Sykepleier på jobb

Det går fram av Kantars helsepolitiske barometer at flere i Norge nå tviler på at det offentlige helsevesenet vil være i stand til å dekke samfunnets fremtidige behov for helse- og omsorgstjenester, uten hjelp fra private helseaktører, skriver Anne-Cecilie Kaltenborn. Foto: Heiko Junge | NTB

Synspunkt | Øystein Blymke: Ditt menneskesyn – viktigere enn strategiplaner i omsorgs- og eldrepolitikken

Publisert: 9. februar 2023 kl 08.34
Oppdatert: 9. februar 2023 kl 08.34

­Øystein Blymke er statsviter og skribent.

Lyst til å sende oss et innlegg? Mailadressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

 

SYNSPUNKT: I den noe opprivende politiske debatten som pågår for tiden, om vår omsorgs- og eldrepolitikk spilles det på følelser. Samtidig er det også ekte følelser med i spillet.

Venstresiden i norsk politikk virker å ha stor tro på at et godt menneskesyn best utvikles gjennom en kollektiv ideologisk påvirkning av våre forestillinger om «det gode liv» – solidaritetslinja.

Høyresiden i norsk politikk derimot, synes å ha noe større tro på, at et godt menneskesyn best kan utvikles gjennom individet. Det vil si, gjennom individets egne følelser om hva «det gode liv», ofte båret fram av verdier, hentet fra vår kristne kulturarv.

Menneskesyn som tema

Saken fortsetter under annonsen

I helse-, omsorgs- og eldrepolitikken betyr ditt menneskesyn mye. Antakelig like mye som strategiplaner, bemanningsnormer, og lønns- og kompetanseplaner.

Likevel diskuteres menneskesynet sjeldent på den politiske arena. Slike debatter blir fort for følelsesladede, for private, for påtrengende og intime.

Det måtte derfor en folkekjær skuespiller til for å bringe menneskesynet inn som tema i den politiske debatt om vår omsorgs- og eldrepolitikk.

Strategiplaner og empati

Da ble «debatten» med ett løftet opp til NRKs mest populære og severdige program. Og da hørte vi for første gang på lenge, lenge, at ord som strategiplaner og stortingsmeldinger bli supplert med ord som empati, medmenneskelighet, ja, til og med ord som nestekjærlighet ble nevnt en og annen gang.

Rart egentlig, at det skal sitte så langt inne for politikere, å snakke om menneskesyn, empati og nestekjærlighet når det gjelder omsorgen for gamle og syke.

Eller er det det?

Saken fortsetter under annonsen

«Den kritiske faktor i helsepersonellpolitikken er å sikre tilstrekkelig tilgang på fagfolk med faglig og menneskelig kompetanse og en nysgjerrighet.. (..)», skriver Jan Grund og Kristian Fanghol her i spalten «Synspunkt» 30. januar. Godt sagt!

Behov for menneskelighet

Særlig er bruken av begrepet «menneskelig» det lyder både betimelig og dekkende for hva vi trenger mest i eldreomsorgen. Men, slik menneskelighet kan man dessverre ikke utrede seg fram til. Verken i helsepolitiske strategiplaner, eller gjennom de mange «grep» politikerne sier de stadig tar, i eldrepolitikken.

Grund og Fanghol skriver også at en «felles virkelighetsforståelse» mellom ulike aktører i helse- og omsorgspolitikken er nødvendig for å få til noe. Enig.

For eksempel bør politikerne våre være enige om hva en effektiv eldreomsorg innebærer. Fram til nå er de ikke engang enige om hva som er kostnadseffektivt og hva som er formålseffektivt.

Effektivitet som en mulighet

Effektivitet i eldreomsorgen må ikke bli sett på som et skjellsord. Det må oppleves av partene som en mulighet til en bedre og mer human pleie der den pleietrengende føler seg verdsatt og pleieren føler at hans/hennes innsats blir belønnet godt nok.

Belønnet, både med anerkjennende ord fra arbeidsgiver/politikerne, og belønnet med pekuniære belønningssystemer, som viser at samfunnet verdsetter en omsorgsarbeider i førstelinjen minst like høyt som sine egne helse- og omsorgsbyråkrater, med eller uten mastergrad.

Saken fortsetter under annonsen