Stagnere. Det tror jeg er ordet jeg leter etter. Jeg stagnerte. Skrev ikke, spilte mindre musikk, lagde dårligere mat, søkte på færre og færre jobber, satt mer i ro. Jeg stagnerte i bygda.
Jeg visste egentlig at det ikke kom til å bli oss to. Ikke på lang sikt. Det var alltid noe som skurra, noe det er vanskelig å sette ord på. Det er ikke meg, det er ikke deg, det er oss begge. Skylden er delt.
