Sterk satsing på næringsrettet forskning
Mens stadig flere europeiske land strammer inn på forskningsbudsjettene sine, har den norske regjeringen valgt å sende et tydelig signal ved å levere et offensivt forskningsbudsjett.
Forskning og innovasjon for omstilling
Med budsjettforslaget gir regjeringen forskning og innovasjon en nøkkelrolle i den omstilling vi står overfor. Investeringer i forskning skaper et mer innovativt næringsliv som igjen øker lønnsomheten for bedriftene og samfunnet. Analyser Møreforsking har gjort av effektene av forskningsprosjektene i det største næringsrettede programmet vårt, konkluderer med at en krone i offentlige midler, utløser to kroner i forskningsinvesteringer hos bedriftene som igjen fører til en verdiskaping på syv kroner.
Selv om det er vanskelig å måle de nøyaktige effekter av forskning, bekrefter Møreforsknings studie det som mange internasjonale studier har vist – at forskning lønner seg. Men forskning er likevel en risikosport for den enkelte bedrift, særlig for de små. Å utvikle nye produkter eller tjenester krever betydelige ressurser og man har ingen garanti for å lykkes. Derfor er det så viktig at det offentlige kommer inn og deler risikoen.
Åpne konkurransearenaer
Forskningsrådet har ulike virkemidler og støtteordninger som avlaster risikoen for den enkelte bedrift. Arbeidsmåten er å tildele etter konkurranse. Det er etablert både åpne konkurransearenaer og utlysninger rettet mot spesifikke samfunns- eller næringsmessige utfordringer. På de åpne arenaene konkurrerer søknadene (med noen viktige unntak) innen alle temaer og bransjeområder. På de øvrige arenaene inviteres bedriftene til å søke prosjekter på områder som er spesielt viktige for norsk forskning og norsk næringsliv, som for eksempel havbruk, petroleum, fornybar energi, klima og skog- og jordbruk.
Brukerstyrt innovasjonsarena
I årets forslag til statsbudsjett prioriteres de åpne arenaene. Programmet Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) får en vekst på 100 millioner kroner. Dette vil gi BIA et samlet budsjett på 600 millioner. Programmet støtter prosjekter som skal gi høy verdiskaping både for de deltagende bedriftene og for samfunnet. Bedriftene må ha evne, vilje og motivasjon til å drive forskningsbasert innovasjon, og ha et internasjonalt perspektiv på sin virksomhet. Bedriftene som deltar tør å ta en større risiko for å oppnå mer, blant annet på grunn av den tryggheten som offentlig støtte innebærer. Prosjektene organiseres i konsortier hvor bedrifter og forskningsmiljøer samarbeider om resultatene. Bedriftene som deltar i prosjektene deler således på kunnskapen samtidig som det bygges verdensledende kompetansemiljøer i Norge.
Forskningsbasert nyskaping
Programmet FORNY2020, som skal bringe resultater fra offentlig finansierte forskningsinstitusjoner fram til markedet, får også en betydelig økning. Programmet skal skape vekst i nye og etablerte bedrifter gjennom direkte støtte til prosjekter og stimulere til profesjonelle, effektive og spesialiserte kommersialiseringsaktører knyttet til universitet, sykehus, forskningsinstitutter og høyskoler (Technology Transfer Offices). Programmet får en økning på 90 millioner til 260 millioner. Tjuefem av disse millionene blir øremerket til studententreprenørskap, noe som er viktig, siden vi vet at svært mange gode ideer kommer fra studenter og nyutdannede. Disse midlene kan gi dem økonomisk armslag til å utvikle sine ideer.
SkatteFUNN
Ved siden av direkte støtte til bedriftenes beste forskningsprosjekter, gis det gjennom SkatteFUNN-ordningen skattefradrag til alle norske bedrifter som driver forskning og utvikling. Gjennom SkatteFUNN kan små og mellomstore bedrifter få 20 prosent av prosjektkostnadene som skattefradrag gjennom skatteoppgjøret (eller som tilskudd hvis bedriften ikke er i skatteposisjon) mens store bedrifter kan få 18 prosent fradrag for prosjekter innenfor definerte rammer. I budsjettet foreslår regjeringen å heve disse rammene slik at man kan få fradrag for prosjekter på inntil 20 millionerfor egenutført FoU og inntil 40 millioner for innkjøpt FoU.
SkatteFUNN-ordningen gir sterke incentiver til å øke satsingen på forskning og utvikling. Alle næringer og selskapsformer kan søke om SkatteFUNN-godkjenning. Prosjektene kan være innenfor alle fagområder, så sant målet er å gi ny kunnskap eller nye erfaringer i forbindelse med utvikling av nye eller bedre varer, tjenester eller produksjonsprosesser.
1 prosent-målet nås
Regjeringen har levert et offensivt forskningsbudsjett og vil med dette nå målet om at det offentlige skal satse minst 1 prosent av BNP til forskning og utvikling. Likevel er det noen av prioriteringene i Regjeringens egen langtidsplan for forskning som ikke følges opp med økte budsjetter. Aktører i noen av våre aller viktigste næringer kan ende opp med mindre forskningsmidler å kjempe om. Skal regjeringen nå målene i Langtidsplanen, må forskningsmidlene ved neste korsvei styres mot hele bredden av næringer og temaer som prioriteres i planen.
«Aktører i noen av våre aller viktigste næringer kan ende opp med mindre forskningsmidler å kjempe om. Skal regjeringen nå målene i Langtidsplanen, må forskningsmidlene ved neste korsvei styres mot hele bredden av næringer og temaer som prioriteres i planen.»