Anders Behring Breivik

22. juli må forstås som ekstrem kriminalitet drevet fram av utenforskap framfor terror styrt av en politisk overbevisning.

En oppgjørstekning etter 22.juli som ender opp i et forsøk å på å plassere politisk skyld, blir skivebom om målet er å bekjempe ekstremisme og rasistisk hat.

22. juli-terroren var først og fremst at verk av en psykisk skadet mann. Breivik bør ikke gjøres til fanebærer for en ideologi eller gruppering med innflytelse.

Ulvesaken og den feilslåtte søppelpolitikken i hovedstaden har én ting felles. Jussen binder politikken i så stor grad at det nesten ikke er til å leve med for mange politikere. Men hvilke politikere som kan leve med hva skifter. Det er derfor rettsliggjøringen fortsetter.

Anders Behring Breivik bør ikke lenger behandles som om han var et livsfarlig monster, men det er ingen grunn til å gi ham mulighet til å fungere som medlem i eller leder av et nettverk av ekstremister. Noen rettigheter skal Breivik være fratatt, skriver redaktør Magne Lerø.

– Riktig av staten, mener menneskerettighetsekspert Kjetil M. Larsen.

Når staten dømmes for å gi Anders Behring Breivik en umenneskelig behandling i strid med menneskerettigheten, er det en seier for rettsstaten og en dom over dagens sikkerhets- og feilfrihetsregime som preger det offentlige, skriver redaktør Magne Lerø.

Om en måned blir gymsalen i Skien fengsel omgjort til det som trolig er norgeshistoriens tryggeste rettssal. Da går Anders Behring Breivik til sak mot staten.

Ondskapen finnes. Og når et menneske blir krenket, hundset, ydmyket og fornedret i tilstrekkelig stor grad, kan det verste skje. Ordene kommer fra psykolog Anne-Kari Torgalsbøen etter å ha sett teaterstykket «Woyzeck».