Elise hadde betydelig svekket funksjonsevne, men det var ikke nok for NAV

Publisert: 10. april 2016 kl 12.00
Oppdatert: 20. april 2022 kl 14.38

Elise fikk innvilget yrkesrettet attføring da hun var 25 år.  Hun hadde vært mye deprimert fra hun var 17 år, men likevel klart å fullføre bachelorutdanning til tross for at hun i perioder ikke klarte å følge normert studieprogresjon.       

Elise fikk etter hvert diagnosen ME kronisk utmattelsessyndrom (myalgisk encefalopati) før fylte 26 år. Det er ikke avklart hva som er årsaken til sykdommen, som deles inn i ulike grader: Mild, moderat, alvorlig og svært alvorlig grad.

ME gir bare rett til ytelse som ung ufør for de som er alvorlig rammet av sykdommen

I 2013 søkte Elise om uførepensjon, og fikk innvilget uførepensjon med uføretidspunkt fastsatt til 1. september 2009, samme år som hun fikk diagnosen ME.  Noen måneder etter at hun fikk innvilget uførepensjon, fikk hun avslag på å få uførepensjonen beregnet etter reglene som ung ufør. Nav mente at hun ikke fylte de medisinske vilkårene for rett til garantert minstepensjon som ung ufør etter folketrygdloven § 3-21, fordi hun ikke var rammet av ME i alvorlig grad.

«Elise ville fått en høyere utbetaling om hun hadde fått innvilget tilleggspensjon som ung ufør.»

Nav viste til at retts- og trygderettspraksis tolker alvorlighetskravet strengt, og at i Elises tilfelle var hennes ME en mild form, der graden av funksjonsnedsettelse så vidt var over 50 prosent. Som grunnlag for vurderingen, viste de til at hun høsten 2009 orket daglige gjøremål så

Saken fortsetter under annonsen

el som å gå på forelesninger og lese tre timer pr dag. Hun orket ikke husarbeid, TV-titting eller PC- bruk etter en lang studiedag. Trygderetten stadfestet NAV klageinstans' vedtak.

 

Målrettet tiltak for fødte uføre og unge uføre som er rammet av alvorlig sykdom

Bestemmelsen i folketrygdloven 3-21, som nå er opphevet, er tilnærmet lik nåværende bestemmelse i § 12-13 tredje ledd. Ordningen innebærer at det er to grupper unge uføre. Den ene gruppa fyller vilkårene for uførepensjon, og den andre gruppa fyller vilkårene for uførepensjon med tilleggspensjon medregnet fremtidig pensjonspoeng med minst 3,5 for hvert år dersom de blir ufør før fylte 26 år på grunn av en alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte som er klart dokumentert.

Elise ville fått en høyere utbetaling om hun hadde fått innvilget tilleggspensjon som ung ufør.

«Da hun fikk diagnosen, var hun under 26 år, men da var altså graden av sykdom ikke like alvorlig som seinere.»
Saken fortsetter under annonsen

Arbeids- og velferdsdirektoratet har utarbeidet et rundskriv, der de har presisert hva som kreves for at sykdommen skal regnes som alvorlig. Det er gitt eksempler for hvilke sykdomstilstander som regnes for å gi en alvorlig funksjonssvikt, men lista er ikke uttømmende. ME står ikke på lista. Dette innebærer at det er alvorlighetsgraden av tilstanden og følgetilstandene som avgjør om vilkårene for tilleggspensjon som ung ufør er oppfylt.

Høyesterett har uttalt i Retstidende 2007 s 899 følgende: "… en alvorlig lidelse som allerede da tilsa en høy grad av arbeidsuførhet, og at han både privat og arbeidsmessig var høygradig invalidisert. Jeg finner å legge dette til grunn og at kravet til alvorlig sykdom da er tilfredsstilt."

Ikke betydelig invalidisert før fylte 26

Elise anket saken inn for lagmannsretten. Etter lagmannsrettens[1] syn hadde ME ikke rammet Elise i slik alvorlig grad at hun kunne anses å ha vært betydelig invalidisert før fylte 26 år. Lagmannsretten viste til at det var uomtvistet at Elises helseplager har vært av en slik karakter at hun ikke har vært i stand til å følge normal studieprogresjon og at lidelsen i perioder har ført til betydelig svekket funksjonsevne, men det var ikke nok til at hun var rammet av ME i alvorlig grad.

Lagmannsretten viste til legeuttalelse om at Elise hadde mestret sykdommen godt, men blitt forverret til ME av alvorlig grad. Elise selv mente at hun ikke var blitt bedre, men lært seg å leve med problemene. Situasjonen da NAV behandlet søknaden hennes, var at hun ikke kunne vaske klærne sine selv, hun hadde hjelp til vask av huset, og hun fikk ofte hjelp til å handle mat.

Lagmannsretten konkluderte med at trygderettens kjennelse var gyldig, og at Elise ikke fylte vilkårene for å få uførepensjonen beregnet etter reglene som ung ufør. 

Saken fortsetter under annonsen

Siden staten vant saken, måtte Elise betale sakskostnadene på 50 750 kroner.

Min kommentar:

Det er ingen tvil om at den helsemessige situasjonen til Elise, på det tidspunktet hun søkte om å få uførepensjonen beregnet etter reglene som ung ufør, var av en slik alvorlighetsgrad at hun kvalifiserte til ytelsen. Problemet for Elise, var at hun var over 26 år da sykdommen hadde utviklet seg til at hun var rammet i alvorlig grad. Da hun fikk diagnosen, var hun under 26 år, men da var altså graden av sykdom ikke like alvorlig som seinere.  

Elise har stått på, både i forhold til å mestre sykdommen og prøve ut arbeidsevnen og ta utdanning. Verken retten eller Nav har vurdert om sykdommens forverring skyldes de anstrengelsene hun har hatt når hun har forsøkt å prøve ut arbeidsevnen. Det burde jo være relevant å vurdere om tiltakene for å utprøve og utbedre restervervsevnen hennes, slik at hun eventuelt kunne gå ut i en vanlig jobb, er årsaken til at helsen hennes ble forverret fra å være rammet av ME i mild grad til å være rammet av ME i alvorlig grad.

Det kan neppe være lovgivers hensikt at en lojal oppfølging av plikten til å prøve ut arbeidsevnen medfører risiko for at en person ikke får innvilget stønad som ung ufør, til tross for at diagnosen er satt før fylte 26 år.  

Skrevet av: Siri Øvstebø, advokat. www.advocacy.no

Saken fortsetter under annonsen

[1] LF-2015-174667