Synspunkt | Tor W. Andreassen: Batteriproduksjon i Norge vil ikke være noen eksportsuksess

Tor W. Andreassen er professor og tilknyttet DIG-senteret ved Norges Handelshøyskole i Bergen.

Lyst til å sende oss et innlegg? Mailadressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: Markedet for batteriproduksjon er forførende. I 2022 ble det solgt 66 millioner biler i verden. I fremtiden vil «alle» biler være elektriske. Elbiler skal ha batteri. Ergo trenger en blomstrende bilindustri tilgang på store mengder batterier.

Enormt behov for billig strøm

I Norge er tre batterifabrikker under planlegging og bygging. To, Morrow i Arendal og Freyr i Mo i Rana, skal produsere og konkurrere på konvensjonelle batterier. Den tredje, Beyonder, skal bygge en gigafabrikk for å lage spesielle batterier som har elementer av superkondensatorer og som kan tilby ekstrem rask lading og utlading.

Felles for de tre prosjektene er at de vil trenge tilgang på mye, billig, og sikker strøm, i tillegg til kompetent arbeidskraft. Da kan det være på sin plass å minne om at de ansatte jobber andre steder i dag, har liten eller ingen erfaring med effektiv batteriproduksjon, at billig strøm ikke finnes lengre, og at strømmen vil utgjøre et sted mellom 4 og 5 prosent av de totale produksjonskostnadene.

Tre utfordringer

Det som virkelig betyr noe, er kostnadene til batterimaterialer. For norsk batteriproduksjon skaper dette tre utfordringer.  

For det første vil veksten i el-bil-markedet fremover være i Europa, Asia og USA. Da vil kostnadene med å transportere store og tunge batteripakker til markedene være krevende.

«Batterifabrikker i høykostlandet Norge vil sannsynligvis møte samme skjebne som solcellepanel-fabrikker (REC), TV-fabrikker (Tandberg), og bilproduksjon (Think) – alle er gode minner på Teknisk museum.»

Sør-Korea (26 prosent markedsandel), Japan (10 prosent markedsandel) og Kina (56 prosent markedsandel) har allerede gigantfabrikker for batteriproduksjon. I tillegg har USA innført The Inflation Reduction Act som blant annet vil gi betydelige subsidier til produsenter av grønn teknologi som etablerer produksjonen i USA.

For det andre er produksjonen betinget av tilgang på store volum av knappe innsatsvarer – som for eksempel nikkel og litium. Den må dessuten skje i stor skala, med kostbart produksjonsutstyr, for å kunne produsere effektivt el-bil-batterier av høy kvalitet.

For det tredje skal de ferdigproduserte batteriene selges i et nesten rent business-to-business-marked med lav eller ingen merkelojalitet eller ettersalgsinntekter. 

Alt peker mot Kina

Mye tyder på at batteriproduksjon vil være et rotterace om markedsandeler og volum av generiske batterier, for å få de lavest mulig produksjonskostnadene. Prispresset vil være merkbart. Skala, kapital og kostnader: alt peker mot Kina hvor man innen 2027 antar at nesten 70 prosent av produksjonen vil skje.

Når i tillegg de fleste delene og metallene som inngår i et batteri – som litium, elektrolytter, separatorer, katoder og anoder – i hovedsak er laget i Kina, sier det seg selv at en norsk satsing er vanskelig. 

Batterifabrikker i høykostlandet Norge vil sannsynligvis møte samme skjebne som solcellepanel-fabrikker (REC), TV-fabrikker (Tandberg), og bilproduksjon (Think) – alle er gode minner på Teknisk museum.   

• Les også: Andreassen, Helland og Wiksnes: Fremtiden er digitale eksporttjenester