Eksponent for fri dressur

Petter Stordalen er selve prototypen på den utadvendte, markedsfokuserte leder. Han opererer ikke med mange dempere på sitt eksponeringsbehov. Han tar gladelig av seg skjorta for fotografen, stiller som eneste uten slips på Norges Banks årsmiddag, gjennomfører brytekamp med sin nevø framfor tabloidpressen og henger i kjeledress med andre demonstranter i Sellafield.

Stordalen trenger ikke omgi seg med en flokk kommunikasjonsrådgivere. Han har det i seg. Han byr på seg selv og «gir alt» foran journalist eller en fotograf. Det kan han trygt gjøre. Stordalen er det mediene vil ha; uformell, annerledes, rik, dyktig, kreativ, frekk og modig. Han har driv og temperament, glimtet i øyet, snakker i hovedsetninger og går seg ikke vill i kompliserte bisetninger og uvesentlige detaljer. En kommunikasjonsmessig innertier, med andre ord.

Vitalitet og virketrang

Det oser vitalitet og virketrang av Petter Stordalen. Han omgir seg med en aura av energi. Derfor er det lett å føle seg som en sinke der Stordalen turer fram. Men de som jobber sammen med ham, opplever ham først og fremst som motor og inspirator. Få er bedre til å skape motivasjon og lagånd enn Stordalen (8).

Det er først og fremst en kremmer han er. Det begynte med butikker, deretter kjøpesentre. Nå er han i ferd med å ende opp som Nordens hotellkonge.

Det er imponerende hva Stordalen har rukket over. Han er også blant de aller beste når det gjelder å oppnå resultater (8), å gjennomføre omstillinger (8), å være kreativ og nyskapende (8) og å kommunisere tydelig internt slik at strategier forstås (8).

Det er sjelden toppledere samlet scorer så høyt på alle disse fire kriteriene. Han er litt bedre enn Åge Hareide. Og det er ingen dum sammenlikning. Stordalen ser på sine ansatte som et lag som skal vinne. Han ønsker selv å være en spillende trener.

Begeistrer

Ledere som er flinke til omstilling, er ikke alltid like kreative, og evnen til god intern kommunikasjon skorter det på hos flere. Men Stordalen er en kommunikator av ypperste merke. Han brøyter seg gjennom og skaffer seg oppmerksomhet. Ikke fordi det er så glupt det han sier nødvendigvis, men fordi han framfører sitt budskap med fynd og klem. Stordalen smitter. Han begeistrer. Og folk vet at han har usedvanlig god magefølelse for hva en kunde tenker og opplever.

Nå er Stordalen toppleder, men av den utradisjonelle og «guttaktige» sorten. Men han har ikke glemt kunsten å selge. Han ville også klart seg utmerket som resepsjonist eller stuepike på en av sine hoteller. Her går det unna. Stordalen yter service som en stemningsskapende tornado.

De fleste mener Stordalen tegner et positivt bilde i offentligheten av den virksomheten han leder (7). Men noen er skeptiske. Han gjør for mye av seg, boltrer seg i rampelyset, men det stilles spørsmål ved om det er sammenheng i alt han mener og brenner for.

Stordalen har oppfordret rike mennesker til å gi mer til humanitært arbeid. Han har selv vært raus når det gjelder gaver til tv-aksjoner og andre innsamlinger. Men han er også blitt en liten «mini-Røkke» når det gjelder å boltre seg i fine biler og dyre båter. Stordalen bruker tydeligvis mye penger, både på seg selv og andre.

Troverdigheten?

Han ønsker å framstå som en leder som tar ansvar og som leder ut fra verdier. Men dette er hans svakeste punkt (6,5). Her kommer han dårligere ut en de fleste toppsjefer. Det er nesten som om det hefter noe ved Stordalen. I sin voldsomme eksponering og ønske om å opptre politiske korrekt, stilles det spørsmål ved hans troverdighet. Er han en helstøpt leder, dypt forpliktet på verdier og ansvar, eller er han først og fremst en smart kremmer som vet å utnytte omgivelsene til egen fordel?

Petter Stordalen er et forretningstalent utenom det vanlige. Men istedenfor å være på by'n som hipp blant de hippeste og agere som medienes yngling, kan det være han ville blitt klokere og en bedre som toppsjef ved å trekke seg noe mer tilbake og fundere på hva han virkelig skal mene og stå for. Han har beslutningskraft nok (9), men å beslutte seg for å tre ut at manesjen når publikum er på plass, hører nok med til den typen beslutninger Stordalen synes det er vanskelig å ta.