Profesjonell politiledelse – ja, takk

I alle organisasjoner er god ledelse en nøkkel til suksess og utvikling. Ledelse som individuell og kollektiv handling har blitt et sentralt tema i offentlig og privat sektor, og det gjelder også for politiet. Politiledelse har stått på agendaen i lang tid, men politiledere og deres ledelse i og av politiet har fått større fokus i forbindelse med politireform, de tragiske hendelsene 22.7.2011 og nå nylig i tilknytning til saken mot den korrupsjonssiktede politilederen i Oslo.

Forventningene til politiet er store. Det er krav og forventninger til beredskap, forebygging og etterforsking. Omfattende ressurser av fellesskapets midler brukes hvert år på politiet. Det er viktig å innse at politiet er en del av offentlig sektor og at etaten derfor skal virke i spenningsfeltet mellom politikk og administrasjon. Et velfungerende politi er sentralt for demokratiet og rettsstaten.

Profesjonell politiledelse

Politiledere og -ledelse diskuteres heftig i media, ofte ut fra kritiske hendelser, økonomiske kriser, effektivitetsproblemer og i forbindelse med reformer. Effektiv og god politiledelse på alle nivåer er en kritisk ressurs. Ledelse spiller en nøkkelrolle når det gjelder å sikre at politiet oppnår mål. Ledere er sentrale kontaktpunkter mellom etat og omverden. Profesjonell politiledelse i førstelinjen (direkte ledelse), på mellomledernivå (indirekte ledelse) og på toppledernivå (strategisk ledelse) er viktig for kvalitet på tjenestene. Det er viktig for legitimitet, tillit og omdømme.

Profesjonelle politiledere er en kritisk ressurs når det gjelder å ta i bruk ny teknologi og for å lykkes med reformer og endring. På denne bakgrunn bør profesjonalisering av ledelse og ledere i politiet nå prioriteres høyt av politikere, departement, Politidirektoratet og selvfølgelig av politilederne selv.

Svakt, utilstrekkelig eller lite effektivt lederskap i politiet kan resultere i negative konsekvenser for politiorganisasjonen, politikulturen, ressursutnyttelsen, kvaliteten på tjenestene og resultatoppnåelse. Det innebærer negative effekter for ansatte, arbeidsmiljøet og det samfunn etaten er satt til å tjene. Svak ledelse er uheldig for politiets legitimitet og tilliten til politiet.

(Artikkelen fortsetter under figuren.)

I profesjonaliseringen av norsk politiledelse må man ta innover seg den økte kompleksiteten i kriminalitet, teknologi og samfunn (eksternt) og den økende spesialiseringen og kompleksitet internt i politiet, mener Rune Glomseth, høgskolelektor ved Politihøgskolen. Han viser til at det moderne politiet i tillegg til tidligere roller må beherske nye roller som ekspertpoliti (profesjonelt byråkrati), matrisepoliti (horisontalt og vertikalt spesialisert samarbeid for å løse konkret kriminalitet) og nettverkspoliti (tett samarbeid mellom politi og andre samfunnssektorer, samt akademia).

Nordisk masterutdanning

Det er gode lederutdanninger og lederutviklingstiltak i politiet. Disse kan videreutvikles og bedre tilpasses de behov politilederne, organisasjonen og omgivelsene har. Vi må se på programmer i andre deler av offentlig sektor og lære av deres erfaringer. Vi må se til andre lands politi og de lederutdanningsprogrammer de har. Vi har god kontakt med Danmark og Sverige på dette feltet. Vi bør også se til England, Australia, Nederland og Tyskland. Alle disse landene satser markant på utdanning av politiledere og utvikling av individuell og kollektiv ledelseskapasitet.

Politiledere vurderes som en avgjørende ressurs for politietatene og de tjenester de skal levere i sine land og lokalsamfunn. Det er interessant at land som Tyskland og Australia har masterutdanninger i politiledelse. Dette bør man vurdere i Norge også.

Vi må videreutvikle våre faglige nettverk når det gjelder utdanning og utvikling av politiledere.  Samarbeid og erfaringsutveksling mellom de nordiske land er allerede godt, og en av våre danske kolleger har gjennom samarbeidet fått det han kaller en kongstanke.

Hans ambisjon er å utvikle en felles nordisk masterutdanning i politiledelse rettet mot topp- og seniorpolitiledere. Dette ville være et meget godt virkemiddel for å utvikle gode politiledere og profesjonell politiledelse. Slik kan kunnskap om styring og ledelse i politiet utvikles og deles. Nye nettverk vil dannes. Erfaringer kan deles, og ikke minst kan dette ha betydning for å motvirke grenseoverskridende kriminalitet.

Den gode politileder

I en rapport fra Australian Institute of Police Management fra 2013 har en gruppe forskere sett på eksisterende forskning om politiledelse. De peker på interessant kunnskap om politiledere. De har kommet fram følgende profil av den gode politileder:

• Etisk bevisst
• God rollemodell
• God kommunikator
• Har gode evner til kritisk og kreativ tenkning
• Er beslutningsdyktig
• Er troverdig
• Har legitimitet internt og eksternt gjennom faglige og personlige kvaliteter

Dette er relevante og gode kjennetegn som kan inspirere til refleksjon rundt lederskap også i norsk politi. Ledelse og lederutfordringer i bred forstand må settes på dagsorden i politiet og bli et naturlig element på agendaen til alle ledergrupper.

Koble forskning til praksis

Som lederutvikler i politiet gjennom mer enn 15 år mener jeg at norske politiledere gjennomgående er kompetente, har god forståelse av rollen sin og er seg bevisste politiets samfunnsoppdrag. Kravene til politiledere er komplekse og krevende, og kravene vil trolig øke. Det kreves solid politifaglig, juridisk og ledelsesfaglig kompetanse, og det kreves kontinuerlig oppmerksomhet og bevissthet. Både den enkelte politileder og de ledelsesmiljøene som finnes må utvikle sin bevissthet rundt ledelse ytterligere. Vi må få et språk for ledelse og vi må diskutere de idealer og den kunnskap vi bygger ledelse og styring på. Dette må vi så vurdere kritisk og bruke i utviklingen av den enkelte politileder og det kollektive politilederskapet. Relevant kunnskap, begreper og teorier fra organisasjonsvitenskap og forskning på politiledelse må kobles til ledernes praksis. Det må trenes og øves. På denne måten vil det skje god og nødvendig utvikling. Politiledelse blir slik profesjonalisert.

Behov for forskning

Forskning viser at god politiledelse er viktig for å levere gode polititjenester, men vet vi fremdeles for lite om politiorganisasjonen, struktur, politikultur, ledelsesprosesser og betydningen av dette. Hvordan vi styrer og måler resultater har vært en diskusjon i mange år. Dette går igjen i en rekke lands politietater, og i Norge har diskusjonen fått ny næring de siste årene. Mer kunnskap kan bidra til å videreutvikle våre styringssystemer og ledelse på en gunstig måte.

Det er ikke nok kunnskap om hvordan endringer gjennomføres og ikke minst vilkårene for å lykkes med dem i politiet. Selvsagt vet vi mye gjennom praktisk erfaring som er vunnet over år, men min påstand er likevel at vi ikke har tilstrekkelig bred, systematisk og dyp kunnskap og forståelse her.

Gjennom forskning på organisasjon og ledelse kan vi innhente nødvendig og nyttig kunnskap om norsk politi. Vi kan få fram innsikt som igjen kan bidra til profesjonalisering av ledelse og styring, noe som igjen bidrar til utvikling.

Lære av andre

Hva som kjennetegner effektiv og god endringsledelse i politiet, er for tiden et meget aktuelt spørsmål. Her er det kunnskap å hente i generell forskning på ledelse, styring, endringer og reformer i offentlig sektor. Det finnes også relevant og nyttig internasjonal forskning om disse temaene som er knyttet direkte til politiet. Dette kunnskapsgrunnlaget må vi få overblikk over. Denne forskningen bør komme til nytte i vårt land.

Vi vet en del, men ikke nok. Vi vet ikke nok om hva organisasjonsstruktur, politikultur og politiledelse betyr for måloppnåelse og utvikling. Det må derfor satses seriøst på forskning på disse feltene i årene framover. Dette kan bidra til å videreutvikle politiet og øke effektivitet og kvalitet når det kommer til politikraft, god ordens- og beredskapstjeneste, effektiv etterforskning og forebyggende tjeneste.

Politikere og sentrale ledere i etaten bør prioritere forskning som et satsningsområde og en vesentlig del av den kommende politireformen, men også som et virkemiddel for å møte de påpekninger og anbefalinger som Gjørv-rapporten og Politianalysen fremsetter.

Politihøgskolen som kunnskapsnav i politiet

I disponeringsskrivet for politi- og lensmannsetaten for 2014 beskrives omstillingskrav, og det pekes på faktorer som endringskompetanse, utvikling av grunnleggende virksomhetsprosesser og sterkere strategisk styring. Alt dette vil stille betydelige krav til politiledere på alle nivåer, deres ledelseskompetanse og ledelseskraft.

Politiet er et profesjonelt byråkrati på lik linje med sykehusene. Det er en kunnskapsorganisasjon med profesjonelle kunnskapsmedarbeidere. Politihøgskolen er kunnskapsnavet i etaten. Her gis utdanning. Det drives også forskning og formidling.

Min anbefaling er at internasjonal forskning på organisering, ledelse og endringer i politiet må innhentes, bearbeides og gjøres tilgjengelig for politiet og politiledere. Dette bør være en oppgave for Politihøgskolens forskningsavdeling, som kan bruke forskningen til å videreutvikle fagområdet kunnskapsbasert politiledelse.

Forslag til tiltak – oppsummering

• Etabler et forskningsprogram over 4 år med tilstrekkelige ressurser og bred faglig deltakelse fra Politihøgskolen i samarbeid med forskningsmiljøer på organisasjon og ledelse utenfor politiet. Dette bør gå ved siden av den kommende politireformen.
• Innhente kunnskapsstatus når det gjelder forskning på politiet som organisasjon og politiledelse, samt endringer og reformer i politiet både i Norge, i Norden og internasjonalt.
• Et flerårig forskningsprogram over følgende tema:
  • Framtidens medarbeidere og arbeidsplasser i politiet - hvilken type ledelse blir etterspurt?
  • Politireform og endringer - hva kjennetegner gode og effektive endringsprosesser i politiet? Hvilke utfordringer stiller reformer og større endringer politiledere overfor? Hvilken kompetanse er kritisk for å ha god endringskapasitet blant politiledere?
  • Framtidens samfunnsutvikling, kriminalitetsutvikling; politiorganisasjon og organisasjonsformer – hvilke nye krav stiller det til lederne?
  • Effektiv kompetanseutvikling i politiet – hvordan utdanner, etterutdanner og trener samt følger vi best opp våre ledere?
  • Framtidens styringsformer – hvilken betydning har dette for politilederrollene?

En slik offensiv satsing på leder- og ledelsesutvikling i politiet, rettet mot alle ledelsesnivåer, kan gi en betydelig samfunnsmessig merverdi.