Flere alenemødre på sosialhjelp etter kutt i overgangsstønaden

Innstramminger i overgangsstønaden har ført til at flere enslige småbarnsmødre har havnet på andre trygdeordninger. Økningen har vært spesielt stor når det gjelder sosialhjelp, men også mottak av dagpenger og sykepenger har økt, viser en analyse Nav publiserer i dag. 

Stadig færre mottar overgangsstønad etter at regelverket ble strammet inn i 2012. Andelen av alenemødre som mottar overgangsstønad, har gått ned fra 85 til 72 prosent i perioden 2011 til 2016, viser analysen.

Blant de norskfødte har sannsynligheten for å motta sosialhjelp doblet seg.

Samtidig har det vært en stor økning i mottak av sosialhjelp, særlig blant enslige småbarnsmødre som ikke var i arbeid året før fødsel.  

«Vi finner ingen effekt på mottak av trygdeytelser blant de innvandrede småbarnsmødrene, men blant de norskfødte har sannsynligheten for å motta sosialhjelp doblet seg», fastslår analysen fra Nav.

Fordi ni av ti barn som bor med bare en forelder bor med sin mor, er det kun mødre som er inkludert i analysen.

SV er kritisk

Foto

STIKK I STRID: – Innstrammingene går jo i stikk motsatt retning av det utviklingen i arbeidsmarkedet gjør, sier Karin Andersen (SV). (Foto Stig Weston)

Leder i Stortingets kommunal- og forvaltningskomite, Karin Andersen (SV), reagerer sterkt på at ordningen med overgangsstønad har blitt strammet inn i en periode der samfunnet gjennomgår økt kompetansekrav i arbeidslivet. 

– Det har vært mange lignende innstramminger opp gjennom tidene, og de innstrammingene går jo i stikk motsatt retning av det utviklingen i arbeidsmarkedet gjør. Arbeidsmarkedet krever stadig mer og  lengre utdanning, sier Andersen til Velferd.

Overgangsstønaden ble i 2012 strammet inn i et forsøk på å øke deltakelse i arbeidsmarkedet for personer med aleneomsorg for barn.

Fra og med 2012 måtte alle mottakere av overgangsstønad være i aktivitet som utdanning eller jobb fra det yngste barnet er ett år eller har rett til barnehageplass. Aktiviteten må minst utgjøre 50 prosent av en fulltidsstilling og dekkes også ved å være jobbsøker.

 Man blir ikke mindre fattig av å bli mer fattig først. 

Barnefattigdom er ikke et nytt fenomen

– Mange rapporter har beskrivelser som forteller oss at fattigdom ikke bringer noen tilbake til arbeidslivet og at for noen løses ikke bakenforliggende årsaker. Da vedvarer problemene, fordi årsakene ikke er fjernet, sier Andersen.

Hun viser til at Nav allerede i 2010 slo fast at barn i familier med bare en forsørger har nesten 2,5 ganger så stor sannsynlighet for å tilhøre lavinntektsgruppen som barn med to voksne.

– Man blir ikke mindre fattig av å bli mer fattig først. Vi vet at økonomiske problemer påvirker folk negativt både helsemessig og når det gjelder det å liksom ha et normalt sosialt liv, det å beholde troen på seg selv og fremtiden.

– Vi vet at dette er en gruppe som kommer til å slite hvis vi ikke sikrer at de har får mulighet til å kvalifisere seg til et arbeid som har såpass lønnsnivå at det går an å leve av det, sier Andersen.

Hovedløsningen på å få gjort noe med fattigdom handler om å få folk ut i jobb.

Ikke nødvendigvis flere i arbeid

Poenget med innstrammingen var å få flere i arbeid, men dette ser ikke ut til å være tilfellet. Analysen fra Nav viser blant annet at mange alenemødre ikke nødvendigvis er selvforsørget av arbeidsinntekt, men heller har kompensert for bortfallet av inntekt gjennom andre trygdeordninger.

Analysen fastslår at alenemødre ikke jobber mer etter reformen, men at flere jobber noe.

Erlend Wiborg (Frp), som er leder i Stortingets arbeids- og sosialkomité, mener at det ikke er gjort en god nok jobb når det gjelder å få alenemødre i arbeid raskt nok.

– Jeg mener hovedgrunnen er at man ikke har vært god nok på å arbeidsrette de tiltakene og virkemidlene man har hatt. Man har vært for opptatt av å si at man skal klare seg økonomisk i en periode for å kunne omstille seg. Men man har vært for dårlig på å tenke på at det er viktig å benytte den tiden på å omstille folk til å faktisk komme ut i reelt inntektsbringende arbeid, sier Wiborg til Velferd.

Negativ spiral

TROR PÅ GJENNOMSLAG: Frps Erlend Wiborg tror EU vil gå med på en kjøpekraftjustering av trygdeutbetalinger til utlandet.

Foto

Jon Olav Nesvold, NTB scanpix

Wiborg advarer om at kvinner kan komme inn i en negativ spiral.

– Hovedløsningen på å få gjort noe med fattigdom handler om å få folk ut i jobb. Det å ha overgangsstønad mener jeg kan være riktig i en kort periode, men dilemmaet er hvis vi har altfor mange som lever på passive ytelser hele tiden. Da blir det kanskje et barn til, og så blir det fortsatt passive ytelser. Da vil du aldri få stoppet den negative spiralen.

Wiborg mener løsningen er sysselsetting så tidlig som mulig og at man ikke nødvendigvis trenger en lang utdannelse for å kunne delta i arbeidslivet.

– Det finnes mange forskjellige måter å forsørge seg på i Norge. Kompetanse må man ha, men det betyr ikke at man trenger en femårig utdanning alltid. Det er vel og bra at mange tar det, men det finnes mange yrker i Norge som ikke krever fem års utdanning, fastslår han.

– Må få fullføre kompetanseløp

Debatten om overgangsstønad ble sist dratt i gang da reglene for lærerutdanning ble endret i desember 2017. Flere alenemødre uttalte at de måtte avslutte påbegynt lærerutdanning da de fikk beskjed om at stønaden på 17.000 kroner i måneden ble kuttet.

– Da man la om lærerutdanningen var det jo flere som hadde begynt på den som ikke fikk fullføre. Det som bør gjøres med denne ordningen er å sørge for at man får fullføre kompetanseløp som gjør at du har sjans til å forsørge deg og barna dine, sier Karin Andersen.

Navs analyse viser helt klinkende klart at overgangsstønaden må endres, mener SV-representanten. 

– Man må sørge for å tette gapet mellom hva folk kan og hva arbeidsgiver krever. Arbeidslivet krever mer kompetanse og samtidig strammer man inn ordningen sånn at det ikke blir mulig å få den kompetansen som skal til. Det er jo helt stikk motsatt av det man burde gjøre.

Andersen understreker at hun er veldig for at folk skal ut i aktivitet, men at man må se realistisk på at det er avgjørende grunner til at det ikke er like lett for alle.

– Jeg er veldig for at man både skal ha rett til og plikt til å være i aktivitet hvis det er helsemessig forsvarlig. Men det må være kvalitet på det, og det må være sånn at du får lov til å fullføre det du starter på.

Sosialhjelp blir økonomisk sikkerhetsnett

Analysen fra Nav viser at sosialhjelp er det absolutt viktigste økonomiske sikkerhetsnettet til alenemødre dersom de ikke har tilgang på overgangsstønaden. 

«Å gå fra overgangsstønad til økonomisk sosialhjelp trenger ikke nødvendigvis å være en kilde til like stor bekymring som overgang til uføretrygd og andre helserelaterte ytelser, siden [disse] gjerne er mer langvarige» heter det i analysen.

Videre heter det at «å være avhengig av sosialhjelp for inntektssikring har også noen uheldige sider. Det kan oppleves som stigmatiserende og personlig økonomi kan også oppleves som mer uforutsigbar og utrygg for mottakerne da ytelsen er av kortvarig karakter».