NAV brukte manglende norskkunnskap som avslagsgrunn

«Meeriam» kom til Norge i 2001. Hun var da 35 år gammel. Hun hadde mangelfulle skrive- og leseferdigheter da hun aldri hadde gått på skole i hjemlandet.

I regi av NAV hadde hun gjennomført rundt 2700 timer norskopplæring. Siden sommeren 2002 hadde hun jobbet som renholdsmedarbeider fram til hun ble sykemeldt i januar 2012 grunnet kronisk senebetennelse i skuldrene, nakkeprolaps og kronisk betennelse under foten.

I desember 2012 satte hun fram krav om arbeidsavklaringspenger. Kravet ble avslått i januar 2013. «Meeriam» klaget på vedtaket, og klageinstansen stadfestet avslaget året etter.

Dette vedtaket ble anket inn for Trygderetten som bekreftet avslaget i februar 2015. «Meeriam» brakte deretter kjennelsen inn for lagmannsretten, som avsa dom i saken 19. september 2016.

Nedsatt ervervsevne i forhold til hva?

I Trygderettens kjennelse var det siterte fra en rapport som konkluderte med at hennes arbeidsevne var redusert med 40 prosent i forhold til stilling som renholder.

NAV mente at «Meeriams» arbeidsevne var nedsatt med minst 50 prosent i forhold til renholdsyrket da Trygderetten avsa sin kjennelse, men at det ikke var sannsynliggjort at den var nedsatt med minst 50 prosent i forhold til ethvert yrke.

NAV uttalte i retten: «Ved vurderingen av arbeidsevnen, skal det ses hen til ethvert arbeid saksøker er i stand til å utføre.

Selv om hun ikke hadde hatt de aktuelle helseplagene, ville hun likevel mest sannsynlig ikke fått jobb fordi hun ikke kan snakke norsk til tross for norskopplæringen hun har gjennomført.

Helseplagene er da ikke en vesentlig medvirkende årsak til at hennes arbeidsevne er nedsatt i en slik grad at det hindrer henne i å beholde eller skaffe seg inntektsgivende arbeid».

Helseproblemene en vesentlig årsak

Borgarting lagmannsrett viste til forarbeider til folketrygdloven i Ot.prp.nr. 4 (2008-2009) der det framgår at ett av vilkårene for rett til arbeidsavklaringspenger er at helseproblemene er en vesentlig medvirkende årsak til den nedsatte arbeidsevnen.

Det er ikke krav i loven om at helseproblemene må være hovedårsaken.

Lagmannsretten viste til at det ikke framgår av Trygderettens kjennelse hvorvidt det er vurdert hvilken betydning hennes mangelfulle lese- og skriveferdigheter kan ha i vurderingen av om hennes arbeidsevne er redusert.

Dette var i følge lagmannsretten en mangel ved kjennelsesgrunnene som medførte at det var vanskelig for lagmannrstten å prøve om Trygderettens rettsanvendelse er korrekt.

Feil faktum

Arbeidsevnen skal vurderes i forhold til ethvert arbeid som «Meeriam» er i stand til å utføre, og ikke bare i forhold til hennes yrke på søknadstidspunktet.

«Meeriam» hevdet at hun var i stand til å jobbe 40 prosent som renholder, slik at arbeidsevnen i forhold til renholdsyrket var redusert med 60 prosent, og at det stod feil i rapporten.

Lagmannsretten fant at Trygderetten hadde lagt feil faktum til grunn i spørsmålet om hvorvidt «Meeriams» arbeidsevne som renholder var nedsatt med minst 50 prosent eller ikke.

Dette mente lagmannsretten var en saksbehandlingsfeil, og at feilen i faktum var på et sentralt punkt for vurderingen av om hun fylte vilkårene for rett til arbeidsavklaringspengene. 

Lagmannsretten viste til «Meeriams» fastlege, som forklarte under ankeforhandlingen at hun var feilsitert i rapporten, og at hennes oppfatning var at «Meeriams» arbeidsevne var omkring 40 prosent i forhold til renholdsyrket.

Ugyldig kjennelse

Lagmannsrettens domsslutning lød på at Trygderettens kjennelse var ugyldig, og at «Meeriam» fikk dekket utgifter til advokat. Med mindre staten har anket saken videre til Høyesterett, er saken rettskraftig.

«Meeriams» krav om arbeidsavklaringspenger må derfor vurderes av NAV på nytt. Lagmannsretten har ikke kunnet prøve rettsanvendelsen på grunn av manglende kjennelsesgrunner, og har derfor heller ikke kunnet si noe om hun har rett på ytelsen. 

Det har gått snart fire år siden hun satte fram kravet. Det er lang tid, og forhåpentligvis er kravet vurdert på nytt av NAV allerede.

Min kommentar:
Det som lagmannsretten ikke nevner, er hvilken betydning det har at NAV ved prosessfullmektig viser til at den mest sannsynlige årsaken til at «Meeriam» ikke har fått jobb er at hun ikke kan snakke norsk til tross for den omfattende norskopplæringen hun har gjennomført. 

Det kan virke som om NAV er forutinntatt her. Det er ikke noe i loven som tilsier at de som har ingen, eller lite, kunnskaper i norsk ikke kan få arbeidsavklaringspenger etter nesten ti års arbeid i Norge, dersom de har diagnoser som gir norsktalende krav på arbeidsavklaringpenger.

Av: Siri Øvestebø, advokat, www.avocacy.no