Norge – en digital sinke
Fremtiden vil preges og påvirkes av teknologisk utvikling, og teknologi muliggjør effektivisering, betydelig innsparing og bedre brukerservice. Det krever samordning og styring, og har lite med å frata kommunene selvråderett i de viktige spørsmålene. Kommunenes autonomi er viktig, men på digitaliseringsområdet bør den tilsidesettes. Det er til det beste for innbyggere, næringsliv og offentlig sektor.
Norge er, sammenlignet med andre land, en digital sinke. Riktignok skjer det viktige digitaliseringsprosjekter i både stat og kommune, men vi har ikke evnet å hverken gjøre det totale tjenestetilbudet bedre for innbyggerne, eller en mer effektiv offentlig sektor. Det er vår styringsstruktur, eller tolkningen av den, som er vårt største digitale hinder og gjør at digitaliseringsarbeidet blir et enormt lappeteppe.
Digitalisering er et viktig virkemiddel for store endringer i offentlig sektor. Regjeringen har varslet viktige og omfattende endringer i offentlig forvaltning og i kommunestrukturen. Digitalisering av offentlig sektor både kan få disse endringene til å gli lettere og sørge for at en klarer å hente ut effektiviseringsgevinstene både i bakenforliggende strukturer og ikke minst i det servicetilbudet kommunene skal gi innbyggerne.
Full gevinst av digitaliseringen krever mer samordning og styring på tvers av sektorer og nivåer. IKT-Norges kartlegginger av kommunenes hindre for digitalisering (2014) viser at 9 av 10 kommuner vil ha statlig styring i digitaliseringsarbeidet, og 9 av 10 vil ha felles offentlige løsninger for stat og kommune. Det samme bildet gjenspeiles i andre kartlegginger.
Offentlig sektor må tenke dobbelt i digitaliseringsarbeidet – det skal både gi en smartere og sømløs forvaltning, og ikke minst gi en enklere offentlig sektor for innbygggerne gjennom digital selvbetjening. Dette gir både lavere administrative kostnader og mer fornøyde brukere. Eksempelvis har skatteetaten gradvis redusert antall ansatte de siste 18 år, samtidig som etatens brukerundersøkelser viser økende tilfredshet .
Digitalisering gjør det mulig å gi hver enkelt innbygger tjenester tilpasset livssituasjon, men det forutsetter at hele offentlig sektor har brukeren i sentrum. Målet må være at innbyggerne ikke trenger å oppsøke offentlig sektor selv og finne ut av ting selv, men at offentlige tjenester tilbys som såkalte pushtjenester.
Kommunene skal i dag levere 200 obligatoriske tjenester, og de fleste av disse kan digitaliseres. I tillegg vil innbyggerne ha behov for statlige tjenester. Hvem som leverer hva er irrelevant for innbyggerne. Det viktige er at de er lett tilgjengelig og enkle å forholde seg til. Dette vil kreve digital samordning. Det er når systemene i offentlig sektor kan utveksle, gjenbruke og behandle data på tvers av sektorer og nivåer at de store gevinstene kan hentes ut. Mange oppgaver automatiseres, informasjonsinnhenting lettes og arbeidsflyten innad sektoren styrkes.
For å få fart i digitaliseringsarbeidet må det brukes både pisk og gulrot. Kommunale overføringer må derfor knyttes direkte til digitaliseringsarbeidet, og det må stilles digitaliseringskrav til kommunenes frie inntekter. I tillegg må staten tilrettelegge for felles løsninger som hele offentlig sektor kan benytte. Da fjernes hindre for digitalisering.
Digital styring må kobles direkte til økonomi, og IKT-Norge mener derfor digitaliseringsansvaret bør være underlagt Finansdepartementet. I tillegg må det lages en forpliktene avtale mellom stat og kommune, der staten tilrettelegger for felles løsninger og samtidig knytter økonomisk krav til kommunenes digitalisering. Vi bør lære av den danske styringsstrukteren på digitaliseringsområdet, og gjøre stat og kommune må sammen legge en plan for heldigitalisering av offentlig sektor som skal øke arbeidsproduktiviteten og kvaliteten på statlige og kommunale tjenester.
«Kommunenes autonomi er viktig, men på digitaliseringsområdet bør den tilsidesettes.»