Tilbake til kulturkontoret

Forslagene i Kulturutredningen 2014, ledet av tidligere kulturminister Anne Enger, peker ut en helt ny kurs og på nye prioriteringer i den offentlige kulturpolitikken. Bort fra nye, flotte kulturbygg og stadig nye festivaler, frem for 70-tallets kulturkontor. Nå må grunnmuren bygges – på nytt. Etter 11 samlinger og to års utredningstid, leverte utvalget på 14 personer, ledet av nåværende fylkesmann i Østfold, Anne Enger, sin innstilling som NOU nr. 4, 2013 denne uken. På godt og vel 300 sider gjør de både en gjennomgang av den kulturelle nasjonsbyggingen siden 1814 frem til vår tid, inklusive Kulturløftet I og II, og en kvalitativ vurdering av den politikken som har vært ført. I tillegg anbefaler de retningen for veien videre.

Overordnet er de viktigste beskrivelsene og anbefalingene i utredningen dette:

• Tilbake til 70-tallet: Den lokale kulturen forankret i kommunenes kulturkontor har vært taperen de siste årene. Dette forvaltningsnivået, i motsetning til det statlige og fylkeskommunale, har opplevd nedskjæringer, fragmentering, utydeliggjøring og mangel på gjennomslagskraft i utformingen av kommunepolitikken (se figur 1). "For å bli prioritert av kommunens politiske ledelse må kulturtiltak begrunnes i andre hensyn enn de rent kulturpolitiske, slik som næringsutvikling, eller rus- og kriminalitetsforebygging," står det i rapporten.
• Staten betaler: Staten skal fortsatt være den største bidragsyteren. Alternative finansieringskilder – som fond, stiftelser og samarbeid kultur-næringsliv - berøres bare i liten grad i rapporten. Staten er hovedgarantisten for at de tusen blomster får blomstre og at norsk kulturliv leverer noe til alle, alltid – eller i alle fall nesten hele tiden.
• Slutt på jålebyggene: De store, påkostede kulturbyggenes tid er forbi. Nå er jobben gjort og Norge har en god nok infrastruktur til å vise kultur i tilfredsstillende hus og arenaer. Nå må fokus rettes mot høyest mulig kvalitet.

Fra kulturbygg til innhold

For mens det har vært byggebonanaza i Kultur-Norge de siste 10. årene, hvor det for tiden bygges rundt 40 kulturhus til en pris av 10. milliarder kroner (se Agenda Mandag Morgen nr. 8/2013), mener utvalget at "deler av den kulturelle grunnmuren har tapt i kampen om pengene lokalt" (se figur 2).
Utvalget går derfor nå inn for at det neste kulturløftet har en klar vinkling mot det lokale og kommunale kulturlivet, med øket støtte til folkebibliotekene (som er blitt langt færre og har fått mindre penger), kulturskolene (hvor det er lange køer) og øvings- og framføringslokaler i det lokale kulturlivet.
– Rundt om landet begynner infrastrukturen nå å bli rimelig bra, ikke minst med mange flotte kulturbygg, som her i Larvik med Bølgen, sier kultursjef og kulturskolerektor i Larvik kommune, Odd Terje Lysebo. Han har vært blant de 37 individuelle informantene som utvalget eller noen fra utvalget har møtt. Han har merket forskjellen på statens pengerikdom i form av satsing på kulturhus, og dens knapphet i for eksempel satsing på kulturskolen.
– Sånn sett har lokalkulturen vært tapere. Nå må vi har fokus på hva de nye husene faktisk leverer av innhold, hvor vi ikke bare retter oss mot de vellykkede 40-åringene. Den lokale kulturen handler om bredde, mangfold og inkludering, og i så måte er jeg jo helt enig i de prioriteringene som utredningen legger opp til, sier han.  

Lokal satsing krever lokal kompetanse

– Norsk Kulturforum (NOKU) har i mange år påpekt mangelen på en nasjonal, helhetlig og overordnet kulturpolitikk. Det har vært mye ad hoc-tenkning, trender og prosjektarbeid som har tilført kommunene kortsiktig erfaring og opplevelse, men lite forankret kompetanse. Uten kulturkompetanse er det nesten umulig å tenke strategi, sier styreleder i Norsk Kulturforum og kultursjef i Risør kommune, Jorunn Bøe.
– I dette bildet mener NOKU at kulturkompetanse er alfa og omega. Samtidig må vi ikke nå kaste alt det andre ut med badevannet; festivaler, kultur- og næringsprosjekter- med andre ord mål som ligger et par etasjer over denne grunnmuren, sier hun.
Norsk Kulturforum har gjennom hele utredningsperioden kommet med skriftlige og muntlige innlegg til utvalget. For hennes medlemmer er tilgang på ildsjeler, igangsettere og entusiaster avgjørende for å opprettholde det lokale kulturlivet. Norsk kulturforum er et landsomfattende faglig forum som arbeider for å fremme forståelsen for kulturlivets betydning i samfunnet. NOKU er en av 113 organisasjoner som har levert skriftlige innspill. I tillegg har utvalget hatt møter med 75 organisasjoner og møtt godt over 40 enkeltpersoner i utvalgte organisasjoner.
– Men det er ikke alltid det som skal til for å se de lange linjene. Valget står ikke mellom entusiaster og tradisjonelle kulturkontor. Valget står mellom de kommunene som forstår at det er viktig å forankre kulturpolitikken i det langsiktige kommuneplanarbeidet og de som mener at de ikke trenger det, sier hun.
Norsk Teaterråd er en paraplyorganisasjon for 16 organisasjoner som driver med frivillig scenekunst i Norge. Også herfra høster Enger-utvalget lovord.
– Dette er et stort skritt i riktig retning. Vi har pekt på forholdene for lokalt kulturliv i mange år, og er spesielt fornøyd med at utvalget foreslår økt samarbeid mellom offentlige kulturaktører også lokalt og regionalt. Vi forventer nå at det frivillige kulturlivet i hver kommune også blir tatt med på råd, sier leder i Norsk Teaterråd, Morten Hagevik.

Radikale forslag

Blant de konkrete tiltakene utvalget anbefaler at den nåværende rødgrønne regjeringen tar med seg når de nå skal utforme Kulturløftet III foran kommende stortingsvalg, er følgende:

• Utvid Kulturloven til å gjøre den til et aktivt verktøy hvor den sikrer at kommunene og fylkeskommunene har ansvaret for å utvikle planstrategier på kulturområdet.
• Innfør fastpris på bøker.
• Får kultur inn i Plan og bygningsloven.
• Slutt med tellekanter, nei til New Public Management.
• Nedton idretten og det utvidete kulturbegrepet.
• Mer penger til færre kunstnere, hvor flere kunstnere samtidig må være innstilt på å leve av markedsinntekter.

Økt fleksibilitet

Samtidig skryter utvalget av den statlige kulturpolitikken som de rødgrønne har ført etter 2005.
Flere av endringene som utvalget beskriver, som eventkultur og satsing på festivaler, ble kartlagt i rapporten "Lokalt kulturliv i endring" (Norsk Kulturråd 2009), et forskningsprosjekt ledet av professor Olaf Aagedal. I rapporten pekte de også på at "Innføringa av det nye inntektssystemet for kommunane i 1986 gjorde at fleire statlege øyremerka overføringar på kulturfeltet blei erstatta med rammetilskot som kommunane kunne disponerer sjølve…  ...dette førte generelt til ei nedbygging av den kommunale kulturforvaltninga…"   
Enger-utvalget mener man har kommet langt i å oppfylle målene som beskrives i Kulturløftet I og II, som i første rekke har sikret samfunnets kulturelle infrastruktur, som opprustning av nasjonale og regionale kulturinstitusjoner. Denne intensive "byggeperioden" mener de nå må justeres ned, hvor fokus – og ressurser – rettes mot innholdsproduksjon, kvalitet og publikum. Dette mener utvalget blant annet bør gjøres gjennom:
Mer fleksibel drift av teater- og orkesterinstitusjonene.
Innføring av et nytt system for eierstyring av kulturinstitusjonene som muliggjør en oppfølging av kvalitetsmålet.
Mer samarbeid mellom kulturinstitusjoner og frie grupper.
At kulturinstitusjonene i større grad stimulerer til den skapende kunstneriske virksomheten.
Styreleder i arbeidsgiverorganisasjonen Norsk Teater- og Orkesterforening (NTO), Bernt Bauge, mener at flere av forslagene berører avtaleverket. Man må derfor gå i dialog med arbeidstakerorganisasjonene om overenskomster som kan legge til rette for mer fleksibel drift.
– Det er interessant at utvalget peker på at prosessen med frikjøp av medierettigheter og mer fleksible arbeidstidsbestemmelser som orkesterselskapene allerede har vært igjennom, kan vise vei. Men det er viktig å merke seg at dette ikke hadde kunnet skje uten det offentliges hundre prosent finansielle medvirkning til et ekstraordinært lønnsløft, og medfølgende høyere pensjonskostnader, som for orkestrenes del har utgjort en betydelig del av Kulturløftet så langt, sier han.
Bauge er til daglig administrerende direktør i Norges andre nasjonalorkester ved siden Oslo Filharmonien, Bergen Filharmoniske Orkester. Etablert i 1934 som Norsk Teaterlederforening, organiserer NTO i dag 42 av Norges ledende institusjonsteatre og profesjonelle orkestre.
For å øke samarbeidet mellom frie grupper og institusjonsteatrene, mener Bauge at strukturelle hindre for dette bør fjernes. Et slikt hinder er ifølge Bauge regelen om at mottakere av årlige statlige tilskudd ikke kan være offisielle søkere på midler under Norsk kulturråd.
– Det er det kunstneriske prosjektet som må ligge til grunn for vurderingen av en søknad, og ikke hvordan søkeren som sådan er finansiert, sier han.

Vil flytte ansvar

For å gjennomføre de foreslåtte endringene foreslår utvalget en betydelig omrokkering av ansvarsområder i statsforvaltningen. Utvalget mener at det er viktig å styrke Kulturdepartementet for å sikre samordning, og særlig med sikte på den kulturelle grunnmuren. Derfor foreslår utvalget at følgende fagområder flyttes over til Kulturdepartementet (KD):

• Ansvaret for kulturskolene flyttes fra KD til KUD.
• Kirkeavdelingen i FAD flyttes til KUD.
• Frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner samt fritidsklubber vurderes flyttet fra BLD til KUD.
• Kulturminnevernet vurderes overført fra MD til KUD.

I tillegg mener utvalgsleder Anne Enger at Kulturdepartementet også bør se utover Norges grenser:
– Når det gjelder det utenrikspolitiske feltet er vi kjent med at det foregår et arbeid med en stortingsmelding. Utvalget forutsetter at kulturministerens internasjonale rolle og ansvarsområde avklares. I en tid hvor kunst- og kulturlivet preges av internasjonalisering og globalisering er det unaturlig om kulturministerens ansvarsområde ender ved landegrensen, sier Anne Enger.
Vil ha flere innspill
– Jeg er glad for at hovedbildet er at vi her i mål eller nær mål for de fleste kulturløftene vi har gitt, sier kulturminister Hadia Tajik. Vi har selv bedt om denne kritiske gjennomgangen for å ha et godt grunnlag for arbeidet med det neste store Kulturløftet. Denne uken starter vi arbeidet med oppstartskonferanse i Oslo, og de neste ukene og månedene skal vi dra til alle landets fylker for å få innspill fra alle deler av kulturlivet, sier hun, og understreker at kultur ikke bare er hygge og gode opplevelser:
– Det å satse på kultur misforstås av enkelte som å satse på ”hyggelige opplevelser for alle”. Men egentlig er det å satse på kultur å satse på forutsetningene for demokratiet. Vi trenger kunstnere som utfordrer oss. Vi trenger mulighetene til selv å delta. Vi trenger kunsten og kulturens meningsbrytning, sier kulturministeren.
Kulturutredningen 2014 sendes nå ut på høring om kort tid. Normal høringsfrist for en så omfattende NOU vil være minst 3 måneder. Det er ikke besluttet når den behandles i Stortinget.