Bølleretorikken fortrenger den gode, herredømmefrie dialogen. Kjell Ingolf Ropstad gjøres til regjeringens prügelknabe fordi han bryter med en liberalisme som har fanatiske trekk.
Det hadde visst vært noen heftige forhandlingsrunder om regjeringsplattform på Granavolden. Og da det 108 siders dokumentet ble presentert i går kveld, manglet det minst én ting: Begeistring.
Det lukter ikke sentrum av den nye regjeringen. KrFs gjennomslag er så beskjedent at de i likhet med Venstre må forberede seg på et liv under sperregrensen.
En regjeringsdannelse i seg selv skaper ingen enhet. Erna Solberg er forberedt på at hun må godta mer sololøp og fraksjonsvirksomhet i regjeringspartiene enn noen gang før. Kanskje er det en naturlig konsekvens av at den politiske kultur er i sterk endring.