Flere aktive og sunne år

Den såkalte eldrebølgen er resultatet av en positiv samfunnsutvikling og en helse- og velferdspolitikk med stor suksess. Utfordringene ligger i at økningen i antall eldre vil forskyve forholdet mellom aldersgruppene. Andelen yrkesaktive vil synke samtidig som det blir flere pensjonister og flere storforbrukere av helse- og omsorgstjenester.

Heldigvis er ikke demografien preget av plutselige og uventede hendelser. Normalt er det god tid til å forberede seg for å mestre utfordringene på en god måte. Vi har lenge visst at det blir en vekst i både antall eldre og andelen av eldre i befolkningen. Stadig bedre folkehelse fører til at de fleste av oss kan se fram til å bli over 80 år og mange blir vesentlig eldre. Økningen i andel eldre vil komme gradvis, og for alvor skyte fart om 10–15 år. I dag er 13 prosent over 67 år, i 2040 vil denne aldersgruppen utgjøre 20 prosent. 

Flere aktive og sunne år

Det er Forskningsrådets rolle å gi myndighetene forskningspolitiske råd. En av hovedprioriteringene i vårt innspill til statsbudsjettarbeidet er kalt «Flere aktive og sunne år». Å gi den stadig voksende gruppen av eldre flere aktive og sunne år, er verken en liten eller triviell utfordring. Men den trenger heller ikke føre velferdsstaten ut i krise. Men vi har per i dag ikke den nødvendige kunnskapen om hvilke konsekvenser eldrebølgen vil få. Vi har heller ikke de innovative løsningene med organisering og teknologi som skal til for å møte utfordringene. Greier vi denne tilpasningen når det er tale om gradvise endringer med konsekvenser så langt fram i tid?

Beinharde økonomiske realiteter

Vi har så langt satset for lite på forskning knyttet til primærtjenestene. Kapasiteten i helsevesenet må tilpasses det faktum at flere vil bli rammet av sykdommer som typisk rammer eldre. For disse må vi finne tiltak som kan utsette behovet for varig pleie og behandling i institusjon. Dette er sentrale satsingsområder.

For det blir krevende å finansiere helse-, omsorgs- og velferdsordningene. Både behov og forventninger til kvalitet og ytelse kan øke. Prioriteringer innad i helsevesenet vil presse seg fram. Samtidig vil antall yrkesaktive per eldre nesten bli halvert de neste 50 årene. Vi vil ikke ha nok folk til å utføre de offentlige tjenestene uten at vi utvikler nye løsninger. Allerede nå øker sysselsettingen i helse- og omsorg raskere enn sysselsettingen totalt.

Vi må derfor ha et utvidet perspektiv på konsekvensene av eldrebølgen. De demografiske endringene vil kunne få dramatiske konsekvenser for hele samfunnet; for tilgangen på arbeidskraft, for skatteinngangen og for mulighetene for fortsatt økonomisk vekst og utvikling. Utfordringene handler derfor ikke bare om problemer med å finansiere velferdsstaten, men om omfattende, beinharde økonomiske realiteter.

For få lærere og ingeniører

Aller størst er utfordringen når det gjelder tilgang på arbeidskraft. I perioden fra 2022 til 2037 vil den årlige veksten i sysselsetting i hjemmebasert pleie og tjenester på institusjon ligge på over to prosent, ifølge SSB. Eller kan vi sikre verdig omsorg med færre hender?

Norge har relativt sett høy yrkesdeltakelse og dermed mindre rom enn andre land til å øke arbeidsstyrken. Fødselstallene er lavere enn før. Yrkesdeltakelsen vil gå ned, og synker allerede noe på grunn av flere eldre i befolkningen. Når mer av arbeidsstyrken knyttes til velferdsstatens tjenestetilbud, blir det mindre arbeidskraft til næringer. Vi må derfor vente en hardere konkurranse om kvalifisert arbeidskraft. Uten tilstrekkelig tilgjengelig og kvalifisert arbeidskraft vil ikke den økonomiske utviklingen kunne fortsette.

Det som kan oppnås med mindre uføretrygd, høyere pensjonsalder, mindre deltid er viktig nok, men begrenset i forhold til behovet. Innvandring kan i praksis være den viktigste mekanismen for å påvirke størrelsen på arbeidsstyrken. Vi har stor arbeidsinnvandring fra EØS-området, men det kan være usikkert om Norge på lengre sikt vil være attraktivt nok til å tiltrekke seg arbeidskraft med de kvalifikasjonene vi trenger. Vi må derfor utvikle tiltak som kan redusere den sterke veksten i arbeidskraftbehovet i helse og omsorg.

En global utfordring

Utfordringen med en aldrende befolkning er i høyeste grad global. Befolkningsendringene slår inn i ulik grad og på ulike tidspunkt. I Vest-Europa vil aldersgruppen over 65 år øke fra cirka 35 millioner i dag til over 50 millioner om 20 år. I Japan er hver 4. person ikke lenger en del av arbeidsstyrken, og i 2030 kan hver 3. japaner være over 65 år. Ifølge FN-beregninger vil land som Kina, Sør-Korea og India ha om lag dobbelt så mange mennesker over 65 i 2030. Totalt for Asia er det snakk om nesten 300 millioner flere eldre om 20 år.

Svært mange land og regioner vil derfor ha felles interesser i å styrke kunnskapsutviklingen for å mestre et samfunn med en stor andel eldre. Vi må sikre «flere aktive og sunne år» for de mange, og vi må utvikle teknologi og tjenester som styrker vår evne til å mestre økte behov for helse- og omsorgstjenester med færre antall årsverk enn det tjenestene i dag krever.