Hauglis tale reflekterte en nøktern optimisme om et forestående vippepunkt for Norge og norske virksomheter, skriver Tor Wallin Andreassen. Illustrasjonsfoto: themacx | iStock Photos
Synspunkt | Tor W. Andreassen: Innovasjonstalen 2023 – et vippepunkt
Tor Wallin Andreassen er professor i innovasjon ved Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen.
Lyst til å sende oss et innlegg? E-post-adressen er synspunkt@dagensperspektiv.no
SYNSPUNKT: Det var Håkon Haugli, administrerende direktør i Innovasjon Norge, som sto for talen med tittelen «Vippepunkt». Hauglis tale reflekterte en nøktern optimisme om et forestående vippepunkt for Norge og norske virksomheter.
Én av Hauglis største bekymringer var mangelen på kapital for oppstart av gode prosjekter og at færre unge ønsket å bli gründere. Han mente at det var behov for en ny gründerplan fra regjeringen. Han bekymret seg også for at i 2030 vil det være en nedgang i antall yrkesaktive, noe som øker trykket på teknologi i jakten på økt produktivitet.
Haugli påpekte videre at kun få virksomheter og styrer hadde en gjennomarbeidet strategi for innføring av kunstig intelligens – noe som kan øke innovasjonsevnen og fristille arbeidskraft til andre oppgaver.
Klima var en annen bekymring for Haugli, men han var samtidig optimistisk og påpekte at det var flere og større investeringer i andre områder enn olje og gass og at etablerte leverandørselskaper til offshoreindustrien var i ferd med å dreie produksjonen mot fornybar energi.
Balansen mellom invensjoner og innovasjoner
En av Hauglis gjentakende budskap, hvor vi er helt på linje, var behovet for bedre balanse mellom invensjoner og innovasjoner. Haugli mente at ny og nyttig teknologi var vel og bra, men uten verdi dersom den ikke blir nyttiggjort. Han gjorde dette til et «større-fokus-på-selgerrollen-i-virksomhetene-problem», eller mer folkelig: vi må ha flere sunnmøringer i virksomhetene.
«En lissepasning til meg var hans bønn om at universiteter og høyskoler må få til en raskere overgang fra forskning til faktura.»
Jeg vil gå ett skritt videre og si at vår sterke teknologioptimisme har gitt oss mange nye og nyttige invensjoner som aldri ble til noen innovasjon – simpelthen fordi vi over lang tid har forsømt forskning på den kommersielle siden av invensjonen.
Selger seg ikke selv
Hauglis tale var en påminnelse om at nye produkter eller tjenester ikke selger seg selv, og at forretningsmodellen sjelden er best mulig fra dag en.
Det er heller ikke slik at oppsett av partneravtaler, komposisjon av gründerteamet, strategi for å tiltrekke seg eksterne investorer, eller en markedsplan for å sikre at man treffer målgruppen, ligger ferdig i en skuff. Noen må gjøre denne ikke-teknologiske jobben. Økonomer er gode til slikt.
Hauglis fire K
Haugli oppsummerte talen med søkelys på betydningen av kapital, kunnskap, kunstig intelligens, og klima. Hans håp var at vi evner å omsette løsninger for dette til nye og nyttige invensjoner som blir nyttiggjort.
En lissepasning til meg var hans bønn om at universiteter og høyskoler må få til «en raskere overgang fra forskning til faktura». Forskningsbaserte invensjoner og beslutninger er sentralt for vellykket omstilling.
Det er som kjent ikke det som har tatt oss til hvor vi er i dag som nødvendigvis er det som vil ta oss dit hvor vi trenger å være i fremtiden. Denne erkjennelsen er Hauglis, Innovasjon Norges, og Norges vippepunkt.
