krisepakker

Det er ikke planlagt flere statlige krisepenger til kollektivtrafikken etter oktober. Nå frykter politikerne i Oslo og Viken kutt i rutetilbudet.

Verdensøkonomien speiler 70-tallet. Enorme statlige krisepakker, statsgjeld til pipa og frykt for inflasjon. – Vi ser konturene av en dreining i finanspolitikken, sier Øystein Dørum.

Det ikke lenger er en god idé å høre på «de som kjenner hvor skoen trykker» for å få Norge ut av krisen, mener økonomiprofessor Ragnar Torvik.

Denne julen er det noe som ikke stemmer. Vi vet alle hva det er, men det gjør ikke saken bedre.

Kontantstøtten til bedrifter videreføres ut august. Det opplyste statsminister Erna Solberg (H) i NRKs Politisk kvarter fredag.

Pengene er en del av en større tiltakspakke som blir offentliggjort senere fredag.

Før dette har gått igjennom Stortinget, vil vi fort nærme oss 500 milliarder kroner som må hentes fra Oljefondet, skriver Arild Hervik fra risikosonen.

– Hadde man hatt bedre beredskap og stått bedre rustet når koronautbruddet kom, så kunne vi unngått noen av de mest inngripende tiltakene, sier helsepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet Ingvild Kjerkol.

Verken attføringsbedrifter eller foreninger som 4H og Kreftforeningen har fått krisetiltak, til tross for at regjeringen har fått ordre fra Stortinget om det.

En svært travel vår for finanskomiteen på Stortinget innledes onsdag. Da starter regjeringspartiene samtaler med opposisjonen om krisepakken for oljenæringen.