Sterkere politisk lut for lønnsomme offentlige anskaffelser

Det er behov for tydelige politiske signaler om viktigheten av innovasjon som virkemiddel for utvikling og fornyelse av offentlig sektor sin evne til verdiskapning. Det vil kreve et politisk lederskap som utfordrer toppledere i forvaltningen mht om markedets kompetanse utnyttes godt nok. Ofte vil idealer som likebehandling, etterprøvbarhet etc. hindre en god utnyttelse av kompetansen i markedet.

Tydelige signaler tilsier at regjeringen må stille tydelige krav til innovasjonsperspektiv i virksomhetsstrategier og anskaffelsesstrategier. Kravene må også være tydelig på at det er forbedring av virksomhetens verdiskapning som skal være drivende for anskaffelsen, og at øvrige krav til anskaffelsen må vurderes i forhold til det. Det gjør det enklere for virksomhetsledelsen å være tydeligere overfor virksomhetens anskaffelsesmiljø og -ressurser med hensyn til hvilke mål, krav og rammebetingelser som gjelder for anskaffelser. Anskaffelser for innovasjon og utvikling skal ikke være en isolert aktivitet, men skal være et virkemiddel for ledelsen til å løse utfordringer og realisere ønsket strategiske utvikling.

Et viktig punkt er at dagens veiledning til reglene for offentlige anskaffelser oppleves i vesentlig grad å begrense kundenes muligheter til å ha dialog med leverandører og markedet i forbindelse med anskaffelser. Vår erfaring er at det i svært mange tilfeller er helt nødvendig å kunne forhandle med aktuelle leverandører for å kunne finne frem til gode og innovative løsninger. Det er i samhandlingen mellom kunde og leverandør at de innovative effektene oppstår. Veiledningen bør derfor utformes slik at leverandørene i større grad kan bidra til verdiskapning og at virksomhetene selv får mulighet for å fokusere på sitt utviklings- og innovasjonsbehov.

Jakobsen og co peker på viktigheten av betydelig kompetanseheving og endret kompetansesammensetning i anskaffelsesmiljøene. Kompetansehevingen må inkludere en forståelse for hva som karakteriserer innovasjonsprosesser og innovative anskaffelser og hvordan kompetanse i leverandørmarkedet kan utnyttes. Dette gjelder dialog mellom kunde og leverandører før konkurransen etableres til gjennomføring av selve anskaffelsen og påfølgende implementeringen i organisasjonen. Kompetansehevingen må også inkludere virksomhetsledelsen og andre relevante rolleinnehavere. Virksomhetsledelsen må gjennom sine styringssignaler selv bidra til at det ikke oppstår profesjonskamp i anskaffelsesmiljøet, men at det sammensatte miljø bidrar til en balansert tilnærming til anskaffelser.

Enhver anskaffelse som skal bidra til en vesentlig endring eller til innovasjon, har et betydelig element av usikkerhet knyttet til seg. Det gir mulighet for et uønsket resultat, det vil si at det gjøres feil. Frykt for feil og risikoaversjon er en dårlig kombinasjon. Satt på spissen kan en si at den som aldri gjør feil, heller ikke forsøker å få til kraftige nok endringer. Men en virksomhet kan ha rimelig god kontroll, eller redusere potensielt negative effekter, ved å kombinere beste praksis innen prosjektstyring og risikostyring. Det krever tydelige strukturer, kompetanse og lederskap.

Den nye regjeringen har et tydelig budskap om at kompetanse og kapasitet i markedet i større grad skal brukes for å skape en ønsket utvikling i offentlig sektor. Hvis regjeringen ikke utfordrer eksisterende anskaffelsespraksis, risikerer de at byråkratiets lange arm fortsatt holder leverandørene på avstand. Resultatet blir fortsatt store tap.

Innlegget er forfattet av Erlend Vestre, Jan Elling Rindli og Tov Tovsen fra Fornebu Consulting og Gerd Mejlænder Larsen fra Devoteam.