Fremtidens arbeidsplasser

I de siste ukene har debatten om automatisering av fremtidens arbeidsliv versert. Jeg deltok selv på Tankesmien Agenda sitt frokostmøte om saken. Det er en problemstilling vi står midt i, men som allikevel er vanskelig å angripe. Enkelte frykter at teknologien vil ta fra oss arbeidsplasser og gjøre at flere faller utenfor arbeidslivet. Dette er ikke en ny frykt. Mannen som oppfant «Spinning Jenny», vevemaskinen, ble møtt med hard kritikk fra arbeiderne. I 1768 brøt de seg inn i huset hans, knuste maskinene, og tvang ham til å flykte.

Ja, teknologi har gjort arbeidsplasser overflødige og noen yrker utdatert. Det vil vi også se i fremtiden. Men det har også sørget for effektivisering, konkurransekraft, nye arbeidsplasser, samt sikret eksisterende arbeidsplasser. Teknologi tvinger oss til å tenke nytt.

Høyteknologisk varehandel

I dag er varehandelen den største private sysselsetteren i Norge. Handel- og tjenestenæringer vil fortsatt være en av de viktigste sysselsetterne i årene fremover. En viktig grunn til dette er at næringen, på samme måte som bank- og finansbransjen, har tatt teknologien i bruk. Mobil-betaling, elektronisk selv-betjening, e-handel og effektivisering av logistikk. Dette har man gjort fordi det er avgjørende for evnen til å konkurrere, i en verden med stadig sterkere global konkurranse.

I de siste årene har produktivitetsveksten i denne næringen flatet ut. Noen frykter at potensialet for vekst i stor grad er tatt ut. Det er ikke jeg redd for. Det er riktig at det allerede er tatt ut store effektiviseringsgevinster som har gitt høy produktivitetsvekst, men jeg mener det fremdeles er rom for mer – særlig gjennom å ta i bruk ny teknologi.  

I denne omstillingen er de tillitsvalgte viktige og gode medspillere. Omstillingen kan bare skje dersom man har medarbeiderne på lag. Teknologien vil gjøre noen arbeidsplasser overflødige, men utviklingen vil også skape nye arbeidsplasser, samt andre arbeidsplasser for de som allerede jobber. Dersom vi får automatiserte kasser i varehandelen, så vil mange kunder ønsker mer faglig hjelp, tips og råd. Det vil også bli økte krav til personlig oppfølging – og dette vil vi se innen mange yrker. Denne utviklingen vil kreve mer opplæring og bedre opplæring av ansatte – kort sagt et kompetanseløft i hele næringen.

Mennesker er uerstattelige

Menneskelig arbeidskraft vil aldri kunne erstattes helt av teknologi, være seg det i butikk, innen omsorg eller i industri. Selv om noe kan erstattes av maskiner vil automatisering frigjøre arbeidskraft. Helse og omsorg er et godt eksempel på en sektor der teknologien gjør enorme fremskritt men behovet for ansatte har snarere økt enn avtatt, selv om oppgavene endrer seg i takt med teknologien. Det er kombinasjonen som gjør oss bedre i stand til å imøtekomme folks behov og styrke norsk konkurransekraft inn i fremtiden.

Nettopp derfor er jeg opptatt av at vi må utvikle en nasjonal kompetansepolitikk der bedrifter, arbeidsgivere, arbeidstakere og myndighetene samarbeider for å få den arbeidsstokken med den kompetansen vi trenger. Eller for å spissformulere det: vi må sørge for at dagens elever lærer å bruke teknologi som ennå ikke er funnet opp, for å løse problemer vi ennå ikke kjenner til.

Manglende helhetlig næringspolitikk 

Skal vi få til dette må kunnskapspolitikken, næringspolitikken og finanspolitikken spille på samme lag. De største partiene snakker ofte varmt om næringspolitikk, men når de konkretiserer den er det ofte innrettet mot enkelte sektorer og primært inn mot industrien. På Arbeiderpartiets landsstyremøte lanserte Jonas Gahr Støre «den nye industripolitikken». Han lanserte ikke «den nye næringspolitikken». Han hopper bukk over den største private sysselsetteren i landet. Det samme gjelder miljø- og klimapolitikken. I stedet for å tenke omstilling for hele næringslivet, snakker Gahr Støre nok en gang om kvotepliktig industri.

Handel- og tjenestenæringer ber om like gode rammevilkår og incentiver til omstilling som andre næringer og andre land. Vi utfordrer ikke bare Gahr Støre, men også Erna Solberg, til å ta inn over seg at de næringene som sysselsetter flest i privat sektor trenger likeverdige rammevilkår – det som i EUs indre marked kalles «level playing field». Solberg-regjeringen er opptatt av at Norge skal styrke sin posisjon i EØS og det indre marked, men foreslo samtidig å gi varehandelens konkurrenter i utlandet momsfritt salg til norske e-handlere. Ser ikke regjeringen at en avgiftsforskjell på 25 pst mva svekker norske bedrifters konkurransesituasjon dramatisk? Hvorfor var ikke regjeringen interessert i hvilke konsekvenser det vil ha for de 360 000 arbeidsplassene i varehandelen?

I møte med stadig sterkere konkurranse fra utlandet, og en teknologisk utvikling som går stadig raskere, trenger vi ikke en politikk som snevres inn mot enkeltnæringer eller en bestemt sektor. Vi ber om at politikerne utvikler en helhetlig næringspolitikk. som gir muligheter til vekst og omstilling for alle virksomheter og gründere med gode ideer og løsninger.