Ikke syk, bare utslitt?

«Sebastian» ble sykemeldt i 2007. Han fikk ytelser etter folketrygden fram til 2014, da han begynte i 50 prosent arbeid etter å ha gjennomgått behandling i mange år hos psykiater, samt prøvd ut ulike arbeidsrettede tiltak.

Han har sammensatte helseproblemer med psykiske plager samt mageproblemer. Diagnosen er generalisert angst, men han lider også av depresjon, som er ansett å være underordnet til hans angstlidelse.

I tillegg har han somatiske plager knyttet til sure oppstøt og en irritabel tykktarm. Han søkte om 50 prosent uførepensjon, men fikk avslag.

Ikke diagnosen, men årsaken avgjørende?

Diagnosen generalisert angstlidelse kan gi rett til uførepensjon. Sosiale problemer er ikke tilstrekkelig til å fylle vilkårene for å få uførepensjon. Nav avslo krav om gradert uførepensjon ved å vise til at årsaken til helseproblemene var en belastende hjemmesituasjon, med blant annet omsorgen for et sterkt funksjonshemmet barn på 16 år, et barn på åtte år med astma og en kone med astma og stoffskiftesykdom.

I Navs vurdering ble det vist til rådgivende leges vurdering, som viste til tidligere erklæringer fra behandlende psykiater, men ikke de nyeste erklæringene fra ham.

Underdiagnostisert tidligere

«Sebastian» anket til Trygderetten, som opprettholdt Navs vedtak. Trygderetten mente at årsaken til at «Sebastian» ikke var i full stilling, lå i hjemmesituasjonen og ikke i sykdom.

Trygderetten viste også til at «Sebastian» ikke hadde gjennomgått hensiktsmessig behandling for sine plager, og at han kunne vært mer utredet. Mer arbeidsrettede tiltak ble etterlyst.

NAV og Trygderetten hadde flere sakkyndige erklæringer fra psykiateren som hadde behandlet «Sebastian» over flere år. «Sebastians» hjemmesituasjon var ifølge psykiateren delvis årsaken til hans depresjon, men etter flere år hadde denne tilstanden blitt kronisk. Psykiateren redegjorde også for behandling i form av psykoterapi og medisiner.

«Flink gutt»-syndrom

Psykiateren skrev i den siste erklæringen at «Sebastian» hadde blitt gradvis dårligere, og at han selv – etter å ha snakket med fastlegen til «Sebastian» – hadde kommet fram til at han hadde underdiagnostisert «Sebastian» tidligere. Han uttalte at «Sebastians» mestringsstrategi hadde maskert symptomene, og at han ville kalle det «flink gutt»-syndrom.

Den vanskelige hjemmesituasjonen var følgelig en utløsende årsak til sykdommen, men kunne ikke anses som en faktor som opprettholdt sykdommen eller hindret helbredelse.

Dette var ikke nok til å få medhold i klagen, og «Sebastian» brakte kjennelsen inn for lagmannsretten.^[1]

Nyere erklæringer ikke vektlagt

Borgarting lagmannsrett konkluderte med at Trygderettens behandling var mangelfull, ved at den ikke i tilstrekkelig grad begrunnet sin vurdering av bevisene og vektleggingen av de enkelte spesialisterklæringene i saken. Særlig de siste erklæringene fra psykiateren til «Sebastian» skulle vært vurdert, påpekte lagmannsretten. Siden det ikke var gjort, var det derfor umulig for lagmannsretten å prøve om Trygderetten hadde anvendt loven riktig.

Lagmannsretten påpekte at det ikke framkom av kjennelsen til Trygderetten hvorfor konklusjonen til psykiateren til «Sebastian» ikke var tilstrekkelige, utover en ren henvisning til at rådgivende lege var uenig.

Nav må derfor behandle saken på nytt. «Sebastian» har dermed vunnet ankesaken.

Ni års behandling ikke tilstrekkelig?

Det var ikke nødvendig for lagmannsretten å vurdere konklusjonen til Trygderetten om at all utredning og behandling ikke var gjennomført. Likevel uttalte lagmannsretten:

«Verken Trygderetten eller NAV Klageinstans gir noen forklaring på hvorfor månedlige samtaler gjennom ni år, i den hensikt å hjelpe pasienten til å mestre engstelige tanker som hele tiden melder seg, ikke skal være en tilstrekkelig behandling, og på hvilken måte denne formen for individualterapi skiller seg fra hva NAV Klageinstans og Trygderetten mener burde vært forsøkt.»

Det ble også vist til at «Sebastian» hadde gått på antidepressiva og gjennomført arbeidsrettede tiltak flere ganger.

Min kommentar:

Trygderettens kjennelse er opphevet, og Nav må nå behandle saken på nytt. Det er usikkert om «Sebastian» får gradert uførepensjon.

Det er viktig å vurdere om utløsende, sosiale belastninger kan medføre at det utvikles en sykdomstilstand som gir rett på uførepensjon. Det at en person har en belastende situasjon diskvalifiserer ikke for en rett på ytelser han ville hatt dersom sykdommen var oppstått av andre årsaker, eller av uforklarlige årsaker.

Det er urovekkende at Trygderetten ikke problematiserer hvorfor de nyeste erklæringene fra spesialist ikke vektlegges. (Den samme problemstillingen var også nevnt i Velferd nr. 6-7/2017).

Det er uforståelig at Trygderetten og Nav uten nærmere begrunnelse tilsynelatende ser bort fra de siste erklæringene og begrunner avgjørelsene basert på eldre erklæringer. Særlig oppsiktsvekkende er det når det er samme psykiater som har skrevet de ulike erklæringene, som i denne saken, og som eksplisitt sier at han nok har underdiagnostisert sin pasient tidligere.

Av Siri Øvstebø, advokat, www.advocacy.no

[1] Lb-2016-160739