Ledelse og x-faktor

Relasjonsledelse, transformasjonsledelse, selvledelse, verdibasert ledelse, superledelse, involverende ledelse – noen nevnt, veldig mange glemt, skriver Marit Sagen Åstvedt. Illustrasjonsfoto: Smile Studio AP | iStock Photos

Synspunkt | Marit Sagen Åstvedt: Alt nytt er ikke rett, og alt gammelt ikke slett

Publisert: 3. august 2023 kl 08.37
Oppdatert: 3. august 2023 kl 11.42

­Marit Sagen Åstvedt er cand. philol. fra Universitetet i Bergen (UiB). Hun har arbeidet i finansnæringen mesteparten av sin yrkeskarriere. For tiden jobber hun frilans med kommunikasjon og innholdsproduksjon.

Lyst til å sende oss et innlegg? Epost-adressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

 

SYNSPUNKT: Lederrollen er myteomspunnet, og det knytter seg en hel industri til fagfeltet: forskning, utdannelser, kursvirksomhet, konsulenttjenester, undersøkelser, bøker, tidsskrifter, tester og kåringer.

Et enkelt Google-søk gir over 40 millioner treff på «ledelse». Snevrer vi det inn til «lederutvikling», blir resultatet vel 200.000.   

Ledere har de siste 30 til 40 årene vært utsatt for en tsunami av impulser. Den som har vært med en stund, kjenner alle overskriftene:

  • Vær leder, ikke sjef eller administrator.
  • Riv pyramidene!
  • Best når det gjelder.
  • Only the sky’s the limit. (Read this book, and change your life now).  
Saken fortsetter under annonsen

Store hårete mål.  Empowerment. Strategisk blikk. Bedriftskultur. Kjerneverdier. Spill hverandre gode. Empati. Leadership by heart. Agile organisasjoner.

Et hav av ledelsesteorier

Bølgene, som har slått inn over arbeidslivet, har vært like forutsigbare som havets dønninger: Sensitivitetstrening, kunnskapsledelse, situasjonsbestemt ledelse, målstyring, NPM, relasjonsledelse, transformasjonsledelse, management by walking around, selvledelse, verdibasert ledelse, superledelse, involverende ledelse – noen nevnt, veldig mange glemt.

Den strie strømmen av avløsere til slike begreper er mer enn nok til å gi fortsatt, muligens evig, liv til en hel industri.

Inspirasjonskildene befinner seg langs hele skalaen av menneskelig aktivitet. Antikkens helter, krigsteoretikere, pensjonerte idrettsstjerner, polfarere og fordums storheter fra mange samfunnsområder – alle har sin skjerv å bidra med.

Kunnskap som står seg?

Mot dette bakteppet gjør vi klokt i å merke oss at det på de fleste områder er langt mellom evige sannheter. Tenk bare på næringslivets store guru på 80-tallet, George Kenning. Hans 31 regler, kjent som Praxes, utløste et engasjement helt utenom det vanlige, og noen mener at begrepet profesjonell ledelse har sitt utspring i regel nummer 3:

Saken fortsetter under annonsen

«Faglig dyktighet er ingen lederkvalitet. En leder kan som leder lede hva som helst.»

Mange vil hevde at det er en sannhet med modifikasjoner.

Når det gjelder regel nr. 28, går de fleste enda stillere i dørene, for den lyder slik: «De som ikke er ledere, har bare ansvar for å følge ordre.»

I dagens samfunn er det langt fra gangbar mynt.

Ordtak som kilde til lederklokskap

Hva med å tillate seg et skråblikk og rette oppmerksomheten mot en lite påaktet kilde til lederklokskap  ordtakene våre?  

Så vidt vites, er disse hittil ikke omtalt i faglitteraturen. Det finnes ordtak for nesten alle situasjoner i livet. Disse inngår i den kollektive erfaringen som overleveres til nye generasjoner i form av visdomsord, metaforer, spissformuleringer og fyndord av ulike typer. 

Saken fortsetter under annonsen

Mange av dem har betydelig relevans for ledergjerningen, for eksempel dette: «Bok alene gjør ingen klok, sa kjerringa. Hun svidde grøten med nesen i kokeboken» [1]

Kan ordtakene være et alternativ til mer ledelseslitteratur?  

La oss teste tanken på tre sentrale temaer i arbeidslivet:

Innovasjon og endring

Det er lederes ansvar å tolke utviklingen i samfunnet og i egen bransje.  De forventes å ha innsikt i forretningsmodeller, teknologi, markeder, kunde- og konkurrentadferd – og selvsagt mennesker, arbeidsprosesser og organisasjon. Svikter den, blir bedriften ikke med til fremtiden.

Oppgaven er stor og krevende, men det er trøst å finne.

Når du strever og møter motstand, så husk at: «Alle nye ideer begynner med en som tar feil, mens resten har rett.»

Saken fortsetter under annonsen

Minn deg selv om at «det er mange kloke på land når det skjer en ulykke på sjøen». Synes du at du at det røyner på, så vit at «man kan ikke både varme baken og skuffe kull».

Finner du oppgaven vanskelig, så tenk at det er «bedre å renne hodet mot veggen enn aldri å prøve det».

Glem heller ikke at «fort og godt følges sjelden ad». (Fallgruven er selvfølgelig at «tenker man for mye på neste skritt, kan man bli stående på ett bein resten av livet.»

Relasjoner

Lederens forhold til medarbeiderne omtales gjerne i svulstige vendinger. Noen kravspesifikasjoner er utformet slik at vi kan lure på om det finnes folk som kan matche dem.  Mer nøkternt uttrykt kan vi si at ledere er avhengige av tillitsfulle relasjoner og god kommunikasjon med organisasjon, styre og andre interessenter.  Folkevisdommen tilbyr også her et greit veikart å støtte seg til.

Ha som utgangspunkt at «det uoppgjorte som du legger bak deg, finner du igjen foran deg.»

Ta alltid hensyn til grunnleggende psykologisk innsikt: «Man fanger flere fluer med en dråpe honning enn med en tønne eddik» eller «en enkel oppmuntring er en nøkkel som passer til alle slags låser.»

Saken fortsetter under annonsen

Undervurdér aldri menneskers potensial, for «hvem setter kråka på gjerdet om ikke dens egne vinger?»  

Sist, men ikke minst: Forholdet mellom leder og medarbeider er asymmetrisk – lederen har makt. Derfor: «Vær vennlig mot dem du møter, kanskje møter du dem igjen på hjemveien.»

Dra også nytte av denne viktige leveregelen: «Gap ikke så høyt at du forkjøler hjertet.»

Selvinnsikt

Alle har behov for et realistisk bilde av sine sterke og mindre sterke sider. Lederes behov er antakelig større enn andres.

Det at de har makt, påvirker samhandlingen med og tilbakemeldingen fra omgivelsene, og mange får derfor ikke tilstrekkelig korrektiv. Dessuten: Selvinnsikt er en viktig byggestein i den ydmykheten enhver leder bør bygge sitt arbeid på.

Også her har den kollektive erfaringen mye å by på: «Vi ser bedre andres feil. Våre egne står skrevet på ryggen.»

Eller litt skarpere uttrykt: «Når man er ute for å finne feil, skal man ikke bruke kikkert, men speil.»

Og glem heller ikke advarselen: «Alle revepelser havner til sist hos buntmakeren.»

Ledelse – ikke ett enkelt svar

Jeg antar at noen allerede har tenkt den innlysende tanken: Ledelse gjennom ordtak er en ledig nisje i konsulentmarkedet. Det skal godt gjøres å finne et enkelt svar på hva ledelse egentlig er, så fremtidsutsiktene er lyse. Markedet vil sannsynligvis bestå.  

For egen del føyer jeg til Franklin D. Roosevelts lederlov slik den siteres av Gudmund Hernes: «Gjør det du kan, med det du har, der du er.» [2] 


[1] Alle ordtak er hentet fra Brikt Jensen (red.): Ordspråkleksikon, Chr. Schibsteds Forlag A/S, Oslo 1996
[2] Kilde: Gudmund Hernes: Nye hvorfor alt går galt. Universitetsforlaget 1995