Tar vi fremtiden på alvor?

Det er en sterk sammenheng mellom hvor digitalisert en næring er og hvor produktiv den er. Og det er altså de som bruker kraften i teknologi og digitalisering som vil lykkes. Samtidig vil jeg hevde at digitalisering utfordrer vår kollektive digitale kompetanse, endringsvilje og omstillingsevne.

En nylig publisert undersøkelse i regi av BI, Handelshøyskolen i Stockholm og MIT i USA, viser at norske næringslivsledere i relativt liten grad ser på «digital disruption» som en trussel for deres forretningsmodell. 19,3 % av norske næringslivsledere svarer at de ser «digital disruption» som en trussel mot deres eksisterende forretningsmodell, mens tallet for tilsvarende ledere i USA er 38,2%.

Undersøkelsen avdekker også at norske ledere bruker 15% av sin totale arbeidstid på spørsmål rundt digitalisering, mens ledere i Asia og USA bruker henholdsvis 36 og 37% av sin arbeidstid på spørsmål knyttet til digitalisering.

Det er bekymringsfullt at norske ledere ikke bruker mer tid på digitalisering. Det kan få alvorlige konsekvenser på både kort og lang sikt. Vår manglende digitaliseringsforståelse vil kunne svekke vår fremtidsberedskap – og også Norges posisjon.

Digitalisering er viktig både for de arbeidsplassene vi skal endre og de vi skal skape. Det handler om lokal vekst og moderne næringsutvikling. Et godt eksempel på dette er Telemark Online, der lokalt næringsliv, fylkeskommunen, Innovasjon Norge og IKT-næringen sammen har skapt vekst gjennom digital satsing.

Hele 70% av deltagerne i prosjektet har eller skal lage en digital strategi. Jeg håper vi i fremtiden ser flere slike konstellasjoner som sammen skaper motivasjon for utvikling. For digital kompetanse og handling må til for at lokalt næringsliv skal gardere seg for fremtiden.

Det verdiskapende næringslivet i Norge er i sterk endring. De siste tiårene har olje, fisk og industriproduksjon utgjort en stor andel av landets verdiskapning. Fremover vil tjenestesektoren bli viktigere, samtidig som IKT og spesielt digitalisering blir en stadig viktigere innsatsfaktor også for tradisjonell råvareproduksjon og eksport.

Over tid er det produktivitetsveksten, vår evne til å øke produksjonen raskere enn innsatsøkningen, som er bestemmende for den enkelte, bedriftene og samfunnets levestandard og økonomiske handlingsrom. Som et ledd i omstillingen av norsk økonomi trengs et kraftig løft i produktiviteten i norsk industri.

Bare ved å øke verdiskapningen per arbeidstime kan vi klare å konkurrere med lavkostland og beholde en verdiskapende industriell base i Norge. En SSB studie viser at gjennomsnittlig verdiskaping per timeverk er 14,7 % høyere i bedrifter med utstrakt bruk av IKT.

Dersom vi fortsetter å låse fast ressurser i lavproduktive næringer, svekker dette lønnsomheten og konkurranseevnen i andre mer vekstkraftige næringer. Nye næringer må etterhvert overta som vekstmotor i økonomien.

Digitalisering har allerede endret. Det handler ikke bare om å digitalisere og forbedre eksisterende prosesser. Like mye handler dette om å utvikle nye forretningsmodeller. Uber er i en av de aller største innen persontransport med bil uten å eie en eneste bil, Facebook er verdens mest populære medieplattform uten å produsere eget innhold. Airbnb har på få år blitt verdens største formidler av overnatting, uten å eie en eneste eiendom. Digitalisering vil treffe alle eksisterende og fremtidige næringer og vil være selve grunnlaget for vår konkurransekraft. Derfor må vi også tilrettelegge for at flere kan starte opp og være en del av den globale konkurransen.

Norge har gode forutsetninger for å være langt fremme på digitalisering, men vi må agere på de muligheter som digitalisering gir oss til å skape nye næringer, endre eksisterende og ikke minst få til nødvendige endringer i offentlig sektor. Grunnleggende og robuste systemer på være på plass, nye økosystemer må skapes og nye allianser må bygges. 

«Vår manglende digitaliseringsforståelse vil kunne svekke vår fremtidsberedskap – og også Norges posisjon.»