En headhunter ga meg et råd som satte spor

Publisert: 20. oktober 2014 kl 09.39
Oppdatert: 20. oktober 2014 kl 09.44

Etter samtalen skrev jeg dette på Twitter:

Både på Facebook og på Twitter skapte den lille setningen et voldsomt engasjement da jeg la den ut. Jeg ble overveldet over hvor mange som mente noe om dette. Det viser at det finnes et stort engasjement for mangfold der ute, og at vi har kommet langt allerede.  Vi må snakke om mangfold som en totalitet og ikke bare enkeltsaker som feks kvinner, legning eller ulike type minioriteter. Vi må stå sammen for å kunne skape et samfunn med plass til alle. Sammen kan vi utgjøre en forskjell.

Dyktig headhunter

Det er ingen tvil om at det var en dyktig headhunter jeg møtte, som ga kloke råd. Jeg tenker allikevel at det er synd for samfunnet at vi ikke er kommet lenger. Jeg står veldig trygt i den jeg er, men jeg er redd for at andre som møter dette som en utfordring i flere sammenhenger kanskje til slutt blir motløse. Jeg stiller meg også litt undrende til at noen der ute kan velge bort gode kandidater på grunn av annerledeshet i en eller annen form. Har de ikke skjønt at mangfold er utviklende for en bedriftskultur?

Helt i orden å tulle litt

Jeg synes det er helt i orden at noen tuller det litt bort når det snakkes om at heterofile har ingen behov for å fortelle at de er hetero, så hvorfor skal homfile måtte gjøre det? Det skal ikke være for gravalvorlig. Vi må også selv lære oss å ikke ta oss selv så høytidelig og det viser igjen at det er noe normalt og noe vi selv er komfortable med.

Dessverre er vi ikke alltid kommet så langt som vi ønsker å tro. Det viktige for meg er ikke seksuell legning, men at vi kan leve i et samfunn der det er plass til alle uansett type annerledeshet. Som jeg har skrevet om tidligere, må vi gjennom mangfoldsledelse fokusere på å utvikle mennesker til å bli gode versjoner av seg selv, ikke dårlige kopier av hverandre!

Jeg selv vil kunne snakke om min samboer som han og ikke måtte si hun eller hen fordi jeg er redd for konsekvensene. Jeg vil også at andre skal føle seg trygge på å kunne være seg selv som de er og at vi lærer neste generasjon at vi er gode nok som vi er. Det ligger så mye verdifullt i mangfoldet, og i dette ligger fremtidige virksomheters innovasjonsevne som blant annet virksomheten Seema er et godt eksempel på. De sier det slik:

«Mangfold gir muskler og konkurransefortrinn. Gode ledere utnytter det unike!» – Seema

Dårlig match?

Jeg er enig i at denne hodejegeren kanskje ikke matchet kandidat med virksomhet så altfor godt i dette tilfellet, men kanskje den også så at det kan finnes en åpning for det også i denne virksomheten. Det er ikke legning som definerer en person, og derfor er det kanskje et godt råd å ikke la dette bli førsteinntrykket?

Vi legger ofte ansvaret på kandidaten og enkeltindividet, men jeg mener at vi som samfunn og individer må ta ansvar for å skape et samfunn som vi alle ønsker å leve i, og ikke bare si at du kan la være å ta del i den delen av samfunnet som ikke aksepterer deg. Det blir for meg for enkelt. Jeg kunne sagt mye mer om dette, men jeg synes Kristin Botnmark (forfatter av boken Raushetens grenseland) oppsummerer det fint i følgende setning:

«Hver og en av oss kan utgjøre en forskjell hver eneste dag ved å tenke på hvilke ord vi bruker, hvem vi selv rekrutterer, hvem vi omgås med, vi må ta det personlig og være den endringen vi ønsker å se.»

Velge bort?

Det blir for enkelt å si at det blir opp til en selv å velge å ikke jobbe for virksomheter som kanskje ikke har plass til et mangfold. Hva om man kanskje ønsker å prøve å skjule dette for å komme inn, for så å kunne påvirke til en endring? Det hadde vært en spennende utfordring! Jeg sier ikke at det finnes et enkelt svar. Jeg synes selv det kan være vanskelig å være bastant rundt dette temaet, men jeg tror det er viktig at vi snakker om dette åpent og ikke bare tenker at den kampen allerede er vunnet. For det er den i aller høyeste grad ikke!

Er du selv bevisst på å VÆRE den endringen du ønsker å se hver eneste dag?