Ser tilbake til 1994
Innrømmelsen i fjor høst gjaldt trygdedirektivet fra 2012, men både EU-kommisjonen og utvalget som gransket Nav, mener feilpraksisen strekker seg lenger tilbake i tid.
Forrige måned skrev Rett24 at EU-kommisjonen mener Norge har feilbehandlet Nav-sakene helt siden EØS-avtalen trådte i kraft i 1994. Også granskingsutvalget mente det var grunn til å gå gjennom praksisen før 2012. I et innlegg til Efta-domstolen står Norge på sin side fast på at det går et vesentlig skille nettopp i 2012.
Esa sier der er åpnet en ny sak for å undersøke om det er gjort tiltak mot enkeltpersoner tilbake til 1994. I den saken har de sendt brev og bedt norske myndigheter om mer informasjon.
-
2012: EU-forordning 883/2004 blir en del av norsk trygderett. Artikkel 21 slår fast at de som mottar syke-, pleie- og arbeidsavklaringspenger, kan motta ytelsene selv om de oppholder seg midlertidig i et annet EØS-land. Den norske loven om folketrygd, der det stilles krav om opphold i Norge, blir ikke endret, og Nav holder fast på hovedregelen om at trygdemottakere må oppholde seg i Norge.
-
Juni 2017 til mars 2018: I flere avgjørelser i klagesaker slår Trygderetten fast at Nav praktiserer reglene feil. Nav endrer ikke praksis.
-
November 2018: Nav varsler Arbeids- og sosialdepartementet muntlig om at Trygderetten vil be Efta-domstolen om en rådgivende uttalelse om tre pågående saker som gjelder artikkel 21. I desember sender Nav brev til departementet om saken.
-
Mars 2019: Arbeids- og sosialdepartementet blir enig med Nav om å endre praksis i framtidige saker som gjelder korttidsopphold i utlandet.
-
August 2019: Nav skriver i en epost til departementet at artikkel 21 heller ikke har vært vurdert når det gjelder lengre utenlandsopphold, og at det er stor risiko for at dette gjelder i saker der folk er blitt domfelt for trygdesvindel. Alarmen går i departementet.
-
15.–17. september: Nav sender brev til politiets påtalejurister i 51 pågående rettssaker om trygdesvindel.
-
17. september: En person blir dømt til fengsel for trygdesvindel på uriktig grunnlag.
-
16. oktober: Riksadvokaten varsles om feilen. Etter hvert viser det seg at minst 85 personer kan være uriktig dømt for trygdesvindel, 48 av dem til ubetinget fengsel.
-
18. oktober: Statsminister Erna Solberg (H) blir orientert om saken. Fire dager senere blir daværende justisminister Jøran Kallmyr (Frp) informert av Riksadvokaten.
-
28. oktober: Nav-direktør Sigrun Vågeng, arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) og riksadvokat Tor-Aksel Busch orienterer offentligheten om saken.
-
1. november: Riksadvokaten beordrer stans i all etterforskning av anmeldelser fra Nav knyttet til utenlandsopphold.
-
5. november: Hauglie redegjør for trygdeskandalen i Stortinget.
-
8. november: Regjeringen oppnevner et eget utvalg som skal granske saken. Utvalget ledes av jussprofessor Finn Arnesen.
-
10. januar: Høring i Stortingets kontrollkomité.
-
23. januar 2020: Anniken Hauglie går av som arbeids- og sosialminister. Hun erstattes av Torbjørn Røe Isaksen (H).
-
4. mars: Granskingsutvalget leverer sin første delrapport, som konkluderer med at regelverket har vært praktisert feil. Utvalget mener også at perioden fra 1994 til 2012, da EUs nye trygdeforordning trådte i kraft, må granskes.
-
5. mars: Hauglies redegjørelse debatteres i Stortinget. Opposisjonen retter sterk kritikk mot regjeringen for håndteringen av trygdeskandalen.
-
19. mars: Gjenopptakelseskommisjonen beslutter å gjenåpne en Nav-dom fra 2017 og sender den til Høyesterett.
-
20. april: Høyesterett sender dommen samt i alt 16 spørsmål til Efta-domstolen om lovligheten av det norske oppholdskravet både før og etter juni 2012.
-
4. august: Arnesen-utvalget legger fram sin endelige rapport. Den retter flengende kritikk mot alle relevante forvaltningsorganer og konkluderer med at verken ansvarlig fagdepartement, Nav, rettsvesenet eller lovgiver har skjøttet sine oppgaver slik man burde kunne forvente.
-
13. oktober: Fungerende arbeids- og sosialminister Henrik Asheim (H) holder en ny redegjørelse om trygdeskandalen i Stortinget.
-
25. november: Esa innleder formell sak mot Norge for ikke å respektere EØS-reglene i trygdeforordningen og retten til fri bevegelse. Norge har to måneder på seg til å svare.
-
27. november: Stortingets kontrollkomité skal holde en ny høring i Nav-saken.
