Silje mistet uførepensjonen etter saksbehandlingsfeil i NAV

Det var enighet mellom Silje og Nav om at hun hadde tjent mer enn det hun hadde anledning til i forhold til inntektsgrensen slik den framgikk av innvilgningsvedtaket. Nav mente at overskridelse av inntektsgrensen medførte  at Silje ikke lenger fylte vilkårene for uførepensjon. Basert på inntektsøkningen, fant NAV at Siljes uføregrad kun var 30 prosent og ikke 60 prosent. Ettersom folketrygdloven stiller krav om minst 50 prosent uføregrad, fylte hun ifølge NAV ikke lenger vilkårene.

Silje klaget, men NAV klageinstans og trygderetten opprettholdt vedtakene. Silje brakte trygderettens kjennelse inn for rettslig prøving, og Borgarting lagmannsrett avsa 1. februar 2016 dom i saken. [i]

Medfører inntektsoverskridelse endring av uføregrad?

Silje mente at selv om hun hadde overskredet inntektsgrensen, så var ikke vilkårene for opphør tilbake i tid oppfylt fordi hun ikke jobbet mer enn tidligere, og ikke hadde fått økt arbeidsevne. Lagmannsretten mente, som Silje og NAV, at forskrift 30. april 1997 nr. 392 og 25. mars 1997 nr. 266 regulerte forholdet.

Lagmannsretten mente at de to ulike forskriftene må leses i sammenheng, og at det ikke framgikk av trygderettens begrunnelse (flertallets begrunnelse) om det var grunn for NAV å vurdere om inntektsnivået før uførhet skulle vært hevet etter bestemmelsene i forskriftenes §§ 2 og 3. Lagmannsretten viste til at Silje både i forhold til NAV og trygderetten hadde anført at det var grunn til å endre hennes inntekt før uførhet. Hun viste blant annet til at hun hadde en dyp altstemme, noe som innenfor operafaget var en mangelvare i Norge, og at hun derfor ble honorert ekstra i stedet for at arbeidsgiver hentet inn en sanger fra utlandet. Hun fikk dermed høyere lønn uten at hun jobbet mer.

Saksbehandlingsfeil

Lagmannsretten kom etter dette til at trygderettens kjennelse led av saksbehandlingsfeil, ved at den verken hadde sett om det var grunnlag for revurdering av fastsatt inntekt før uførhet, og om det dermed var grunnlag for å heve nivået for innteksgrensen, eller sørget for ytterligere utredning av Siljes inntektsforhold.

Lagmannsretten mente det var sannsynliggjort at hun oppfylte vilkårene for en oppjustering av inntektsgrensen siden hennes arbeidstid ikke var blitt lenger, og at oppjustering av innteksgrensen i samværsvar med grunnbeløpet ville medføre en underregulering i forhold til den alminnelige inntektsutviklingen i stillingen.

Videre mente lagmannsretten at siden Silje ikke hadde fått lenger arbeidstid, innebar det at hun også muligens fylte vilkårene om at hun reelt sett hadde en stillingsandel som var i samvær med uføregraden.

Lagmannsretten skriver i dommen. "For lagmannsretten framstår det etter dette som mest sannsynlig at de etterbetalinger og de kraftige lønnsøkninger som kan leses ut fra lønnsspesifikasjonene, ikke er utslag av en reell endring av stillingsbrøken, i form av økt arbeidsmengde, fra 1. august 2008. "

Kjennelsen ble ansett å være ugyldig, og Silje ble tilkjent saksomkostningene til juridisk bistand med 104 912 kroner.

Min kommentar:

Mange som mottar gradert uførepensjon har fått revurdert sin uføregrad dersom de har overskredet inntektsgrensen.

Det er imidlertid ikke tilstrekkelig å vise til overskridelse av inntektsgrensen for å oppheve et vedtak tilbake i tid. NAV må også vurdere om inntektsnivå før uførhet skal endres, og i så fall om inntektsgrensen skal oppjusteres i henhold til en slik endring. Dette er noe NAV plikter å vurdere på eget initiativ. Når det da ikke er vurdert, er det en saksbehandlingsfeil som kan ha virket inn på vedtakets innhold. Saken går nå tilbake til trygderetten, som må vurdere saken på nytt.

Det er vanskelig å forstå hvorfor dette ikke er gjort tidligere, særlig siden Silje har kommet med anførsler om at inntektsøkningen ikke skyldtes økt stilling gjennom hele saksgangen

Skrevet av: Siri Øvstebø, advokat. www.advocacy.no 

[i]LB-2015-45192