«Digital agenda for Norge» - fra talk til walk

Regjeringen varsler et digitalt taktskift og høyere ambisjonsnivå gjennom stortingsmeldingen «Digital agenda for Norge». Da skal vi forvente å finne tydelige uttalte ambisjoner i form av visjoner, mål og krav i budsjettene og i de dokumentene departementene bruker til å styre underliggende virksomheter.

Et varsel om digitalt taktskifte

I stortingsmeldingen «Digital Agenda for Norge» er budskapet tydelig. Vi må bli mer produktive. Både i Produktivitetskommisjonens rapport og i Perspektivmeldingen pekes det på at bruk av teknologi står sentralt for å forbedre og fornye offentlig sektor i Norge, og at det er et stort uutnyttet potensial for effektivisering i forvaltningen gjennom bruk av IKT. Meldingens budskap er en sterk og strategisk satsing. Det skal legge til rette for at offentlig sektor er i stand til å realisere disse gevinstene. Med denne meldingen varsler regjeringen et digitalt taktskifte og høyere ambisjonsnivå.

Med en slik uttalt ambisjon kan en forvente å finne igjen tydelige uttalte ambisjoner i form av visjoner, mål og krav i de dokumentene departementene bruker til utforming av politikk og til styring av underliggende virksomheter. Det vil si den årlige budsjettproposisjonen og tildelingsbrevene til virksomhetene som er underlagt departementene. Sammen med komitéinnstillingene legger budsjettproposisjonen et viktig grunnlag for departementene sitt arbeid i det aktuelle budsjettåret.

For å bekrefte om denne antagelsen er korrekt har jeg gått gjennom budsjettproposisjonene til tre departementer for 2016 og 2017, og tildelingsbrevene for 2016 til 13 virksomheter underlagt de tre departementene. Departementene og virksomhetene er valgt ut fra en antagelse om at de har et samfunnsansvar som dekker publikumsrettede tjenester, og som til dels også krever samhandling med andre etater for at tjenestene skal skape mest mulig verdi både for den enkelte bruker og for effektivisering av virksomhetens oppgaveløsning.

Hva fant jeg?

Jeg fant liten grad av helhetlig og strategisk satsing i 2016, men med økt strategisk fokus i 2017. Kun i Justisdepartementets budsjett for 2017 formidles det et budskap om en strategisk helhetlig tilnærming til digitalisering av en større del av departementets ansvarsområde gjennom digitalisering av straffesakskjeden. Denne tilnærmingen finner vi igjen i tildelingsbrevene med krav til digitalisering og omtale av digitale prosjekter.

I Samferdselsdepartementet og Kunnskapsdepartementet sine budsjetter er budskapet mer fragmentert. Det skyldes til dels at de ikke har den samme kombinasjon av virksomheter som utgjør en tydelig sammenhengende verdikjede som i justissektoren. Men samtidig formidles det en erkjennelse av mangelfullt strategisk fokus på enkelte områder, og at det nå jobbes med å korrigere dette. I tildelingsbrevene for 2016 er det derimot intet å spore av styringssignaler knyttet til digitalisering.

Hva betyr det jeg fant?

Konsulentselskapet Rambøll gjennomfører årlig undersøkelsen «IT i praksis», som setter fokus på strategi, trender og erfaringer innen bruk av IT i de 500 største private og offentlige virksomhetene i Norge. Rapporten for 2016 viser at IT-ledere i statlige virksomheter ser et begrenset potensial i økt digitalisering sammenlignet med kommunene. Bare halvparten av statlige virksomhetsledere mener at det i høy grad er mulig å øke andelen av digital kommunikasjon med innbyggere og næringsliv. Dette kan være et uttrykk for at digitaliseringsgraden i staten relativt sett er høy, og at det allerede er etablert en rekke digitale tjenester for sluttbrukerne.

Statlige virksomheter er som hovedregel høyere i den digitale tjenestetrappen enn kommunene. Flere statlige virksomheter har også en mer tilbaketrukket rolle, med relativt begrensede kontaktflater med målgrupper blant innbyggere og næringsliv. En ikke ubetydelig del av offentlig tjenesteyting er tross alt manuell, og vil også være det i den digitale tidsalderen. Det betyr at det er mye annet som også gis fokus og prioritet i departementenes budsjetter og styringsdokumenter. Vi kan ikke uten videre forvente at digitalisering vil få den samme betydningen innenfor alle områder i forvaltningen, hvilket vil påvirke både målformuleringer og budsjettprioriteringer.

På den annen side kan dette være et uttrykk for manglende forståelse og kompetanse innen den strategiske betydningen IT og digitalisering kan ha for tjenesteutviklingen. Er det slik at virksomhetsledere og IT-ledere har for lav digital kompetanse til å gjøre realistisk å vurdere nåsituasjonen til sin virksomhet i forhold til forbedringspotensialet ved bruk av digital teknologi? Rambøll sin rapport indikerer også at det er mye talk the talk, og vesentlig mindre walk the talk. Spesielt gjelder dette tjenester som virkelig utnytter effektpotensialet til digital teknologi, der essensen er å tilpasse virksomhetenes organisering og prosesser slik av effektiviseringsgevinster kan tas ut. Å ta ut effektiviseringsgevinster er noe offentlig sektor er notorisk dårlig til, hvis vi skal tro diverse rapporter og egenerklæringer på ulike konferanser for offentlig sektor.

Regjeringen har en tydelig ambisjon om å ta ut et stort uutnyttet potensial for effektivisering i forvaltningen gjennom bruk av IKT. Det krever en modenhet der visjoner, mål og strategier driver bruken av digital teknologi slik at virksomhetene blir vesentlig mer effektive. Min gjennomgang av budsjettproposisjoner og tildelingsbrev indikerer en mangel på en mer strategisk og helhetlig tilnærming til hvordan digital teknologi vesentlig kan endre den måten offentlige virksomheter kan løse sine oppgaver på, både direkte ut mot innbyggere og næringsliv, men også samhandlingen mellom offentlige virksomheter.

Fra talk til walk - effektiviseringspress og brukerdrevet forståelse?

Kan vi forvente en mer helhetlig og strategisk satsing på digitale tjenester de neste årene som er med i samsvar med Regjeringens vyer i «Digital agenda for Norge»? Finansministeren har uttalt at budsjettet for 2017 er det siste budsjettet som blir smurt med oljepenger. Regjeringen har i flere år gjennomført effektivitetskutt i budsjettene til statlige virksomheter. Statlige virksomheter bør derfor ha et betydelig behov for forenkling og effektivisering gjennom digitalisering. Regjeringen har i 2016 også pålagt alle statlige virksomheter å kartlegge hvordan brukerne opplever virksomheten. Det kan gi en bedre forståelse for at det er et større potensial for forbedring og fornyelse av forvaltningen, og dermed være et grunnlag for en tydeligere satsing på digitalisering som et strategisk tiltak for statlige virksomheter. Hvis dette slår til kan vi forvente tydeligere mål og prioriteringer for digitalisering i styringen av statlige virksomheter enn det jeg fant for årene 2016 og 2017.