Synspunkt | Lars Esholdt: Påskeski og konkurransesituasjoner

­Lars Esholdt er hodejeger og eier av Esholdt Excecutive Search i Oslo.

Lyst til å sende oss et innlegg? E-post-adressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: Det er nesten unødvendig å skrive, men vi lever i en kaotisk verden som byr på minimalt med forutsigbare rammer. Det er ikke lenger tilstrekkelig å se seg over skulderen, det kreves at man er grunnleggende innovativ og ofte grensesprengende sådan.

Utenfor den klassiske løypa

I fremtiden som i dag vil skiløpere, i overført betydning, ikke nøye seg med å følge strømmen av andre skiløpere nedover den preparerte løypa. Noen vil kjøre «off-piste» for å vinne tid og teste seg selv.

Men det finnes en risiko ved off-piste-kjøring. Terrenget er ukjent, det finnes trær og lumske hindringer, og kanskje må skiene skiftes ut, smøringen korrigeres og fysikken bedres. Det kan være ualminnelig anstrengende å kjøre utenfor den klassiske løypa.

Med min danske bakgrunn har jeg ufrivillig opplevd dette noen ganger. Og kanskje er man slett ikke alene her. Da går det ikke an, utelukkende å konsentrere seg om egen kjøring. I tillegg må man holde et våkent øye med sine medkjørere.

Off-piste-teamet

Når mørket faller på, velger man kanskje å slå følge med to eller tre andre for å få bedre lys, oversikt og for sammen å ha mulighet til å diskutere ruten. Teamet velges ut på bakgrunn av rent tekniske ferdigheter, umiddelbar kjemi og geografisk nærhet.

Ved dagslys kan teamet likevel brytes opp, og det er slett ikke sikkert at man velger å ha samme ledsager eller ledsagere neste natt, da man kan ønske å prøve ut andre og bedre kombinasjoner. Lærekurven for off-piste-teamet vil stige dramatisk – sammenliknet med de mer tradisjonelle som pryder den klassiske veien ned fra fjellet.

«I disse landskaper er det ikke bare en fordel, men høyst nødvendig å ha noen mennesker på laget som er i stand til å improvisere og som i tillegg er gode kartlesere.»

De dårligste skiløperne vil trolig aldri begi seg utenfor allfarvei – men vil så smått begynne å overveie en annen idrett med mindre de utelukkende står på ski for moro skyld eller for å teste dyre julegaver. Få kan imidlertid tillate seg slik luksus i næringslivet.

Feil-lest kartet?

Samtidig er det også blitt observert utøvere som til de grader har feil-lest kartet. Dette kan til tider få dramatiske konsekvenser for den enkelte utøverens helse og lagets prestasjon. De overvurderer sine egne evner og stoler i for stor grad på utstyret eller på seg selv.

Den klassiske utøver kan så i feiende stil hilse på den overmodige med en ofte litt arrogant hilsen hvor det står skrevet i pannen «jeg tenkte det nok».

«Som oftest kan man lære å lese et kart, men den indre drivkraften, vitensbegjæret, nysgjerrigheten og engasjementet er mer sjelden vare.»

Det er imidlertid sjelden at skisporten har utviklet seg nevneverdig ved denne tenkingen. Noen kjører galt, men mange lærer av dem og bedrer dermed prestasjonene til dem som følger etter. Takk for det.

De som kan utfordre

Behovet for å få fatt i kandidater, som kan utfordre og som tør, har vokst. Ingen kjenner morgendagen. I disse landskaper er det ikke bare en fordel, men høyst nødvendig å ha noen mennesker på laget som er i stand til å improvisere og som i tillegg er gode kartlesere. Kombinasjonen er nødvendig.

Som oftest kan man lære å lese et kart, men den indre drivkraften, vitensbegjæret, nysgjerrigheten og engasjementet er mer sjelden vare.

Mange bedrifter har fremdeles meget homogene ledelsesgrupper. Mangfold i det totale teamet er fremdeles en virkelighet som eierne er opptatt av og som ledelsesteamene må implementere. Vi må til stadighet finne nye veier ned fra fjellet, i bedrifts-Norge og i livet generelt.

God påske, dere!