Ny IA-avtale: Tillit til norske arbeidsgivere

For et par uker siden opplevde jeg at alle norske arbeidsgivere fikk tillit, i forbindelse med at partene i arbeidslivet ble enige om å underskrive avtalen om Inkluderende arbeidsliv. Avtalen bunner i et felles ønske fra arbeidsgivere, arbeidstakere og myndigheter om å redusere sykefraværet i det norske arbeidslivet. I tillegg skal avtalen bidra til å hindre frafall fra arbeidslivet, øke sysselsettingen av personer med redusert funksjonsevne og gi seniorer muligheten til å stå lengre i jobb.

Jeg har, som representant for over 17.000 arbeidsgivere i Norge, ikke vært fornøyd med regelverket for oppfølging av sykmeldte eller IA-avtalen slik den har fungert de siste årene. Oppfølgingsregelverket for sykmeldte har vært for byråkratisk og IA-avtalen som virksomhetene tegner mellom seg og NAV har vært vanskelig tilgjengelig.

Pisk

For meg har det viktigste ankepunktet vært at avtalen bygde på en forestilling om at arbeidsgivere ikke var til å stole på. De kom ikke til å følge opp medarbeidere med helseplager og de var ikke interessert i å legge til rette for at vi har forskjellig funksjonsevne. Det viste seg gjennom relativt rigide kontrollkrav og sterke sanksjonsmuligheter hvis arbeidsgivere ikke fulgte NAVs prosedyrer til punkt og prikke. Pisk var konsekvensen for arbeidsgivere som glemte et dialogmøte med den sykmeldte eller ikke sendte inn riktig skjema.

Den nye IA-avtalen er et steg i riktig retning, og det er jeg glad for. Solberg-regjeringen har valgt et spor som innebærer større tillit til den enkelte arbeidsgiver.

Min forventning er at det kan være et skritt på veien til at arbeidsgivere får mer tillit også på andre områder.

Fjernet straff

Den nye avtalen setter fortsatt krav til at arbeidstakere som er sykmeldte skal følges opp fra første dag, og med viktige stoppunkter underveis i løpet. Både plan for oppfølging og egne møter kan fremdeles være viktige redskap for å sikre god dialog og tiltak i rett tid. Det vi har gjort er å fjerne unødig rapportering til NAV, som ikke ble brukt til noe, fjernet krav om oppfølgingsplan og dialogmøte når det er åpenbart unødvendig, og forklart hva det innebærer. I tillegg har vi fjernet NAVs adgang til å straffe arbeidsgivere som har glemt alle formalitetene.

I stedet har vi fått et regelverk som støtter oppunder det å være gode arbeidsgivere ved å gi ledere tid til å lede i stedet for å bruke tiden på skrivebordsarbeid og utfylling av skjemaer.

Tillit til arbeidsgiverne

Jeg synes det er verdt også å berømme arbeidstakersiden for at vi har fått en god avtale. Enkelte forskere og kommentatorer har de siste dagene vist sin bekymring for at mangelen på sanksjoner vil gi en avtale uten effekt. Men det finnes ikke forskningsmessig belegg for å hevde at NAVs bøtelegging fører til redusert sykefravær. Og det er fremdeles slik at Arbeidstilsynet kan sanksjonere disse reglene, slik de har adgang til å gjøre det med annet regelverk som arbeidsgivere er styrt av. Det forstår selvsagt arbeidstakerorganisasjonene, som har valgt å la tilliten komme arbeidsgiverne til gode.

Tillit til medarbeiderne

Når jeg som leder jobber med å skape en kultur for tillit, betyr det også at medarbeiderne må få tillit til å være med på sette sine egne mål og sine egne planer for arbeidet.

Det er også tankegangen bak at virksomhetene nå får anledning til å tegne IA-avtale selv om de ikke synes alle de såkalte delmålene er like relevante. Kanskje mange små eller typiske norske virksomheter ønsker å få ned sykefraværet i virksomheten sin, men at økt yrkesdeltakelse for seniorer ikke er like relevant, rett og slett fordi de ikke har noen eldre ansatte. Da kan virksomheten tegne IA-avtale bare med en forpliktelse om å redusere sykefraværet. Det er bedre at så mange virksomheter som mulig er med i dette arbeidet enn at de mister motivasjonen av å måtte forholde seg til en hel rekke irrelevante mål.

Rom

Ett av mine prosjekter som leder i Virke har vært å få slutt på at man stadig snakker ned arbeidslivet. Faktum er at de aller fleste trives godt og er glad i jobben sin.

Kampanjen Virke hadde om arbeidsglede i fjor hadde som mål å gjøre flere bevisst på at jobben er et godt sted å være for de aller fleste. IA-avtalen handler ikke bare om å styrke arbeidsgleden folk flest har, men også om at arbeidsplassen kan brukes for å styrke helsen til de som på grunn av sykdom eller andre forhold har vært utenfor arbeidslivet. Det er en av grunnene til at tillit er en så viktig del av avtalen.

Skal arbeidsgiverne jobbe sammen med arbeidstakerne om å skape gode arbeidsplasser, så må de ha rom for å gjøre de tiltakene som passer best på hver enkelt arbeidsplass. Det kan de i enda større grad gjøre med det vi nå er enige om i den nye IA-avtalen, og det tror jeg vil gi resultater.