Ensidig bevisvurdering av Trygderetten
«David» kom til Norge som 20 åring, og jobbet i 15 år før han falt utenfor arbeidslivet for 17 år siden. Han mottok tidsbegrensede uføreytelser, men fikk avslag på søknad om varig uføreytelse.
Nav mente at han hadde lettere psykiske plager, men at dette ikke var tilstrekkelig for å få uføretrygd.
«David» brakte saken inn for Trygderetten, men fikk avslag også der. Trygderetten viste til at den ved to tidligere anledninger hadde hatt til behandling anke fra «David» over avslag på søknad om varig uføreytelser. Trygderetten mente at hans problemer var av medisinsk, sosial og økonomisk karakter, og at hans begrensede tilknytning til det ordinære arbeidslivet etter at han kom til Norge ca. 20 år gammel, var årsaken til hans funksjonsnedsettelse.
«David» anket til Borgarting lagmannsrett, som avsa dom 24. august i år.
Selvopplevd ervervsuførhet?
Sosiale og økonomiske problemer gir ikke rett til uføreytelser, og spørsmålet for retten var om hans psykiske plager har medført en varig funksjonsnedsettelse av en slik art og grad at den utgjør hovedårsaken til at inntektsevnene er nedsatt.
Det var flere erklæringer fra psykiatere, psykologer, arbeidslivstreningssenter og fastlege i saken oppgjennom flere år. Blant annet var det avdekket at «David» var analfabet, og at han hadde personlighetsforstyrrelser. Flere behandlere hadde anbefalt uføreytelser.
Etter innleggelse på psykiatrisk sykehus i to måneder sommeren 2007, skrev behandlerne i epikrisen: «Det vurderes ikke som realistisk å tenke at videre behandling vil kunne gjøre pasienten arbeidsfør. En uføretrygd vil imidlertid kunne gi pasienten nok stabilitet i hverdagen til at han får ro nok til å oppleve noe livskvalitet og senke faren for suicid».
En psykiater skrev at han anså «slaget» for å være tapt, og at han «ikke hadde tro på at noen instans ville være i stand til å få rikket «David» ut av hans selvopplevde ervervsuførhet».
Ikke økonomiske vansker
«David» selv hevdet at han ikke var syk som følge av økonomiske problemer. Hans kone hadde jobb, og forsørget familien. Han forklarte dommerne at han etter 15 år i jobb i Norge som oppvasker på hotell, på kafe og som rengjører fikk «bråk i hodet» og at det føltes som om hodet skulle sprenges.
Borgarting lagmannsrett[1] viste til at det var flere utredninger av «Davids» fungering og medisinske tilstand som ikke var nevnt i Trygderettens kjennelse.
Det mest påfallende var at erklæringen fra en psykolog fra mars 2007 og epikrisen etter sykehusinnleggelsen sommeren 2007, ikke var gjengitt.
Psykologen som uttalte at «David» led av personlighetsforstyrrelser hadde basert sin vurdering på relativt omfattende samtalebehandling over mer enn et halvt år, og han ga uttrykk for at «Davids» situasjon var forverret etter erklæringen fra psykiateren som mente «David» var selvopplevd ervervsufør.
Erklæringer skrevet etter korte konsultasjoner
Lagmannsretten uttalte: «Lagmannsretten mener på denne bakgrunn at Trygderettens vurdering av de mange erklæringer om hans psykiske helsetilstand fremstår som ensidig og mangelfull. Det er lagt for stor vekt på enkelte erklæringer fra flere år tilbake, skrevet på grunnlag av korte møter med «David», og lite eller ingen vekt på erklæringer som trekker i en annen retning og som er basert på langvarig kontakt med ham. Når det gjelder erklæringene fra Diakonhjemmets sykehus og Oslo Hospital, er de dessuten skrevet av personer med samme fagkunnskap som forfatterne av de erklæringene Trygderetten har vektlagt.»
Svakheter ved bevisvurderingen
Lagmannsretten fant at det var så klare svakheter ved Trygderettens bevisvurdering, at det ikke kunne ses bort fra at den ville kunne kommet til et annet resultat dersom andre erklæringer hadde blitt tatt i betraktning og tillagt forsvarlig vekt.
Min kommentar:
Ofte er det for lite medisinsk dokumentasjon som kan være problemet, mens i denne saken var det flere erklæringer gjennom veldig mange år som ikke ble vektlagt. Det er urovekkende at Trygderetten ikke gjenga de erklæringer som talte i favør av «David», og begrunnet hvorfor de ikke la vekt på disse.
Lagmannsretten har et viktig poeng når den poengterer at erklæringer som ikke var til fordel for «David», var skrevet etter korte konsultasjoner. I en sak som denne, der uførheten har vart i over 17 år, er det all grunn til å vektlegge erklæringer fra behandlere som har hatt langvarig kontakt med den som søker uføretrygd, og særlig når flere av disse er samstemte.
Nav skal nå behandle saken på nytt. Det er uvisst om «David» har fått innvilget varig uføretrygd.
[1] LB-2016-97985
