Er systematisk atferdsstyring noe for offentlig sektor i Norge?

Nudge, eller dulting som noe kaller det på norsk er en tiltakende trend i offentlig sektor utenfor Norge. Både Cameron og Obama har etablert egne enheter for at atferdsstyring skal bidra til mer effektiv gjennomføring av politikk. Bør Norge følge etter, eller er det gode argumenter i mot?

Nudging, som i Norge omtales av noen som dytting, er en måte å oppmuntre til atferd, men uten å instruere og aller helst uten bruk av tunge finansielle insentiver, sanksjoner eller annen bruk av makt.  Sentralt i tekningen er å ikke utelukke handlingsvalg, hvilket er tilfelle med lover eller formelle krav. I stedet skal beslutningssituasjonen formes slik at det mest hensiktsmessige alternativet blir valgt. Mye av tankegodset er hentet fra kognitiv psykologi og sosialpsykologi.  Fra sosialpsykologien hentes forståelsen av hvordan vår atferd påvirkes av menneskene rundt oss og den konteksten vi opptrer i. Vi mennesker er flokkedyr, og vi unngår å stikke oss ut hvis vi kan. Det påvirker valgene våre. Forskning innen kognitiv psykologi har avdekket at vi mennesker ofte beslutter og handler basert på forenklede og automatiserte prosesser. Vi er altså ikke det fullt ut rasjonelle mennesket som vurderer tilgjengelige alternativer mot tydelig prioriterte kriterier, og der fakta om situasjonen er avgjørende for utfallet. Vi er altså begrensede rasjonelle flokkedyr som det er mulig å påvirke i ønsket retning uten at vi er klar over det. Forskning og eksperimentering i blant annet Storbritannia visert at det er et stort potensial for å høste gevinster i form av mer ønsket atferd, sett fra myndighetens side. I sum dreier nudge seg om atferdsstyring, og det kan jo unektelig høres noe skummelt ut.

Ikke et nytt fenomen

Atferdsstyring er ikke et nytt fenomen. Fredrik den Store av Prøyssen møtte motstand mot å innføre poteten som en del av det daglige kostholdet. Det var om å gjøre å redusere prisen på brød og risikoen for knapphet på korn i krisetider. Hva gjorde han? Først brukte han makt til ingen nytte. Deretter endret han strategi. Han satte opp et strengt vakthold rundt de kongelige potetmarkene, hvilket gjorde potetene attraktive. Så tillot han at befolkningen stjal fra markene hans, og på den måten spredde bruk av poteten seg i befolkningen, for alle ønsket å være like fin som kongen. Privat sektor har drevet med dette lenge. Hvem har ikke kommet hjem med varer vi ikke planla å kjøpe?

Det nye nå er at dytting/atferdsstyring er i enkelte land er i ferd med å bli en del av en mer omfattende, empirisk og atferdsfokusert tilnærming til utforming og implementering av politikk. Atferdsfokuset er sentralt fordi all politikk, og utfordringene som knytter seg til den, har et element av atferd i seg. De fremste eksemplene er enhetene for atferdsstyring som er etablert av Barak Obama og David Cameron de siste årene.  

Enkelt

Hva skal til for at en nudge skal gi ønskede effekter? Vel, det er ingen garantier, men erfaring viser at det er enkelte egenskaper et tiltak bør ha. Der et grunnleggende atferdsprinsipp at skal du få noen til å gjøre noe som de ikke uten videre ønsker å gjøre, så må du gjøre det enkelt.  Unngå såkalte friksjonskostnader, lag så få terskler som mulig. Friksjon, selv i små mengder, har stor betydning og gjerne mye mer enn politikere og innbyggere tror. Enkelt språk er et av de mest grunnleggende bruk av prinsippet om enkelhet. Det fremstår kanskje som åpenbart, men effekten av enkelt og tydelig språk er betydelig. Det gjør det enklere å bli forstått, men også å bli trodd.  

Språket er ikke det eneste som kan forenkles. Prosesser er et annet område med potensial for betydelige gevinster. I Norge er kanskje det beste eksemplet forhåndsutfylt selvangivelse. Som en gjennomsnittlig skatteyter slipper jeg å fylle ut informasjon om inntekt og formue, jeg trenger ikke en gang å sende inn selvangivelsen. Den blir automatisk godkjent når dato for innsendelse er overskredet. Det gjør at alle ”leverer” når de skal, og at ligningen er korrekt så lenge grunnlaget fra Skatteetatens ulike kilder er korrekt.

Fange oppmerksomhet

Vi bombarderes av informasjon og inntrykk hver eneste dag. Hvordan nå igjennom? Og hvis du når igjennom, hvordan blir forsøket på å påvirke atferden oppfattet. Blir det forstått som positivt, nøytral eller negativt. Og oppleves det som troverdig? Følg med neste gang du er på et kjøpesenter. Der blir du hele tiden utsatt for skilt, plakater og lys for å fange oppmerksomheten din på en positiv måte. Og produkter som det er lett å bli fristet til å ta med i farten, selv om det ikke var planlagt, er plassert ved kassen der du alltid må stoppe opp og vente på din tur. Offentlig sektor bruker også teknikker for å fange din oppmerksomhet med tanke på påvirke atferden din. Lysttavlene som forteller deg om farten din når du er ute og kjører er et eksempel på det.

Sosialt

Hva vi ser andre gjør, eller antar at de gjør, har en tendens til å ha større effekt, enn normer som er basert på hva vi burde gjøre. Amazon, verdens største netthandelsside, har forstått dette. Hver gang du handler noe på deres hjemmeside blir du informert om hva andre som også kjøpte dette produktet har kjøpt i tillegg. Det øker sannsynligheten betydelig for at du også kjøper det produktet. Har du lest andres anmeldelser før du booker restaurant? Det påvirker antagelig valget dit.

Et annet eksempel. Søppel som flyter i gatene kommuniserer at mange andre mener det er akseptabelt å kaste fra seg søppel. Det øker sannsynligheten for at flere kaster fra seg søppel. Løsningen? Å sørge for at søppel blir fjernet med en gang. Da kommuniseres det at å kaste søppel på gaten er det kun du som gjør, resten av flokken derimot kaster søppelet i søppelbøtta, der det hører hjemme.

God timing

Jo før jo heller. Timing er viktig på flere måter. Det er ofte bedre å gripe inn tidlig hvis målet er å påvirke atferd. Foreldre flest er opptatt av at barna lærer seg god oppførsel og gode vaner, vel vitende om at det er vanskelig å kvitte seg med uvanene når det er blitt voksne. Skattemyndigheter i flere land har erfart at det lønner seg å støtte og følge opp nystartede bedrifter det første året, slik at de lærer seg gode rutiner ift lovpålagte oppgaver ifm skatt. Hvis de ikke evner å følge reglene det første året, så viser det seg å være svært vanskelig å følge reglene i fremtiden.

Utfordringer

Innsikt i hvordan menneskers atferd kan styres kan bidra til å skape mange positive effekter. Men den kan også være en kilde til misbruk. Forskning viser at den måten alternativer er strukturert på har stor gjennomslagskraft. Det gjelder også når vi blir gjort oppmerksom på at det forhåndsinnstilte alternativet er tilfeldig satt, og at vi kan endre det hvis vi ønsker det. Det gjør at de som utformer valgstrukturer og atferdsstyring har et stort ansvar, spesielt der hvor det skal gjøres valg som kan få stor innvirkning for fremtiden.

Det kan godt være at eksperter på et område vet bedre enn deg, men ikke alltid. Det er grunn til å spørre om det prinsipielt er riktig at andre på mange måter gjør valget for deg, gjennom den måte de setter opp alternativene på.  Hvordan kan ekspertene vite hva som passer den enkelte person best? Det er viktig å være åpen om hvordan løsninger utformes, på hvilket grunnlag, og at konsekvensene av hvordan løsningen er utformet overvåkes. I tillegg kan det være en god ide å bruke rådgivende eller kontrollerende instanser som kan utfordre og teste premissene for utforming av løsninger og tjenester som baserer seg på prinsipper om atferdsstyring. På den annen side er det viktig at slike prosesser ikke resulterer i at offentlig sektor mister nødvendig smidighet og evne til å reagere raskt basert på erfaringer med hvordan brukerne opptrer.

Enkelte argumenterer for at atferdsstyring i en del tilfeller vil være en måte å slippe og ta skikkelig tak i utfordringer. Enkelte utfordringer i samfunnet er av en slik karakter at atferdsstyring ikke vil løse det, om de i det hele tatt kan ”løses”. Det er utfordringer som krever kraftige tiltak der mange aktører må bidra inn med forpliktende tiltak. Et veldig tidsaktuelt eksempel er de globale klimautfordringene. Et annet er det økende problemet med overvektighet. Atferdsstyring kan bidra til å gjøre tiltakene mest mulig effektive, men i bunn må det ligge en politikk med potensial for å gi de nødvendige resultater.

Oppsummering

Atferdsstyring satt i system løser ikke grunnleggende og store utfordringer. Erfaring fra andre land viser at det bidrar til mer effektiv gjennomføring av politikk, men forutsetter de riktige tiltakene. vi ønsker ikke at atferdsstyring anvendes på en slik måte at vi gjør valg, som sannsynligvis er i mot våre ønsker og til fordel for den som har utformet atferdsstyringen. Implementeringen må gjennomføres i kombinasjon av åpenhet og kontroll, slik at teknikker for atferdsstyring ikke misbrukes eller oppleves å være et uttrykk for manipulering og styringsarroganse fra myndighetene.