Oppgradering på norsk

En viktig faktor for at næringslivet har lykkes er at politikerne har stilt opp når det har vært behov for det, og sikret gode rammevilkår og styrket norsk konkurranse internasjonalt gjennom tiltak som har kommet disse næringene til gode.

Nå ser vi for oss en fremtid der oljen ikke lenger alene smører norsk økonomi. Da er det på tide med taktskifte i næringspolitikken. Vi må svare på de økonomiske utfordringene med oppgradering, ikke den sementering vi har sett tidligere. Vi må oppgradere infrastrukturen, skattesystemet, velferdsstaten og rammene for arbeidskraften. Det er bare på denne måten at hele næringslivet kan nyte godt av det, og ikke kun en spesifikk næring.

Staten må ta rattet 

For det første må vi få vekk køene rundt de største byene, og på de mest sentrale veiene som binder landet sammen. Når varetransporter og folk på vei til jobb står fast i kø hver dag, så koster det samfunnet store summer. Det går for sent med investeringer i bane og veikapasitet i og rundt de største byene. For å få fart på investeringene, trengs økt bruk av statlig reguleringsplan. Det vil gi mer effektiv og raskere utbygging.

Legg vekk kjepphestene

Skatte- og avgiftssystemet må i større grad stimulere til investeringer, arbeid og miljøvennlige valg. Dette gjør vi gjennom å senke selskapsskatten, redusere formuesskatt på arbeidende kapital og gjøre det lønnsomt å investere «grønt». I tillegg må partiene legge fra seg sine kjepphester når skattereformen til Siv Jensen kommer til Stortinget denne høsten. Næringslivet trenger bredt skatteforlik som gir stabile og sikre rammevilkår i lang tid fremover.

Det er det samme hvem som leverer gode tjenester 

I arbeidet med å oppgradere velferdsstaten, og forberede oss på eldrebølgen, må flere private og ideelle aktører få slippe til i stat og kommune, i langt større grad enn i dag. Folk er ikke opptatt av hvem som tilbyr tjenester, så lenge tjenestene er gode. Den beste måten å sikre gode tjenester til innbyggerne er vet at de offentlige innkjøperne har kompetanse på sitt marked, selv om det er IKT, vakthold, renhold, regnskap eller callsenter­tjenester.

Bevegelig arbeidskraft 

Arbeidskraft og kompetanse må kunne bevege seg dit det trengs, og rammene må tilpasses det arbeidslivet som kommer, ikke det som var. Permitteringsstøtten må ikke utvides. Det er stort behov for høykompetent arbeidskraft i mange bransjer. Et for generøst permitteringsregelverk bidrar til å utsette omstilling og låse arbeidskraft i ulønnsom virksomhet.

Det er ikke politikerne eller staten som skal skape de nye jobbene. Det er folk og virksomheter som gjør det. Politikerne må begynne å snakke om hvordan de skal gi virksomhetene større muligheter til å utvikle seg, og om hvordan arbeidstakerne lettere kan bygge kompetanse og finne nye jobber. Oppgraderingen må starte nå og prege statsbudsjettet for 2016. Det handler om å gjøre næringslivet i stand til å skape nye verdier og arbeidsplasser på måter, og på steder, der vi ikke hadde tenkt det var mulig.